Forfattervederlag kan hemme høytlesningen i bibliotekene

Solgunn Solli, forfatter og bibliotekar, startet ordskiftet på Bok365 med kronikken «La bibliotek lese fra bøker uten å betale». Bakgrunnen var en e-post fra Norsk Forfattersentrum der de informerte om at bibliotekene nå kan registrere oppdrag på deres nettsider og betale et vederlag på 300 kroner til forfatteren for høytlesning. Ordningen er frivillig og gjelder kun arrangementer for voksne. «Klasseromsregelen» gjelder fortsatt kortere utdrag og lesing for barnehager og skoler er gratis.

– Vil svekke formidlingen av samtidslitteratur

Ordningen kan bli en dødsmesse for formidlingen av samtidslitteraturen, advarer Solli. Siden mange biblioteker mangler midler, frykter hun at de vil prioritere annerledes, slutte med å formidle samtidslitteratur og heller fokusere på verk som er falt i det fri.

Leder av Forfattersentrum Ingvild Herzog og styreleder Ingar Johnsrud fremholder i sitt tilsvar at forfatter eller oversetter alltid må spørres om tillatelse til bruk, når lesing av verket er en sentral del av arrangementet: «Det står i åndsverkloven, og det er ubestridelig. Det er med andre ord ikke slik at vi har lansert en «300-kroners-regel», skriver de.

Solli skriver at Norsk Forfattersentrum bør opprette en liste over forfattere som frivillig tillater gratis bruk av deres bøker. Også Silje Ulstein, litteraturformidler og forfatter av blant annet Krypdyrmemoarer, erklærer i et innlegg at hun gjerne lar bibliotekene lese opp bøkene hennes gratis. 

Forslaget om en slik liste over forfattere avvises av Norsk Forfattersentrum: «Vår holdning er at ingen forfatter eller oversetter bør gi fra seg rettigheten til bruk av sitt eget verk til noen andre». De understreker i samme tekst at forfattere står fritt til å akseptere eller avslå betaling.

– Har ikke budsjett til å betale

På Tysvær bibliotek i Rogaland har de en arrangementsserie som heter «Litterært pusterom». Den blir ifølge nettsidene drevet etter Shared reading-metoden, høytlesing av en skjønnlitterær tekst og samtale om teksten etterpå. En leseleder står for høytlesingen.

– Leselederen er en som jobber frivillig for oss, og som velger ut et dikt og en novelle og leser den høyt. Dette er ikke fra bøker som ligger på utlånstoppen akkurat. Men det er litteratur som viser bredden i norsk samtidslitteratur, sier Lillian E. Rushfeldt, biblioteksjef ved Tysvær bibliotek.

– Vi har faktisk ikke budsjett for å drive arrangement i det hele tatt. Så hvis vi skulle betalt for «Litterært pusterom», måtte vi tatt det fra bokbudsjettet eller tatt betalt for å delta. Og vi ser på denne typen arrangementer som en del av den formidlingen vi skal gjøre for å skape leseglede og interesse for bøker og forfatterskap og la publikum oppdage ny litteratur, sier Rushfeldt.

Bibliotekarer er usikre

Ingvild Herzog i Norsk Forfattersentrum forteller at de ofte får henvendelser fra bibliotekarer:

‒ De lurer på hvordan de skal gå frem for å kompensere forfattere når de gjennomfører arrangementer. Særlig når det er litt uklart hvor stor del opplesningen er av arrangementet. Vår oppfatning er at bibliotekene veldig gjerne vil gjøre ting riktig, og at de vil at vi skal bekrefte at de har tolket reglene korrekt, sier hun.

Herzog legger til at de samme reglene gjelder hvis det er en oversatt bok, men da er det oversetteren som skal kontaktes og eventuelt honoreres.

– Det er viktig at alle er klar over at fra vår side handler denne ordningen om å hjelpe bibliotekene, ikke at forfatterne skal tyne ut mest mulig penger for bøkene sine. Vårt ønske er å gjøre det enklere for alle parter, sier hun.

Etterspør kollektiv avtale

Helene Voldner er leder i Norsk bibliotekforening og sier i en kommentar til Bok & bibliotek at både det å betale vederlag og avtale bruk er viktige og grunnleggende prinsipper. For bibliotekene er det viktig at åndsverksloven følges, påpeker hun.

– Men det må gjøres på en måte som gjør det mulig å gjennomføre. Det nye som Norsk Forfattersentrum foreslår, for det som loven definerer som «rimelig vederlag», er summen på 300 kroner. Dette er en mindre etablert standard enn en kanskje får inntrykk av i debatten. Det har heller ikke vært noen dialog med oss i forkant om dette, sier Voldner.

Bibliotekforeningen har fått henvendelser fra flere bibliotek som ønsker å følge loven, men som er usikre på hva som er riktig å gjøre framover, forteller hun.

– Vi mener at det bør komme på plass en kollektiv avtale.

Avtale på vei

Herzog i Norsk Forfattersentrum uttaler til Bok & bibliotek at det er uheldig at det ikke finnes en felles avtale for formidling på bibliotekfeltet. Kopinor har tatt initiativet til samtaler med Nasjonalbiblioteket i håp om å få til en avtale som dekker bibliotekenes behov og ivaretar forfatternes interesser.

Presseansvarlig ved Nasjonalbiblioteket bekrefter at de jobber med en løsning med Kopinor.

Voldner i Norsk bibliotekforening sier at de gjerne bidrar med sin kunnskap til en slik avtale.

– Nå sonderer vi mulighetene, og vi begynner med å etablere et felles kunnskapsgrunnlag om blant annet fremføring av verk i bibliotek. Så får vi se om og eventuelt hvordan dette kan bringe oss videre i løpet av høsten, sier Hege Munch Gundersen, administrerende direktør i Kopinor.

– Med en sentral avtale unngår både bibliotek og rettighetshavere mye administrasjon. Det ville også skape forutsigbarhet for bibliotekene ved at de ikke behøver å vurdere om de har midler igjen på budsjettet til en Strikk og lytt-kveld, fremhever Gundersen.