ordskifte
Sensur av bøker
Om å forstå virkeligheter som skiller seg fra min egen
Kamilla Aslaksens innlegg Se forbi kulturkrigen, Bok & bibliotek! Fikk meg til å stoppe opp og tenke over min egen oppfatning av både litteratur og virkeligheten for øvrig. Og jeg fikk øvd meg på vertikal kildekritikk, en viktig ferdighet når man leser noe som setter sinnet og følelser i kok.
Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.
Jeg ble veldig perpleks da jeg leste kronikken til Aslaksen. Da Gender Queer i mars i år sist var i ordskiftet i Bok & bibliotek, blant annet i en kronikk av Siv Christine Bjørang Jørstad,
, gjorde jeg det eneste rett og leste boka selv. For meg ga den nyttig innsikt i aspekter av kjønnsidentitet som jeg ikke visste mye om, og det gjorde meg til en mer innbitt og opplyst alliert. Etter å ha lest Gender Queer trodde jeg at empatien min skulle la meg forstå alle virkeligheter som skiller seg fra min egen. Den gang ei.
Innlegget til Aslaksen var rystende å lese fordi jeg begynte å tvile på meg selv. Her presenterte en annen litteraturviter en tolkning av Gender Queer som ikke var forenlig med min egen på noe punkt, og som la frem en dyster historie som virket helt feil sammenlignet med det jeg husket fra min egen lesning. Igjen måtte jeg gjøre det eneste rette: lese boka igjen. Og selv etterpå kjenner jeg meg ikke igjen i Aslaksens fremstilling av Gender Queer.
Heldigvis er jeg godt skolert av OsloMet og har i tillegg gjennom jobben gjennomført et nettkurs i digital kildekritikk laget av flere fylkesbibliotek. Dette luktet agenda. Det neste rette å gjøre var å finne ut mer om Kamilla Aslaksen. Førsteinntrykket virket positivt; hun er forlegger og førsteamanuensis i litteratur. Respektabelt, det trumfer et par bachelorgrader. Deretter fant jeg en PFU-sak og en serie meningsytringer i Khrono fra 2023 (PFU-sak 23-137 – Christina Ellingsen, Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen mot Khrono, 8. mars: Kvinnelige akademikere og identitetskritisk kjønnsforskning, Når ytringsrommet kollapsar, Antitrans-aktivistene ønsker seg respekt fra norsk akademia. Det er det ingen grunn til å gi dem., Akademia kan ikke skygge unna «kjønnsidentitet»). Jeg skal ikke kommentere innholdet i noen av disse tekstene, men det er tydelig at Aslaksen offentlig har vært kritisk til den typen kjønnsidentitet som Maia Kobabe skriver om i Gender Queer.
For meg virker det derfor tydelig at Aslaksen har underliggende meninger som kan påvirke måten hun tolker Gender Queer på. Selv forsøker jeg å være åpen og støttende overfor personer med andre kjønnsidentiteter enn min egen, og det påvirker sikkert måten jeg leser Gender Queer på. Men jeg velger å være åpen og ærlig om det, både for dere og meg selv. Virkelighetsoppfatningen min er gjenopprettet, og jeg kan igjen ha tillit til at min egen tolkning av Gender Queer kan være riktig.
P.S.: Frem til i dag trodde jeg at alle mennesker som har felles referanserammer, nødvendigvis må dele noe av sin forståelse av verden. Jeg bør takke Aslaksen for at hun har fått meg til å forstå at det ikke alltid stemmer. Vi må i større grad tåle å være uenige med hverandre, og i større grad våge å teste om vi selv tar feil.
Bidra til ordskiftet!
Har du meninger eller refleksjoner rundt tematikken? Send et innlegg til post@bokogbibliotek.no.
