– Staten må kjenne sin besøkelsestid om ikke samfunnsoppdraget til bibliotekene skal forvitre

– Det eneste vi kommer med til medlemmene er dårlige nyheter, sier Ola Eiksund, forbundsleder i Bibliotekarforbundet. 

Han mener det er liten tvil om at situasjonen for landets biblioteker, alle som jobber der, og ikke minst brukerne, bare blir verre. Eiksund er bekymret for situasjonen for landets bibliotek. 

Han peker på at kommunene ikke har råd til alle oppgavene de skal ta seg av. Deriblant bibliotekene.

Kutte mange steder

Over hele landet sitter det i disse dager bekymrede bibliotekledere og utrygge ansatte. Vil budsjettforslagene gå igjennom? Hvor dramatiske blir kuttene? Hva vil det bety for den enkelte bibliotekansatte? Når det skal spares er det gjerne personalkostnadene man må knipe inn på.

Lyngdal har tre bibliotek, hovedbiblioteket i Lyngdal kulturhus og kombinasjonsbibliotekene ved barneskolene på Konsmo og Byremo. 31. oktober meldte Lyngdals avis at både biblioteket på Konsmo og på Byremo foreslås stengt .

I Oslo vil bibliotekene til neste år kunne få et kutt på 7,2 millioner kroner, som vil øke til 13,1 millioner kroner innen 2029. Dette vil spesielt påvirke Oslos østkant, skriver Klassekampen.

I Innlandet fylke er den økonomiske situasjonen ulik for fylkets 46 kommuner. En spørreundersøkelse sendt ut til kommunene viste hvor det var verst, og ved fire av dem har innsparingen gått utover bibliotekene, kan Øistein Stabell, rådgiver ved Innlandet fylkesbibliotek fortelle. 

– Der har kuttene i 2025 vært så store at det er usikkert om de kan leve opp til bibliotekloven, sier Stabell. 

Da biblioteksjefen ved ett av bibliotekene sluttet, ble det som var en 100 prosent stilling, utlyst som en 40 prosent lederjobb. Ved et annet ble en halv stilling borte, og ved et tredje har en 100 prosent langtidssykmelding ikke blitt erstattet.

 – Det går hardt ut over bibliotekenes kjerneoppgaver og har ført til at de ikke har kan ha noen litteraturformidling for barn, og at de må holde stengt på lørdager, forteller Stabell. 

Stram kommuneøkonomi gjør at han ikke ser lyst på fremtiden for bibliotekene.

Usikkerhet og bekymring

– Jeg frykter at kommuneøkonomien vil føre til at kuttene først rammer kultur og bibliotek. Særlig bibliotek står lagelig til for kutt, sier Stabell. 

Å kutte i bibliotekenes allerede stramme budsjetter er kortsiktig sparing, mener han.

– Vi vet at det lokale folkebiblioteket er viktigere enn noen gang. Som møteplasser, kunnskapsarena og litteraturhus er de nødt til å jobbe enda hardere i tida fremover. Vi må få kommuneledelsen til å forstå at å bruke penger på bibliotek er en investering, ikke en utgift.

– Ser du på biblioteket som forebyggende i et folkehelseperspektiv, så er investering i bibliotek lønnsomt på lang sikt, mener han. 

– Forslaget til neste års budsjett gjenspeiler ikke regjeringens høye ambisjoner for bibliotekene som demokratibygger, møteplasser og som sentral medvirker til å sørge for mer lesing og økt leselyst.

– Snakker vi om en bibliotekkrise?

– Ja, jeg kan ikke finne andre måter å se det på. Denne krisen er synlig for alle som lar seg orientere. I Norge er bibliotekene i snitt 50 prosent lavere bemannet enn i resten av Norden. Den nedbyggingen vi ser nå, vil være vanskelig å bygge opp igjen, tror Eiksund.

Han peker på en biblioteklov som han mener har store svakheter.

– Kommunene bruker det mangelfulle lovverket. Bibliotekloven er så myk og føyelig at de kan kutte i bemanning uten å bryte loven. En åpen dør og en bok er i prinsippet nok til å tilfredsstille loven. Det er politisk enighet om viktigheten av gode biblioteker, og leselyststrategien bæres som en fane. Men satses det? 

Bergen slår sammen etater

– De fleste kommuner opplever nok ikke at det er en satsing, nei, sier direktør i nyopprettede Etat for bibliotek og kultur i Bergen, Julie Andersland.

Sammenslåingen av de tidligere to etatene, bibliotek og kultur, har betydd en stor omstilling.

– Utgangspunktet er at det skal spares på sammenslåingen. For inneværende år fikk etaten et kutt på 10 millioner. Dette er videreført i budsjettforslaget for neste år, og i tillegg skal det kuttes 2,7 millioner kroner til.

