Hun skrev chick lit før sjangeren fantes

Jane Austen ble født 16. desember 1775. I England er jubileet blitt feiret gjennom hele året. Selv om det er 250 år siden forfatteren ble født, har ikke bøkene hennes gått ut av trykk siden 1833. 

Da hun skrev om Elizabeth Bennet i Stolthet og fordom (1813), var det revolusjonerende at den unge jenta motsatte seg morens ønske om å gifte seg med presten Mr. Collins. Ekteskap var først og fremst en forretningsavtale i 1800-tallets England, og en mann skulle velges etter størrelsen på bankkontoen fremfor personlighet og følelser.

Urban, gjenkjennelig og sjarmerende

Spol frem til 1995: Helen Fielding var en ung kulturjournalist som skrev en spalte i dagbokformat i avisen The Independent. Jeg-personen var en urban og singel kvinne i 30-årene som forsøkte å navigere karriere, kjærlighet, nevroser og et intenst forhold til selvhjelpsbøker.

Spalten var opprinnelig ment som et skråblikk på selvhjelpslitteraturen i en tid der tretti var den magiske alderen da kvinner burde ha giftet seg og fått barn. 

Fielding, som baserte spalten på hendelser i sitt eget singelliv, har innrømmet at hun følte seg uansvarlig som skrev om kalori-inntak og alkoholenheter mens kollegaene rapporterte om krigsforbrytelser i Tsjetsjenia. Men mange av Londons kvinnelige lesere elsket spalten. Kanskje fordi de også bar på et håp om å bli elsket for den man er, og ikke den man burde være. Akkurat som Bridget Jones. Endelig fikk de et forbilde som ikke var perfekt. 

Dette er en direkte arv fra Austen, som også skapte kvinnelige heltinner som både er feilbarlige og elskverdige, og som finner kjærlighet gjennom selvrespekt og vekst – ikke tilpasning. Fieldings spalte ble til fire bestselgende bøker, som senere har blitt til fire filmer. Den siste, Mad About the Boy, kom ut i februar i år.

Mr. Darcy – fra aristokrat til advokat

Mr. Darcy er den røde tråden Helen Fielding bruker som en høflig hilsen til Jane Austen, og som et tydelig signal om hvor hun har hentet sin inspirasjon. 

I Stolthet og fordom møter vi aristokraten Fitzwilliam Darcy, en stolt og reservert mann som etter hvert viser seg å ha både dybde og lojalitet. I Bridget Jones’ dagbok (1998) møter vi advokaten Mark Darcy, som er tydelig modellert etter Austens karakter. Begge mennene har sterk moralsk integritet, men fremstår i begynnelsen som sosialt usikre og akk, så kjedelige. Ingen av dem vekker heltinnens kjærlighet ved første blikk. Både Elizabeth Bennet og Bridget Jones må først få sannheten på bordet før følelsene kan få slippe til.

(Teksten fortsetter under bildene.)

I Austens roman skjer dette gjennom et velformulert og overraskende sårbart brev, der Mr. Darcy viser at han ikke er den snobbete egoisten Elizabeth har trodd, og at hennes store sjarmør, George Wickham, er alt annet enn en helt. Fielding speiler denne utviklingen i Bridgets trekantdrama, hvor ulven i fåreklær, Daniel Cleaver (i filmatiseringen spilt av Hugh Grant), først blir avslørt når Mark Darcy finner mot til å fortelle sannheten om ham. I begge fortellingene starter ikke kjærligheten som en stormende forelskelse, men som en gradvis erkjennelse av hvem den andre egentlig er – når fordommene faller.

Utskjelt sjanger

Da Bridget Jones’ dagbok ble utgitt i 2001, var ikke begrepet chick lit etablert. Fritt oversatt betyr det noe sånt som «jentelitteratur», og det var Helen Fielding som forløste sjangeren. I årene som fulgte har sjangeren ofte blitt kritisert for å falle i klisjéfellen, men dagboken til Bridget var alt annet. Den ga oss en kvinnelig protagonist som var sårbar, selvironisk og høyst menneskelig. Denne ærlige skildringen av en moderne kvinnes indre og ytre kaos, fortalt med humoristisk snert og et lett, muntlig språk, traff leserne. 

Kanskje kan man omtale Jane Austen som en slags tidlig pioner for chick lit? Hennes romaner handler også om kvinners drømmer, sosiale spill, selvstendighet og kjærlighet – alt pakket inn i en tidstypisk, men tidløs form.