Biblioteksentralen brukte store summer på å kjempe mot innsyn

Etter konkursen i Norsk bibliotektransport (NBT) forsøker boet nå å få oversikt – og Nor-log jobber med å få orden på boktransporten igjen. I bakgrunnen pågår også en ESA-sak som startet med en klage fra en konkurrent i fjor.

Vi kan nå fortelle om en oppsiktsvekkende dragkamp om innsynsregler i forbindelse med klagesaken. Den involverer både Stortinget og advokater med honorar på over 8000 kroner timen, og kan på sikt ha økonomiske konsekvenser for Biblioteksentralens andelseiere – i all hovedsak norske kommuner og fylkeskommuner.

Konkursen i NBT kom etter en periode med kraftig og rask vekst. I tillegg til å utvide bilparken og anlegge terminaler med ambisjoner om å bli et fullskala logistikkselskap engasjerte Biblioteksentralens datterselskap seg i tomteopsjoner og finansforvaltning.

Da pengeproblemene kom til overflaten, trådte morselskapet til med rentefrie lån. I tillegg utstedte selskapet en slags privatobligasjoner med «folkefinansiering» der privatpersoner kjøpte verdipapirer med 12,5 prosent rente. Saken vakte oppsikt da den ble omtalt i Dagens Næringsliv i fjor.

Klaget inn til ESA av konkurrent

Veksten i NBT var rask og kom overraskende på konkurrenter, som lurte hvorfor denne nykommeren kunne tilby avtaler til gunstigere vilkår enn andre i bransjen.

– Vår mistanke var at Biblioteksentralen brukte overskudd fra offentlig finansierte avtaler eller direkte overføringer til å subsidiere NBT – stikk i strid med BS sine vedtekter. Innsynet bekreftet dessverre mistanken, men like ille var fraværet av god eierstyring, sier Gustav Jebsen, administrerende direktør i 360 Logistics, til Bok & bibliotek.

NBT hadde fått rentefritt lån fra morselskapet Biblioteksentralen (BS), som er et samvirke eid av norske kommuner og fylkeskommuner. Konkurrenten i 360 Logistics mente det kunne være snakk om et brudd med reglene om konkurransevridende subsidier, og de klaget derfor NBT inn for ESA for brudd på bestemmelsene om statsstøtte. Saken er ikke ferdigbehandlet.

Stortinget opphevet skattefritak midt i innsynskampen

Underveis ville de ha innsyn i detaljer om prosessen. 360 Logistics mente NBT og BS var omfattet av reglene i offentleglova, som et offentlig eid foretak. Men de fikk avslag. Dermed klaget de saken inn for Statsforvalteren og la til et argument om at Biblioteksentralen ikke driver i konkurranse «på lik linje med andre», som er et hensyn i innsynslovverket. BS nøt nemlig godt av fritak fra å betale skatt, på linje med blant andre Norsk Tipping.

Den 28. juni i fjor konkluderte Statsforvalteren med at Biblioteksentralen er omfattet av innsynsreglene i offentleglova. De ble pålagt å utlevere dokumenter til konkurrentene i 360 Logistics.

Men Biblioteksentralen mente de ikke behøver å være åpne om virksomheten sin, og fortsatte å kjempe mot å være omfattet av offentleglova. De engasjerte advokater fra Thommessen, som også bisto i saken om ESA-klagen.

Fakturaene ble mange og dyre

Jebsen i 360 Logistics har blant annet begjært innsyn i fakturaene fra advokatfirmaet Thommessen angående innsynssaken.

De første syv fakturaer er på 554 456 kroner til sammen. Timeprisene har vært opptil 8325 kroner. Men dette gjelder kun for den første delen av innsynskampen. Etter dette er det bom stopp.

Thommessens engasjement bærer nemlig frukter.

«Verksemda til Biblioteksentralen har endra seg betydeleg sidan 1958 og til i dag. Den opphavlege grunngjevinga for skattefritaket etter skatteloven § 2-30 gjer seg ikkje lenger gjeldande», heter det i en innstilling fra finanskomiteen på Stortinget fra mai i fjor.

Ba om å få betale skatt

Etter innstilling fra Finanskomiteen vedtok Stortinget på høsten i fjor en endring i skatteloven som fjernet Biblioteksentralens unntak fra å betale skatt. Initiativet kom fra Biblioteksentralen selv, og begrunnelsen var at selskapet nå genererer en del inntekter fra annen virksomhet som ikke var en del av vurderingen den gangen skattefritaket ble gitt.