Innsparinger må til, og det er trange tider i kommunene. Alt koster mer, det gjelder også for bibliotekene. Bøker blir dyrere, arrangementer krever mer, digitalisering og nye plattformer er en utgift, og økt besøk betyr behov for mer plass og mer bemanning, forklarer bibliotek- og kulturdirektøren.

Så selv med mindre kutt kan det bli vanskelig å drive bibliotek med kvalitet. En tøyelig biblioteklov hjelper heller ikke mye.

– Loven sier at man skal ha et tilbud, men ikke i hvilket omfang, sier Andersland.

– At barn og unge og ensomme eldre har et sted å møtes, game, gjøre lekser, lese avisen og treffe andre har stor betydning som ikke nødvendigvis er direkte lønnsomt, men har høy samfunnsøkonomisk verdi. Jeg vil nok hevde at man får veldig nye igjen for hver bibliotek- og kulturkrone.

«Redd biblioteket vårt!»

Byrådet i Bergen har foreslått penger til å investere i ny bibliotekfilial i Arna. Men at det skulle bety nedlegging av en annen, kom overraskende på mange, deriblant elevene ved Landås skole. Da de forsto at det i budsjettforslaget står at filialen på Landås skal legges ned, troppet de opp utenfor biblioteket med plakater og gule vester.

 «Redd biblioteket vårt! Møt opp med refleksvest», var oppfordringen fra sjuendeklassingene ved Landås skole. Forrige uke tok de initiativ til skolestreik mot nedleggelsen av lokalbiblioteket.

– Det er et av de beste fritidstilbudene vi har her, sa en av de streikende elevene, Nikolas Pelaez Hidalgo, til Bergens Tidende.

Om streiken har effekt, får de ikke svar på før i desember.

Argumenterte med samarbeidseffekt

Bok & bibliotek har tidligere fortalt om situasjonen i Lørenskog kommune. Der er bibliotekets åpningstider foreslått redusert fra 7 til 2 dager i uken, og antallet ansatte fra 12,5 til 3,5 stillinger. 

Biblioteket i Lillehammer kommune fikk også en svært urovekkende beskjed tidligere i høst. Der ble biblioteksjef Cathrine Strøm bedt om å utrede hvilke konsekvenser en halvering av bibliotekbudsjettet ville ha. Usikkerheten var stor, og de ansatte var bekymret. Men det som litt senere ble lansert, var et mye mindre alvorlig kutt, med «bare» en 60 prosent stilling mindre.

Hvordan gikk de frem for å få endret budsjettforslaget?

– Vi har vært tydelige på at vi favner bredt og samarbeider på tvers, og har klart å synliggjøre samarbeidet vi har med helse- og utdanningssektorene. Jeg tenker jo at nettopp i krisetider har kultur en viktig funksjon og at biblioteket har en nøkkelrolle. Vi har en god kultursjef som er god til å snakke frem biblioteket, og det har nok hatt betydning, tror biblioteksjef Cathrine Strøm

Så da burde vel alt være fryd og glede? 

Ikke nødvendigvis.

Kutt av en deltidsstilling kan høres udramatisk ut, men når det skal fjernes fra en total på bare 9,2 årsverk, skaper det likevel en utfordring. Stillingskuttet vil begrense tilbudet hos et bibliotek som har hatt en voldsom besøksøkning og økt aktivitet de siste årene.

– Nå vil ikke vaktplanen gå i hop, vi må kutte i aktiviteter og åpningstider, forteller biblioteksjefen.

Etterlyser strukturelle endringer

– At man unngår kutt monner ikke, for det er så lite i utgangspunktet. Faren er at når strukturen er borte, er det ikke mulig å ta igjen, sier forbundsleder Ola Eiksund.

– Jeg mener det er som å pisse i buksa i 40 minus når politikerne ikke har tatt innover seg behovet for strukturelle endringer.

– Hva slags endringer kan det være?

– Staten må ta sitt ansvar hvis de vil at skole- og folkebibliotekene skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, sier forbundslederen.

Eiksund mener bibliotekloven har store svakheter,

– Det står mye om samfunnsoppdrag, men ingenting om innhold og rammeverk. Staten må se sin besøkelsestid hvis ikke samfunnsoppdraget til bibliotekene skal forvitre. Folk har tillit til bibliotekene, men hvis tilbudet blir dårlig, svekkes jo denne tilliten, sier Eiksund.

Han peker på at kommunene ikke har råd til alle oppgavene de skal ta seg av, og at det er store ulikheter mellom kommuner og også innad i kommunene når det gjelder kvalitet på bibliotektilbudet. 

– Vi må se på helheten og strukturen og se på mer på løsninger enn på feil. Det er behov for en mer helhetlig biblioteklov.

– Er du pessimist på vegne av biblioteket og de ansattes fremtid?

– Tja. Nei, en er jo nødt til å håpe og tro.