SAMMEN VED LIVET

(sammenhengende tvillingskjebner)

Hva vil det si å lengte etter å være alene, men å frykte ensomheten?

Av Hilde Matre Larsen

– Av og til har jeg behov for å sitte alene i et rom i lutter kontemplativ tilfredsstillelse. Men dette behovet, og tilfredsstillelsen i å være alene, beror på at jeg har noen å være alene fra. Jo flere nære og kjære jeg har, jo mer alenetid føler jeg behov for. Men jeg vet at de er der, og jeg ønsker dem ikke helt bort. Jeg trenger bare litt avstand.

Hva vil det si å dele alt med noen?
– Det må være fint å ha noen å dele alt med, tenker jeg av og til. Men jeg mener det egentlig ikke. Jeg ønsker ikke å dele absolutt alt med noen som helst. Da vil jeg føle at jeg mister meg selv.

Hva vil det si å føle at man er delt i to, at man går rundt som en vandrende selvmotsigelse?
– Av og til klarer jeg ikke å bestemme meg for hvem jeg er, hvem jeg skal være, hva jeg egentlig vil.

Hva vil det si å føle at man ikke er som alle andre, å føle seg som en freak?
– Av og til har jeg hemmeligheter fordi jeg ikke tør å fortelle andre hva som foregår inni meg. Dette er fordi jeg tror at det som foregår inni meg ikke er helt normalt. Det som foregår utenpå meg er heller ikke alltid normalt, synes jeg, og da har jeg ikke lyst til at noen skal se på meg.

I disse bøkene kan du lese om mennesker som garantert har følt disse tingene sterkere enn det jeg har.

Familien er et potent bilde, et miniunivers fylt til randen av motstridende følelser. En beretning om siamesiske tvillinger må som en følge av dette resonnementet være en forsterket variant av dette. I tillegg kommer det klassiske dobbeltgjengermotivet, ubehaget i at noen likner deg, speiler deg, er deg.

Og løsrivelsen som umulighet.

SISTERS ARE DOING IT FOR THEMSELVES
Katherine Dunn: Geek love (1983)

Katherine Dunns roman Geek love fattet jeg umiddelbart interesse for da jeg leste utdrag fra en anmeldelse på baksiden av boken. Geek love var ifølge anmelderen ¨So monumentally tasteless that it ought to have a sick-bag incorporated into its jacket design¨. Hurra! Jeg fikk den sporenstreks fjernlånt fra Stavanger bibliotek, der den er katalogisert som Greek love. Der må de ha lest den, for boken er spekket med henvisninger til antikkens klassikere.

Geek love er en roman som får det vi vanligvis synes er merkelig til å virke
normalt by comparison. Fortelleren er Olympia, en pukkelrygget albinodverg og familien Binewskis mest normale barn. Al Binewski og hans kone Lil har eksperimentert kraftig med alskens medisiner for å fremskaffe en egen freakshowfamilie. Det er nemlig billigere, og produserer ofte mer interessante resultater, enn å hyre inn folk når økonomien er dårlig. Familien består av nevnte Olympia, den megalomane Arturo the Aqua Boy (uten lemmer, med finner), den superkinetiske Fortunato, og de siamesike tvillingene Electra og Iphigena. Elly og Iphy deler kropp fra livet og ned. Fra livet og opp er de ofte sterkt uenige om hva de skal gjøre med det som befinner seg fra livet og ned:

¨That guy just left, I thought…¨
Iphy lifted her eyes to me like the ghost of a murdered child.
¨She just sold our cherry!¨ she cried. ¨And I was saving mine!¨
¨Aah, crap!¨ growled Elly.
(s. 229)

Elly er businesskvinnen av de to:

¨You know what the norms really want to ask?¨ said Elly. ¨What they want to know, all of them but never do unless they´re drunk or simple, is How do we fuck? That and who, or maybe what. Most of the guys wonder what it would be like to fuck us. So, I figure, why not capitalize on that curiosity?
(s. 232)

Dette er starten på en karriere som luksusprostituerte, en karriere som ender i at de blir med barn og at Arturo the Aqua Boy tar affære.

Og slik går nå dagene.

