Ytringsfriheten trenger bibliotekene

Ytringsfrihet og akademisk frihet er grunnpilarer i ethvert levende demokrati. Retten til å tenke, spørre, ytre og forske uten frykt for sensur eller press, er sentrale bestanddeler i disse lovfestede frihetene. Likevel er det lett å glemme at reell ytringsfrihet er mer enn et prinsipp i Grunnloven eller fyndord i festtaler. Ytringsfriheten må fylles med innhold – i praksis, i hverdagen, for alle.

Ytringsfrihet trenger steder

Uten steder hvor mennesker møtes, samtaler og bryner meningene sine, blir friheten tom. Bibliotekene i Norge er slike steder. De finnes i alle kommuner, de er åpne for alle, og de er kanskje det siste stedet i samfunnet der du kan være en innbygger – ikke en kunde. Men for å være en reell arena for ytringsfrihet og offentlige samtale, trenger bibliotekene oppdatert innhold, digitale ressurser, personale med tid og kompetanse til å veilede folk i et komplekst informasjonslandskap. Uten dette vil ikke bibliotekene få realisert sin demokratiske rolle.

Ytringsfrihet trenger kunnskap

For å kunne ytre seg – i samfunnsdebatt, i forskning, og i politikk – må du ha noe å bygge på. Kunnskap. Innsikt. Tilgang til troverdige kilder. Dette skjer ikke av seg selv. Det trengs åpne forskningsdata, fri tilgang til vitenskapelige publiseringer og oppdatert faglitteratur i alle fag og på alle nivåer – fra folkebiblioteket til universitetsbiblioteket. Akademisk frihet handler ikke bare om forskerens rett til å publisere; det handler også om samfunnets rett til å lese, vite og bruke den kunnskapen som produseres. Hvis vi mener alvor med ytringsfriheten, trenger vi bedre infrastruktur for kunnskap, og økt tilgang til forskning, nye databaser, moderne plattformer for kunnskapsdeling og -formidling.

Ytringsfrihet trenger trygghet

Et bibliotek – enten det ligger i Tromsø eller Trysil – skal speile bredden i samfunnet. Det betyr at bibliotekene skal tåle ulike synspunkter, også de som provoserer. Samtidig skal de være trygge steder, hvor alle kan lese, lære og diskutere uten frykt. Dette er ingen enkel balansegang. Det krever faglig kløkt, god dømmekraft – og tid til refleksjon og samtale blant de ansatte. Denne faglige uavhengigheten trenger både politisk vern, oppdatert kompetanse og nok bemanning.

Ytringsfrihet trenger mot

Historien viser at ytringsfriheten stadig trues. Bøker fjernes fra hyller. Debattmøter avlyses. Presset mot uavhengige institusjoner øker, også i land vi sammenligner oss med. I USA ble 2452ulike titler forsøkt sensurert og fjernet fra bibliotek i 2024, i hovedsak bøker om rasisme og skeives rettigheter. I Ungarn strupes universiteter, og landet ligger blant de 20-30% dårligste i verden på akademisk frihet. Vi må ikke tro at vi er immune i Norge. Også her må bibliotek og universiteter ha økonomi og handlefrihet til å stå imot press – fra marked, politikere og særinteresser.

Ytringsfrihet trenger penger

Det snakkes mye om ytringsfrihet og akademisk frihet i Norge. Det er bra. Men nå trenger vi handling – og handlingsrom. Ytringsfrihet trenger frie institusjoner som har nok penger, folk og tid til å gjøre jobben sin. Hvis vi vil ha samfunnsdebatt basert på kunnskap, trenger vi bibliotek som fungerer. Hvis vi vil ha forskning som utfordrer, trenger vi universiteter med økonomisk frihet. Hvis vi vil ha et opplyst demokrati, trenger vi å investere i de institusjonene som gir folk flest tilgang til kunnskap, ikke bare de som roper høyest i sosiale medier.

Ytringsfrihet er ikke gratis. Det er heller ikke bibliotekene. Men de er begge uvurderlige.