Guri Melby: – Frykter liknende kutt andre steder

I Bok & bibliotek 1-2026 fortalte vi om Haukeland universitetssjukehus i Bergen som er vedtatt nedlagt. I april gikk rullegardinen ned for biblioteket på et av landets største sykehus. Nedleggingen skal opp på styremøtet i Helse Bergen HF i morgen 7. mai med overskriften «Orientering om engasjement knytt til nedlegging av Pasientbiblioteket».

Flere organisasjoner, som Creo og Norsk bibliotekforening, har reagert sterkt på nedleggingen.

Det har også bergensere i hopetall. En kampanje på underskrift.no har samlet over 2300 signaturer.

Argumentene er blant annet at biblioteket kan gi en tiltrengt virkelighetsflukt fra sykdom – litt mental medisin for innlagte og pårørende.

– Viktig lavterskeltilbud

En av de mer høylytte protestene kommer fra Øystein Lydvo som leder aksjonsgruppen Bevar pasientbiblioteket.

– Jeg er pårørende, og har det siste året vært veldig mye på Haukeland. Jeg har brukt pasientbiblioteket som frisone og ladestasjon for min egen del, og for å låne bøker til pasienten. Det har vært en fin plass for innlagte å gå, sier han.

– Jeg har jobbet som musikkterapeut innen psykisk helsevern i 25 år, og vet hvor viktig lavterskeltilbud er for pasientene, sier Lydvo.

Han mener det ikke er så mye å spare på nedleggelsen.

– Bibliotekarene fortsetter i Helse Bergen, så der er det ingenting å spare. Og internleien må uansett betales av en av sykehusets avdelinger. Da står vi igjen med utgifter til bøker, lisenser osv.

Krever svar fra Vestre

Nå er nedleggingen løftet opp i Stortinget. Denne uken leverte Guri Melby, partileder i Venstre, et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap):

«Hvordan mener statsråden at plikten etter folkebibliotekloven skal oppfylles når det etablerte pasientbiblioteket på Haukeland sykehus blir avviklet uten at et tilsvarende tilbud er på plass, og hvilke nasjonale føringer mener statsråden må gjelde i slike saker?»

– Kulturtilbud er gjerne det første som forsvinner når økonomien kniper. Samtidig er dette ofte blant de viktigste tilbudene man har. Svekkes retten til dette pasienttilbudet, frykter jeg at liknende kutt kan oppstå andre steder i Norge, skriver Melby i en epost til Bok & bibliotek.

LES OGSÅ

Bøkenes verden

Deltakelsen på en ulovlig aksjonskonsert for et pasientbibliotek, fikk meg til å virkelig kjenne på hvor livsviktige bøkene er for meg.

– Dette er et viktig lovpålagt tilbud, som pasientene ved Haukeland sykehus nå har mistet. For pasienter som må ligge på sykehuset over lengre tid, er biblioteket spesielt viktig. For mange er biblioteket også en samlingsplass der man kan komme seg bort fra sykdommen en liten stund, sier Melby.

– En feilvurdering

– Er nedleggingen en feilvurdering?

– Ja. Det er en liten sak økonomisk, men en stor sak for den enkelte. Ikke alle har mulighet til å bevege seg ut av sykehuset, svarer Melby.

– Sykehusets primæroppgave er å behandle pasienter. Er det ikke da riktig å prioritere å bruke penger på dette?

– Å ivareta pasienter handler om mer enn kun å behandle gitt sykdom eller skade. Det er å sørge for at de har det bra, og får et godt opphold. Biblioteket er en liten del av et fullverdig pasienttilbud.

– Mener du at sykehuset har gjort noe kritikkverdig i forbindelse med nedleggelsen?

– Det mest kritikkverdige er at pasienter ikke får det tilbudet de har krav på. Man burde sett på om det var andre muligheter for å opprettholde tilbudet.

I skrivende stund har helseminister Jan Christian Vestre ennå ikke besvart Melbys spørsmål. Fristen går ut på mandag.

– Kan ikke forsvares

Erik Vigander, kommunikasjonsdirektør ved Haukeland universitetssjukehus, understreker at ledelsen ikke er enig i at sykehuset har en plikt etter folkebibliotekloven til å opprettholde et pasientbibliotek.

