Store kutt i Haugesund

Som følge av store økonomiske innsparinger vil Haugesund folkebibliotek stenge klokka 15:00 de fleste hverdager i sommer. For å gjøre det mulig for barn og familier å hente Sommerles-premier etter arbeidstid, vil de fortsatt ha åpent 09:00–19:00 på torsdager. Det blir også helt stengt bibliotek to lørdager i juli. Meråpent-tilbudet vil foreløpig være tilgjengelig som i dag, skriver biblioteket i en pressemelding. 

– Dette er ikke noe vi ønsker å gjøre. Biblioteket brukes av svært mange mennesker hver eneste dag, og vi vet at reduserte åpningstider vil merkes for mange, sier biblioteksjef Siri Vikse.

Biblioteket hun leder er blitt noe av en motor i norsk bibliotekliv de siste årene, med stor aktivitet, satsinger av regional og nasjonal betydning, og nærmere 300 000 besøk i året. 

Kostbar helse og omsorg

1. oktober i fjor vedtok bystyret i Haugesund kutt som skal gi innsparinger på over 150 millioner kroner i økonomiplanperioden 2026–2029.

– Behovene innen helse, omsorg og barnevern er store og krevende, og kostnadene øker, sa kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen til Radio Haugaland 26. februar i år.

Alle sektorer må spare, også kultur, som ifølge kommunens økonomiplan står for 2,7 prosent av kommunens utgifter.

Resultatet for 2025 ble et svakt overskudd på 7,3 millioner kroner, tilsvarende 0,25 prosent av inntektene. Det er langt under kommunens eget måltall på 1,75 prosent, men langt bedre enn fryktet – tidligere i året var prognosen et underskudd på rundt 40 millioner. Forklaringen er først og fremst økte inntekter, skatt og statlige tilskudd ble 74,7 millioner høyere enn budsjettert, pluss noe høyere renteinntekter.

Uten de planlagte innsparingene lå kommunen an til å kunne gå med 59 millioner kroner i underskudd i år.

Kommunedirektør Ole Bernt Thorbjørnsen innrømmet i høst overfor Radio Haugaland at de ikke har lykkes med omstillingene som skulle redusere kostnadene, og har varslet stram økonomistyring og tydelige prioriteringer framover.

Verdien av et bibliotek

På senhøsten i fjor la Siri Vikse fram rapporten Verdien av et folkebibliotek for bystyret i Haugesund. Den inneholder beregninger som viser at en krone investert i bibliotek kan gi hele åtte kroner i gevinst, blant annet i form av bedre folkehelse, mindre ensomhet og nedgang i behov for kostbare omsorgstjenester. Bok & bibliotek har omtalt rapporten i en sak på side 32 i den nyeste utgaven.

Haugesund kommunes økonomiplan budsjetterer likevel flatt med 11,84 millioner i året til bibliotek fram til 2029.

Den eneste avdelingen i kulturenheten som får økning i budsjettet, er idrett, med 14,6 millioner i år (2025: 12,95 mill.) og 13,9 millioner hvert år i resten av perioden.

En fjerdedel mindre å rutte med

Ifølge pressemeldingen fra biblioteket er de pålagt et budsjettkutt på 900 000 kroner. Selv om dette tilsvarer rundt 7,8 prosent av totalbudsjettet, rammer kuttet i praksis driftsbudsjettet langt hardere. Lønnsutgiftene er i stor grad bundet opp i faste stillinger, og på kort sikt må derfor store deler av innsparingene tas fra den delen av budsjettet som går til drift og tilbud. 

– Når vi trekker fra lønnsmidler som ikke kan reduseres umiddelbart, betyr dette at rundt en fjerdedel av bibliotekets disponible driftsmidler forsvinner. Det får direkte konsekvenser for åpningstider, aktiviteter, arrangementer og hva vi har kapasitet til å tilby innbyggerne, sier Vikse. 

Biblioteket må også kutte kraftig i bokbudsjettet for å klare innsparingen. 

Flere kutt til høsten

Biblioteket varsler samtidig at sommerens reduksjoner bare er første steg i en større nedskalering av tilbudet. Publikum og ansatte kan forvente ytterligere reduksjoner i både åpningstider og tjenestetilbud til høsten. 

– Vi kommer til å gjøre det vi kan for å skjerme bibliotekets samfunnsoppdrag: lesing, litteratur, kunnskap og et åpent og tilgjengelig fellesskap for byens innbyggere.

Biblioteket er i dag både en lesearena og en viktig møteplass, og begge delene betyr mye for svært mange mennesker, sier Vikse.

Samtidig understreker hun at kuttene vil få konsekvenser.

– De siste årene har biblioteket utviklet seg til å bli en stadig viktigere sosial arena i byen. For mange er biblioteket et sted å høre til, møte andre mennesker, delta i aktiviteter eller bare kunne oppholde seg gratis og trygt. Når økonomien blir strammere, får det konsekvenser også for denne delen av tilbudet. Færre arrangementer, mindre aktivitet og redusert tilgjengelighet vil merkes av mange av dem som bruker biblioteket mest, sier Vikse.

Til høsten må de vurdere kortere åpningstider på kveld og i helger og reduksjoner i meråpent-tilbudet.  Biblioteket må også redusere deler av aktivitetsbudsjettet for barn og unge, noe som vil merkes gjennom færre arrangementer og et enklere Sommerles-tilbud enn tidligere år.

– Vi skal fortsatt møte innbyggerne med åpne dører, faglighet og engasjement, fordi vi vet at arbeidet vårt betyr noe for mennesker og for byen. Men store kutt i biblioteket handler ikke bare om kroner i et regnskap. Det handler også om hva slags fellesskap og hvilke offentlige rom vi ønsker å ha i samfunnet vårt, sier Vikse.