Debatt: – Meråpent har aldri vært ment å erstatte ansatte

Meråpent kan ikke kjempe for ytringsfriheten, ikke formidle litteratur, ikke lage samtale og debatt. Meråpent kan ikke gi digihjelp til seniorer eller bidra til integrering, og meråpent kan ikke rydde opp etter folks bruk av meråpent. Likevel dytter Kragerø kommune meråpent foran seg når de nå foreslår å kutte to av seks stillinger ved biblioteket.

Om vinteren bor det litt over 10 000 mennesker i Kragerø. Om sommeren mangedobles innbyggertallet. Nå foreslår kommunen å kutte to av seks stillinger ved biblioteket. Kragerø
Om vinteren bor det litt over 10 000 mennesker i Kragerø. Om sommeren mangedobles innbyggertallet. Nå foreslår kommunen å kutte to av seks stillinger ved biblioteket. Kragerø
Publisert Sist oppdatert

I Kragerø kommunes Økonomi- og handlingsplan 2023–2026 fremmes det forslag om:
«… reduksjon i åpningstidene ved biblioteket med tilhørende reduksjon i ca. 2 årsverk (kr 1 200 000,-). Forslaget forutsetter en effekt av investeringen i Meråpent bibliotek. Betjente bibliotektjenester (for eksempel skolebesøk, arrangementer, debattarena, utlånsdepot osv.) vil reduseres og man må vurdere åpningstidene (dager og tidspunkt).»

Det gjorde at jeg fikk lyst til å skrive om konseptet meråpent bibliotek.

Innlegget ble først publisert på Facebook 15. november 2022:

Ekstratilbud, ikke erstatning

Et meråpent bibliotek er et ekstratilbud til de som ønsker å bruke biblioteket selv om de som har sin jobb der ikke er der. Det betyr at de som er over 16 år kan komme til biblioteket hver dag mellom 7 og 23. De kan sitte i biblioteket og lese, eller snakke sammen, eller henge, eller skrive eposter, bestille reiser eller julegaver, eller surfe på nettet, eller rett og slett bruke toalettet. De kan finne fram til det de ønsker å låne, registrere lånet på en av bibliotekets selvbetjeningsmaskiner og ta det med seg hjem. De kan få tilgang på trådløst og gratis nett.

Alt dette kan de som ønsker å bruke biblioteket når vi er der selvfølgelig også gjøre, i tillegg til at de kan møte på oss. Det er også vi som tilrettelegger for at du kan bruke biblioteket når vi ikke er her. Vi har ansvar for at alle tekniske installasjoner er vedlikeholdt og i funksjon. Det er også vi som sørger for at du finner nye bøker, tidsskrifter, dagens aviser, filmer, lydbøker, tegneserier og bøker på andre språk rundt i biblioteket, etter at vi har registrert det digitalt, slik at du kan søke og se 1) har vi det du vil ha og 2) er det tilgjengelig nå og 3) hvor finner du det. Hver dag vil vi på best mulig måte tilrettelegge for at du skal kunne finne fram på egenhånd. Men vi vet at veldig mange foretrekker å få hjelp av oss. Derfor kommer det aller flest til biblioteket mens vi er der.

Tenk på matbutikken

Et meråpent tilbud har aldri vært tenkt som en erstatning for folk. Tenk på en matbutikk som har fått en selvbetjent-kasse. Tenk på varene du går og putter opp i handlevognen. Tenk på ferskvarene. Tenk på tilbudene. Tenk på variasjonen du møter hver gang du besøker butikken. Tenk på de gangene du ikke finner det du skal ha. Tenk på de hyggelige og serviceinnstilte ansatte du smiler til, eller kanskje til og med slår av en prat med. Tenk på de gangene maskinene feiler. Det er folk bak hver tanke du nå hadde. Folk som tilrettelegger. Ingenting av disse tingene hadde fungert om det ikke var folk bak. Folk til å ta imot varer. Folk til bytte ut varer som er utdaterte og presentere det nye. Folk som ønsker å vise bredde og utvalg. Folk som både vil hjelpe deg og som håper de har klart å plassere ting logisk og praktisk så du kan velge det du vil ha uten at noen blander seg. Folk som har tid til å hjelpe deg hvis du har behov for det. Folk som har tid til smil og latter. Folk som passer på maskinene og systemene og alfabetet. Forskjellen på en selvbetjent-kasse i en matbutikk og meråpent bibliotek er – kan du gjette – på biblioteket må du ikke betale når du er i kassen. Det er gratis. Men det er akkurat like mye bruk for folk begge steder.

Det skal være ytringsfrihet

I tillegg til alt nevnt ovenfor er bibliotekene også en møteplass og debattarena. Dette er pålagt i Lov om folkebibliotek og en oppgave som biblioteket tar på største alvor. Vi som jobber på biblioteket, har en ryggmargsrefleks på at det skal være ytringsfrihet. Første setning i §100 i Grunnloven om ytringsfrihet sier: «Ytringsfrihet bør finne sted» («Bør» i denne sammenhengen er dansk og betyr «skal».) Ytringsfrihet er nødvendig for menneskets søken etter sannhet, den er grunnlag for vår frihet og den er en forutsetning for demokrati. Det er for eksempel derfor fribyforfatter-bevegelsen ofte er tett knyttet opp til bibliotekene.

Tradisjonelt har bibliotek i tillegg hatt en oppdrager-funksjon, å sørge for at de enkelte borgerne i landet har mulighet til å finne riktig informasjon til riktig tid og få økt kunnskap innenfor et hvert emne det enkelte mennesket måtte ønske. Vi på biblioteket tilrettelegger for at mange stemmer skal slippe til, gjennom møter, debatter og arrangementer. Vi jobber for at enhver som kommer til biblioteket skal få tak i det hen ønsker, uavhengig av alder, kjønn, nasjonalitet og språk. Ingenting av dette kan et meråpent bibliotek gjøre.

Powered by Labrador CMS