– Vi har vurdert at et betjent pasientbibliotek med få utlån ikke kan forsvares når det må vurderes opp mot behovet for å løse de lovpålagte oppgavene i spesialisthelsetjenesten.

– At spørsmålet nå er tatt opp på stortingsnivå, har det noe å si for dere?

– Saken illustrerer hvor krevende det er å gjøre prioriteringer. Befolkningen og politikerne forventer god medisinsk behandling, korte ventetider, høy kvalitet og nye behandlingsmetoder, i tillegg til tilbud som bidrar til trivsel, mestring og gode opplevelser. Det er forståelig, men står ikke alltid i forhold til de ressursene som Melby og de andre på Stortinget stiller til disposisjon for sykehusene.

– Hvordan har reaksjonene vært?

– Engasjementet, som er drevet frem av enkeltpersoner i aksjonsgruppen, har vært stort. Det fremgår at de som har brukt biblioteket har hatt glede av tilbudet, og at det har store negative konsekvenser for dem at det nå ikke lenger skal være et betjent bibliotek i Sentralblokka, sier Vigander. 

– Ut til pasientene

På Haukeland har bøker, DVD-er og annet nå blitt levert ut til klinikker og avdelinger.

De 1,2 årsverkene som var knyttet til pasientbiblioteket blir værende i kommunikasjonsavdelingen, der de skal jobbe med andre oppgaver.

– Du har vært tydelig på at økonomi ikke alene er årsak til nedleggingen. Men hvis stillingene uansett blir værende, og en eller annen avdeling på sykehuset uansett må betale leie for arealet, da er det vel ikke mye å spare?

– Dette handler om overordnet prioritering av oppgaver og bruk av ressurser. Å legge ned biblioteket redder ikke sykehusøkonomien alene, men det bidrar i helheten og frigjør ressurser til lovpålagte oppgaver, sier Vigander. 

På sikt er tanken at det tidligere bibliotekarealet skal brukes til klinisk virksomhet. Enn så lenge vil området være et venteareal med noe tilgang til bøker, aviser og tidsskrifter – også utenom bibliotekets åpningstider.

– En kulturoase

– Jeg har forståelse for at det er tøffe prioriteringer. Men ledelsens argumenter holder ikke. Saken er ikke godt nok belyst i notatet til styret, sier Lydvo.

– At området er en frisone og ladestasjon, blir ikke nevnt i det hele tatt. Det samme gjelder regjeringens anbefalinger om å få unge bort fra skjerm, at man må lese mer bøker. Og erfaringspanelet i Helse Bergen, som ønsker å bevare biblioteket, ble ikke spurt om hva de mente. Det er ikke tatt med at vi har samlet inn over 2300 underskrifter, at sikkert 20 mediesaker stiller sykehuset i et dårlig lys.

– Skal sykehuset heller bruke penger på å låne ut bøker enn å gi medisinsk behandling?

– Det er vanskelig å svare ja eller nei på det. Litt av problemet er at de setter avdeling og budsjett opp mot hverandre. Den enkelte avdeling tør ikke kritisere andres sparetiltak. Men vedtaket er dårlig belyst.

– Pasientene vil uansett få tilgang til bøker, ute på avdelingene.

– På avdelingen der jeg ofte er, blir bøkene liggende hulter til bulter i en kasse. Ingen vedlikeholder eller oppdaterer utvalget. Litt av poenget med pasientbiblioteket er å komme seg ut av avdelingen og ned i det jeg kaller kulturoasen, og få tips fra bibliotekaren. 

Protestviser

Det var Øystein Lydvo som tok kontakt med Venstre-lederen. Musikeren Lydvo har også tatt i bruk et verktøy som er lite utbredt i 2026: Han har skrevet protestviser mot nedleggingen, gjerne rettet mot spesifikke personer i sykehusets ledelse, og skal fremføre disse på en minikonsert i forkant av sykehusets styremøte i morgen 7. mai.

– Ironisk nok fant jeg en bok om protestsangsjangeren, Sang som våpen, på pasientbiblioteket.

– Rulleporten er stengt, og biblioteket tømt. Er ikke slaget tapt?

– Nei, sier Øystein Lydvo. – Det går fortsatt an å snu!