Vold og trusler på svenske bibliotek
En svensk undersøkelse viser at det er store svakheter i arbeidsmiljøet på folkebibliotekene. Ordensproblemer, trusler og krenkelser er vanlige innslag i hverdagen på mange bibliotek.
Hver tredje bibliotekansatt i Sverige oppgir at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold det siste året. Til sammenligning er gjennomsnittstallet på det svenske arbeidsmarkedet 13 prosent. En av fem bibliotekansatte opplever utrygghet minst én gang i uken på grunn av besøkere.
Fagforbundet Visjon, som organiserer bibliotekarer, bibliotekassistenter og bibliotekadministrasjon, har i en stor undersøkelse kartlagt den stadig mer krevende arbeidssituasjonen på bibliotekene. Undersøkelsen er basert på svar fra over 700 medlemmer som jobber på bibliotek. Fire av ti oppgir at ordensproblemene har blitt verre de siste årene.
”Sent på ettermiddagen kommer en ung mann til skranken på Gøteborgs stadsbibliotek. Han retter en kniv mot bibliotekaren. Mannen er dopet. Bibliotekaren gjør alt hen kan for å holde seg rolig, og etter en stund går mannen fra skranken og forlater biblioteket.” – fra undersøkelsen.
Flere oppgaver
Eva Halleröd, hovedverneombud og formann i Kulturforvaltningen i Göteborg, mener folkebibliotekene har blitt nødt til å overta ansvar som bør ligge på de offentlige servicekontorene.
– Dette er saker som handler om alt fra hjelp til å søke om stønad til hjelp med å betale regninger. Det kan oppstå stressende situasjoner som blir til trusler når den besøkende krever hjelp som den bibliotekansatte ikke er i stand til å gi, sier Halleröd.
Bibliotekets rolle som serviceinstans har endret seg de siste årene.
– Bibliotekene har blitt et sted som folk kommer til for å få hjelp til å løse problemene sine. Vi blir nødt til å fungere som bankfolk, dataeksperter, fritidsledere, immigrasjonsveiledere, bidragsveiledere og så videre, sier Halleröd.
En løsning på den problematiske situasjonen kan være å innlemme andre faggrupper i bibliotekets virksomhet, mener hun.
– Det kan dreie seg om veiledere som er profesjonelle på å håndtere forskjellige spørsmålsstillinger fra besøkende, eller fritidspedagoger som er vant til å jobbe med ungdommer som ikke har det så lett. En avlastning er nødvendig for å gjenskape biblioteket som en trygg arbeidsplass.
Utdanning
En av de vanlige konfliktsituasjonene på biblioteker er konflikter mellom besøkende. Opplæring i konflikthåndtering og kontinuerlig praktisk opplæring i konfliktløsning er innslag som Halleröd ser som nødvendige for å styrke personalets kompetanse slik at de er bedre rustet til å møte trusler og vold.
– Spørsmålet må nå tas på alvor. En måte å definere problembildet på er å øke viljen til å rapportere hendelser. I dag er det store mørketall. Dersom alle eksisterende trusler og alle voldsytringer anmeldes, skapes et grunnlag som beskriver hverdagen, og ut fra dette kan det utformes et handlingsprogram. I tillegg bør man fra et nasjonalt nivå også ta opp og håndtere problemet og på denne måten skape et felles syn samt en bredere håndtering av problemet, der vi kan dra nytte av hverandres erfaringer på en annen måte enn vi gjør i dag, avslutter Halleröd.
”Besøkende urinerer på gulvet og i plantene” – fra undersøkelsen blant bibliotekansatte
Bygg relasjoner
Jonna Ulin er avdelingsleder ved Göteborgs bibliotek og kulturhus og er ansvarlig for virksomheten ved byens 25 folkebibliotek.
– Vi tar personalets bekymringer rundt utrygghet i arbeidshverdagen på alvor. Bibliotekene står ikke alene, men er en del av et samfunn som på mange måter går gjennom en urolig tid, sier hun.
Ambisjonen til bibliotekene i Göteborg er å skape en tryggere arbeidsplass ved hjelp av et nylig innført handlingsprogram.
– Det handler blant annet om å ta utgangspunkt i det fysiske rommet og sette inn trygghetsskapende tiltak gjennom møblering og innsikt i hvordan personalet skal bevege seg. Det har også vist seg effektivt å samarbeide med andre lokale instanser som fritidsledere, skoler og sosialtjenester.
”To menn begynner å krangle, og jeg får en av dem ut. Men etter en stund kommer han tilbake med en lang kniv” – fra undersøkelsen
Ifølge Ulin er det også viktig å sette søkelys på relasjonsbyggende tiltak mellom ansatte og besøkende.
