Frivillighet som supplement – ikke erstatning

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

I Bok & bibliotek 23. oktober skriver Jenny Dellegård og Marie Alming, hovedtillitsvalgte i henholdsvis Fagforbundet Deichman og Bibliotekarforbundet Deichman, et innlegg om prosjektet «Lesevenn i barnehager». Prosjektet ønsker å etablere et landsdekkende program for frivillige «lesevenner» som kan lese høyt for barnehagebarn. Dellegård og Alming er kritiske til det de oppfatter som at frivillighet erstatter faglighet i formidling til barnehagebarn.

Vi takker for det engasjerte innlegget om Lesevenn-prosjektet. Det er helt avgjørende at vi har en åpen og konstruktiv samtale om hvordan bibliotekene utvikler seg, og hvordan vi best ivaretar både faglighet og samfunnsoppdrag som ligger til oss.

Lesevenn i barnehager 2025–2030 er et utviklingsprosjekt initiert av Deichman i samarbeid med storbybibliotekene i Bærum og Trondheim, og med støtte fra Nasjonalbiblioteket. Prosjektet er et direkte svar på regjeringens Leselyststrategi 2024–2030: Sammen om lesing, som oppfordrer til bredt samarbeid og nye arbeidsformer for å snu den nedadgående trenden i barns leselyst og leseferdigheter.

Regjeringens leseløfte slår fast at vi som samfunn må ta et felles ansvar for å styrke barns leseferdigheter og leseglede. Strategien maner til samarbeid mellom barnehager, bibliotek, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn – og understreker at «jo mer vi leser, desto bedre lesere blir vi». I denne sammenhengen er frivillighet ikke en erstatning for faglighet, men en ressurs som i tillegg til det store arbeidet bibliotekene allerede gjør, kan bidra til mer høytlesing i barnehagene.

Frivillighetsmeldinger fra både statlig og kommunalt nivå fremhever frivillighetens rolle i å styrke fellesskap, kompetanse og sosial inkludering. Frivillig innsats er en stabil kraft i urolige tider, og når frivillige lesevenner får opplæring og veiledning gjennom samarbeidspartnere i prosjektet, kan de bidra til å gjøre litteratur mer tilgjengelig for barn. Dette er i tråd med regjeringens mål om å mobilisere hele samfunnet for å skape leseglede som varer livet ut.

I den andre enden av dette prosjektet ligger et større mål: å bidra til å skape flere av fremtidens lesere og neste generasjon bibliotekbrukere. Ved å styrke barns møte med litteratur tidlig i livet, legger vi grunnlaget for livslang leselyst, bedre språkferdigheter og økt deltakelse i utdanning og samfunn. Dette er ikke bare et prosjekt for barnehagene – det er et samfunnsoppdrag for bibliotekene. Vi ønsker å bidra til et leseløft som varer, og som gir barn tilgang til litteratur, språk og fellesskap – uavhengig av bakgrunn og ressurser.

Det er bekymringsfullt at vi ser en nedadgående trend i barns leseglede, til tross for den massive innsatsen som allerede gjøres av bibliotekene. Barnehagebesøk, høytlesingsstunder og imponerende utlånstall viser at bibliotekene er aktive og engasjerte aktører i barnas møte med litteratur. Likevel viser de internasjonale ferdighetsstudiene PIRLS og PISA at dette ikke er nok. Når innsatsen er stor fra bibliotekene landet rundt, men effekten uteblir, må vi tørre å tenke nytt. Å initiere en kampanje for å få mer høytlesing – gjennom samarbeid med frivillige – er ikke et uttrykk for manglende tro på faglighet, men et forsøk på å nå bredere og mer systematisk ut enn det vi kan klare med egne gode fagressurser i dag. Vi får gjort mye, men det er ikke nok.

Det trengs struktur, samarbeid og utholdenhet. Og det trengs volum ut over det alle bibliotek og barnehager i dag får til.

Både forskning og vår egen erfaring forteller oss at det å lese høyt for de minste, er avgjørende for utvikling av språk og leseferdigheter, i tillegg til at det gir barn verdifulle stunder sammen med voksne. Det aller viktigste er at flest mulig barn blir lest for, også i de situasjonene hvor dette ikke kan gjøres av profesjonelle formidlere. Lesevenn-prosjektet er et viktig skritt i den retningen.