SCENER FRA ET EKTESKAP
Per Olov Enquist: Nedstörtad ängel (1988)

Han hette Pasqual Pinon, och var född med två huvuden.
Det andre huvudet var ett kvinnohuvud.
Det uppstod alltid ett ögonblick av förvirring när man talade om Pinon – om ¨honom¨ eller ¨dem¨, ingen kunde riktigt bestämma sig.
(s. 55)

Pasqual og Maria Pinon, et dobbeltmenneske, et tohodet monster. En mann som bærer et kvinnehode – hans søster, hans kone? – på sitt eget hode. Som en gruvelykt. Han, eller de, blir funnet i en gruve, en sirkusfreak gjemt bort av lokalbefolkningen. Og de blir headhuntet, bokstavelig talt. På sirkuset der de arbeider møter Pasqual en annen kvinne. En dag har Pasqual, og med ham Maria, og den andre kvinnen forsvunnet. Det er duket for et trekantdrama utenom det vanlige. De finner Pasqual senere, han har forsøkt å ta livet av seg:

Efteråt, långt senare, fick de veta vad som hänt.
Han hade förälskat sig, de hade bestämt att fly tillsammans och förandra sitt liv og aldrig mer behöva förnedras. De skulle också skaffa barn, och hon hade talat om en avlägsen farm de kunnat köpa. Så hade de rymt. Först hade Maria sjungit tyst och nästan ohörbart, eller bara förvirrat, sedan hade hon sjungit sorg, och varit tyst långa stunder, som om hon varit död. Sedan tycks hon ha gripits av ett oerhört raseri, och börjat sjunga ont.
(s. 97)

For Maria er ikke språk, hun er tanke. Hun er inne i Pasquals hode, bare han kan forstå henne.

Maria dør 8 minutter etter Pasqual.

SCENER FRA ET EKTESKAP REVISITED
Per Olov Enquist: Boken om Blanche og Marie (2004)

¨Hun innfanget i hans hode, han innfanget i hennes. Innfanget i hverandre levde de tett inntil den ytterste grensen, deres ekteskap var en tilstand ikke utenom det vanlige, men kanskje tydeligere. Hele sitt liv bar han henne, først med raseri og hat, senere med tålmodighet og resignasjon, og til slutt med kjærlighet.
De siste årene ville han alltid sovne med hånden mot kinnet hennes.¨
(s. 64)

I Boken om Blanche og Marie går Per Olov Enquist tilbake til Nedstörtad ängel. Han bruker fortellingen om Pasqual og Maria Pinon som utgangspunkt og bakteppe for fortellingen om Blanche Wittmann og Marie Curie. Blanche var en berømt hysteripasient på Salpêtrièresykehuset i Paris og ble senere Maries assistent.

Etterhvert som radiumeksponeringen og dermed kreftangrepene øker i det Curieuse hjem, må Blanche bøte med sine lemmer. Vi har med en ny freak å gjøre, denne gangen skapt av leger og vitenskapsmenn. Og parallellhistorien om det tohodede trollet Pinon blir mer og mer relevant. For Blanche er snart bare hode, bare tanke. Kroppen hennes eksisterer ikke lenger. Bare Marie eksisterer.

Pasqual Pinon eksisterte faktisk. Men sannheten om ham er en annen enn den man finner i Per Olov Enquists bøker. Den tohodede meksikaneren, opprinnelig jernbanearbeider (rallar om du vil), begynte sin karriére som sirkusfreak i 1917. Men han hadde ikke to hoder, ikke egentlig. Han hadde en enorm, svulstliknende utvekst på hodet. Og han fikk operert inn en metallform i denne for å gi ¨Maria¨ menneskelige trekk. Metallimplantatet gjorde ham gal, og enden på visa var at han måtte operere bort hele ¨Maria¨.

Og én ting til: medisinsk sett er det en umulighet at et menneskehode er plassert på toppen av et annet slik ¨Maria¨var plassert på toppen av Pasqual. For hvis denne fortellingen var sann, ville ¨Maria¨ sitt hode være plassert opp-ned. Det går an. Det heter parasitthode. Eller craniopagus parasiticus. Dere må tro meg. Men dere må for Guds skyld ikke tro alt dere leser i romaner.