– En enkel og kort velkomst kan være med på å skape trygghet og forhindre unødvendige konflikter og krangler. Vi arrangerer nå opplæring for våre lokale biblioteksjefer og verneombud om hvor viktig det er med relasjonsbyggende tiltak, sier hun.
Samfunnet er i endring, og det samme er den tradisjonelle bibliotekvirksomheten.
– Jeg mener at de som utdanner seg til bibliotekarer, må danne seg en oppfatning av hva som venter på arbeidsplassen, i større grad enn tilfellet er i dag. Tjenestekonseptet er helt annerledes enn før, og relasjonsbygging har blitt viktigere. Jeg hadde gjerne sett at utdanninger som er knyttet til bibliotekområdet, la mer vekt på disse temaene og understreket hvor viktige de er i dagens bibliotek, avslutter Jonna Ulin.
”Det er ekkelt når dophandelen skjer på biblioteket. Jeg er redd for at et barn ved en feil skal få i seg narkotika.”
Vellykket arbeid mot trusler og vold
Det er mulig å snu en negativ utvikling på bibliotekene. Men det krever en systematisk og langsiktig innsats.
Susann Ek har gjennom en lang yrkeskarriere vært ansvarlig leder for bibliotek i flere utsatte områder, et begrep det svenske politiet bruker om steder som blir «karakterisert av lav sosioøkonomisk status, og der kriminelle påvirker lokalsamfunnet». Under ledelse av Ek har flere bibliotek lykkes med å snu en negativ utvikling.
– Ordensproblemene på bibliotekene har, som i andre deler av samfunnet, økt. Det som er bemerkelsesverdig, er at de som er årsaken til problemene, blir yngre og yngre. Jeg har selv opplevd at niåringer har oppført seg truende og krenkende, sier Susann Ek, i dag biblioteksjef i Lomma nord for Malmö i Sør-Sverige.
Med bakgrunn fra bibliotek i bydelen Lindängen i Malmö samt i utsatte områder i Landskrona vet hun hvordan bibliotek kan bli påvirket.
– Det kan handle om å oppdage kulehull i vinduene våre og gjentatte ganger oppleve knuste vinduer. Den verste bekymringen er likevel hvilke besøkende som eventuelt kommer inn på biblioteket i løpet av arbeidsdagen, sier Ek.
Dette kan være situasjoner som har stor påvirkning på personalets trivsel og helse. Også antall besøkende ble påvirket.
– Vi så at vi mistet barnefamilier, som er en veldig viktig besøksgruppe. Arrangement ble berørt, og mange valgte rett og slett bort å besøke bibliotekene.
Snuoperasjon
Men hun har erfaring med å snu en vanskelig trend.
– Det er viktig å gå konsekvent frem. Dokumenter alle ordensproblemer som inntreffer. Lag detaljerte handlingsplaner slik at relevante ansatte vet nøyaktig hvordan de skal håndtere ulike situasjoner med trusler, vold og upassende oppførsel. Følg opp alle hendelser, og samarbeid gjerne med skoler, politi, eiendomsforvalter og diverse sosiale grupper i nærmiljøet for å få støtte og ressurser til å løse problemene. Møbler for å få fri sikt og oppsyn (lave hyller), og unngå innbydende sittemøbler i bortgjemte hjørner som kan være fristende å oppholde seg i.
Ek trekker også frem relasjonsbygging som et viktig innslag.
– Gode relasjoner til besøkende gjør at de blir ambassadører for biblioteket og kan bidra til å opprettholde en god tone og atmosfære. Spesielt overfor de yngre besøkende er det viktig å skape gode relasjoner som kan ha en langsiktig effekt. I tillegg er det viktig med erfarne ansatte som beveger seg rundt i biblioteket, blant annet for å hindre at gjenger samles, forklarer Ek.
Sikkerhets- og trygghetsspørsmål må alltid holdes på agendaen og være aktuelle for å ha en sterk beredskap når noe skjer.
– Sjefene må prioritere saken høyere. Personalet må suksessivt utdannes i konflikthåndtering og problemløsning. Vær også klar over at det kan ta tid å snu utviklingen, det er ikke en «quick fix», men kan ta år.
Susann Eks praktiske tips til et bibliotek som lider av et utrygt arbeidsmiljø, er følgende:
1 Lukk biblioteket midlertidig om nødvendig.
2 Ta med sikkerhetsvakter til biblioteket ved behov.
3 Begynn å dokumentere alt som skjer.
4 Søk ekstern hjelp fra aktører som har lykkes med å snu trenden.
5 Øv på risiko- og konflikthåndtering.
6 Etabler svært detaljerte handlingsplaner for hvordan man skal håndtere forskjellige scenarier knyttet til trusler og vold.