Biblioteksentralen nektet nå å innfri flere innsynskrav og sendte de neste henvendelsene rett videre til Statsforvalteren igjen for ny behandling.

Denne gangen vant de frem. Etter stortingsvedtaket om skatten viste Statsforvalteren forståelse for at innsynsreglene ikke gjelder lenger. 

Resultatet for eierne, norske kommuner og fylkeskommuner, er at BS ikke lenger kan pløye alt overskudd tilbake til bibliotekvirksomhet. Nå må de skatte av det først.

De siste årene har Biblioteksentralen tapt penger, så her ville en skatteplikt ikke påvirket eierkommunene. Men fremover i tid, i år der andelslaget tjener godt, skal staten altså ha en del av pengene før overskuddet kan fordeles.

– Opplysninger av konkurransesensitiv art

Biblioteksentralen forsvarer advokatutgiftene.

– Vi har behov for å kunne kjøpe juridiske tjenester, det gjelder i en rekke saker hvor vi er opptatt av å handle korrekt. Juristene hos Thommessen har vi brukt i flere vanskelige og eller uavklarte saker; offentleglova, NBT-rekonstruksjonen og i forbindelse med ESA-saken, der Biblioteksentralen er klagd inn for det klageren mener er ulovlig statsstøtte, noe vi ikke er enig i. Da er det naturlig å hente inn juridisk hjelp, og det koster. Vi har ikke «in-house» jurister slik som for eksempel kommunene har, eller store norske og utenlandske selskap, svarer konstituert administrerende direktør Terje Eid-Hviding.

Han sier han ikke på dette tidspunktet kan svare på hvor mye mer de betalte for hjelp med innsynskravene i månedene etter det første fakturainnsynet i mai i fjor. Men Thommessen har fortsatt å være advokathjelp for BS i perioden etterpå.

– Hvorfor var det så viktig for dere å få slått fast at dere ikke må følge innsynsreglene, selv om dere har offentlige eiere i samvirket deres?

– Aktivitetene i kommunale aksjeselskap og samvirkeforetak er som hovedregel ikke omfattet av offentleglova, svarer han og legger til:

– Biblioteksentralen selger tjenester vi utvikler selv, og varer vi forhandler, som bøker, og deltar i anbudskonkurranser på lik linje med andre kommersielle virksomheter. Dette gjelder for eksempel bibliotekenes medieanbud. Vi har med andre ord opplysninger av konkurransesensitiv art som ikke skal deles med konkurrenter. Derfor har det vært viktig for oss, og vi er opptatt av at vår virksomhet skal være på trygg grunn, derav også behov for konsultasjoner med juridisk kompetanse, svarer Eid-Hviding. 

Presseforbundet kritiske

Norske journalister er ivrige brukere av innsynsretten, som 360 Logistics har benyttet i sin strid med Biblioteksentralen. Saken har påkalt oppmerksomhet også utenfor logistikkbransjen.

Det ene som gjør saken spesiell, er måten endringen i status med skattefritak brukes på i argumentasjonen. Men det skal gjøres en helhetsvurdering i tilfeller med offentlig eide selskaper som er i en konkurransesituasjon.

Det andre gjelder spørsmålet om tilbakevirkende kraft for allerede innsendte innsynskrav, som ble avskåret.

Her mener jurist Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund at statsforvalteren er på litt tynn is. Lovforarbeidene sier ikke noe om et slikt tilfelle, og Meldalen tolker saken annerledes.

Han mener lovgiver hadde en klar intensjon om at utskilling av virksomheter i private selskaper ikke skulle føre til mindre innsyn.

«Tolkningen som statsforvalteren legger til grunn, at innsynsretten i eldre dokumenter opphører, vil være i strid med denne intensjonen. Tolkningen er også i strid med formålet med offentleglova, og en undergraving av innsynsretten», skriver han i en vurdering.

Og videre: «Det er videre ikke veldig inngripende for selskapet å måtte behandle innsynskrav i ting fra perioden hvor de visste at de var omfattet av loven.»

Men slik saken står nå, er ikke statsforvalterens vedtak påklaget. Det betyr at ingen pålegger Biblioteksentralen å utlevere resten av fakturaene fra Thommessen og andre dokumenter fra innsynskravene som ble avskåret.

[Faktaboks]