BAND OF GOLD
Darin Strauss: Chang and Eng (2000)

Chang og Eng Bunker, derimot, var ekte vare. De ble født i Siam i 1811, og døde i USA i 1874. Kroppene deres var i utgangspunktet adskilte enheter, med unntak av leveren, som de delte, og et bånd i mageregionen, som holdt dem sammen for livet. Chang og Eng er opprinnelsen til begrepet ¨siamesiske tvillinger¨. Men de var ikke de første menneskene som ble født slik:

The so-called Baby Vertical, 1470, Stuttgart, was fused at the back and able only to hop on the one thickset leg between them; the Identical Scot Monstrosities from Glasgow, 1660, joined at the hips, a pair from the waist up, were a single man below that; Eliza and Mildred Plumphead, approximately 1100, Kent, England, known as the Midland Maids, were bound at the cheekbone and possibly at the shoulders (they faced opposite directions and never saw one another without the aid of a looking glass); the Scandinavian Siblings, Helga and Uula Helpus, who shared a spine and had an immobile hand dangling from their lumbar region.
(s. 16-17)

Darin Strauss har skrevet en biografisk roman om The Fabulous Bunker Boys, fortalt av Eng. De fødes inn i en fattig fiskerfamilie ved Mekongflodens bredder, blir tatt til fange av Kong Rama III, får sin frihet tilbake, blir ført til Amerika av den noe suspekte Coffin for å opptre, blir etterhvert med i Barnums berømte sirkus, og ender opp i Nord-Carolina. Her møter de søstrene Adelaide og Sarah Yates, og gifter seg med dem. Ikke uten forviklinger, det skal sies, hverken før eller etter selve dobbeltbryllupet. For dobbeltbryllup måtte det nødvendigvis bli. Og når man har giftet seg, lager man barn. Og Chang og Eng fikk faktisk barn med søstrene Yates. 21 i tallet. Og hvordan gjorde de det, sånn rent praktisk?

This is the method Chang and I decided upon, and told the newspapers about: Whenever one of us needed privacy with his wife, the other was to become ¨insensate¨ for the next hour, to become unconscious, allowing each twin to enjoy his wife in seclusion. Though our situation seemed immoral and shocking to the outside world, it was through what we called an ¨alternate mastery¨ that we would be certain to remain pure.
(s. 144)

Men så enkelt er det ikke. Og mer komplisert skal det bli når Eng etterhvert får sterkere følelser for Changs kone, Adelaide, enn for sin egen, Sarah.

Chang and Eng er en roman med sterke bibelske undertoner, en fortelling om Kain og Abel. For mens Eng elsker sin brors kone, drikker Chang seg, og dermed også sin bror, ihjel.

Eng dør noen timer etter Chang.

AM I MY BROTHER´S KEEPER?
Mark Twain: Those extraordinary twins (1893-94)

Then followed a stupefying apparition – a double-headed human creature with four arms, one body, and a single pair of legs!
(s. 215)

Mark Twains bøker om brødrene Angelo og Luigi Capello er løselig basert på Chang og Eng Bunkers liv. Den korresponderer derfor til tider med Darin Strauss´ roman om de siamesiske tvillingene.

Angelo og Luigi er som dag og natt. Mens Angelo er lys i hud og hår, en gudfryktig tedrikker og avholdsmann, er Luigi mørk, en kaffeelskende ateist og drikkfeldig. Dette byr på en hel del problemer for dem begge, men særlig for Angelo. Og når man sitter fast i hverandre, er det vanskelig for den gudfryktige å gå på møter i avholdsforeningen når den andre ikke akkurat spytter i glasset. Ikke bare fordi det er pinlig å introdusere sin fulle bror for sine nye, pripne venner, men også fordi han selv blir full når broren drikker. For at det skal være mulig for to så ulike personligheter å besitte samme kropp, har de kommet frem til en løsning der begge får sitt:

¨He who made us¨, said Angelo reverently, ¨and with us this difficulty, also provided a way out of it. By a mysterious law of our being, each of us has utter and indisputable command of our body a week at a time, turn and turn about.¨
(s. 241)

De bytter altså på å ha kontroll over sin felles kropp. Men det er likevel ikke enkelt:

¨Luigi, I often consult your wishes, but you never consult mine. When I am in command I treat you as a guest; I try to make you feel at home; when you are in command you treat me as an intruder, you make me feel unwelcome.¨
(s. 221)

Luigi kommer i klammeri med loven, og Those extraordinary twins utvikler seg til et realt amerikansk court-drama.

Luigi blir hengt. Dessverre for Angelo er det en hake ved dette.