En opplyst verden trenger anonyme kilder

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

I publiseringene av innlegget «–Ansatte gir uttrykk for at ytringsklimaet er blitt trangere» i Bok & bibliotek har redaktøren fått kritikk for å publisere et anonymt innlegg, en tekst som løfter noen viktige moment fra en ansatt i bibliotek.

Gjennom mange år i yrkeslivet har jeg selv fått historier der personer utrykker bekymring og frykt for å si i fra om vanskelige forhold. Dette er enkeltstående fortellinger og bærer ikke i seg empirisk tynge i akademisk forstand. Det er hverdagsmenneskenes historie. Om frykten er reel, er noen ganger uklart, men effekten av å oppleve bekymring skaper en engstelse som hindrer den enkelte i å si ifra.

Åpner ytringsrommet

Når redaktøren publiserer teksten til varsleren/NN, er dette med å åpne ytringsrommet. Jeg er uenig i Tinnestads kritikk om at en åpen og opplyst samtale krever at folk står frem. Jeg er selv tilhenger av at det skal være sedvane at påstander har kjent avsender. Allikevel må det anerkjennes at man mister noen relevante stemmer dersom identifisering alltid kreves.

Nå vet vi om NNs bekymring for økende avstand mellom ansatte og ledelsen ved sin arbeidsplass. Personen etterlyser rom for løpende dialog, faglig uenighet og korrigering. Ikke minst løftes problemstillingen om at den ansatte har plikt til å forsvare demokratiet utad, men selv ikke opplever at det praktiseres innad.

Hvem er vi?

Svaret fra ledelsen ved biblioteksjef Merete Lie er kanskje som forventet; at det er et skille mellom biblioteket som demokratisk arena og biblioteket som arbeidsplass. Men bibliotekansatte lever ikke separate liv fra andre i samfunnet. Vi er også selvstendige og tenkende vesen. Vi vil ikke være statister på vår egen arbeidsplass, men en kompetent og dynamisk kraft.

Videre viser Lie til bibliotekets samfunnsoppdrag. Ansatte skal legge til rette for åpne, trygge og kunnskapsbaserte arenaer der ulike stemmer kan komme til uttrykk. På en side er vi der for å skape arenaer som kan utvide horisonter og refleksjoner. Samtidig forventes det at vi selv skal være nøytrale og passive.

Hvem er vi som institusjon? Hvem er vi som mennesker som aktivt utøver et mandat og samtidig er borgere i samfunnet? Fremtidens bibliotek bærer forhåpentligvis i seg åpne og deltakende prosesser for de ansatte der vi kan definere spor som tråkkes opp. Vi trenger å utfordre og problematisere hvem vi er i møte med hverandre og våre lånere.

Av samvittighet

Det finnes mange eksempler på at enkeltmennesker har rokket ved vår måte å se verden på ved å si fra anonymt, ofte av samvittighetsgrunner. Innlegget til NN kan bli starten på en bevegelse i vår bibliotekverden. Jeg tør tro at NN også har en samvittighet og ikke minst et ønske om å bli hørt, respektert og møtt med handling.

Det er viktig med de store avsløringene, men også med de små innleggene om hva som rører seg i en ansatts tenkning og opplevelse av arbeidshverdagen.