Sverige skal få ny standard for digitale utlån

I likhet med nabolandene skal også de svenske folkebibliotekene få en nasjonal plattform for digitale utlån nå. I dag benytter bibliotekene ulike løsninger for å tilby digitale utlån til sine brukere. De siste årene har bruken av digitale utlån økt kraftig, særlig på grunn av medieformatets tilgjengelighet sammenlignet med trykte medier. Men mange digitale boktjenester er som kjent forholdsvis kostbare og belaster bibliotekenes budsjetter, spesielt i mindre kommuner. Enkelte steder har digitale utlån derfor blitt kraftig begrenset eller helt avviklet. Det er ofte personer med funksjonsnedsettelser, barn, eldre og personer med annet morsmål enn svensk som rammes når digitale utlånstilbud forsvinner. 

Diskutert i 15 år

Den svenske regjeringen har gitt Kungliga biblioteket (det svenske nasjonalbiblioteket) i oppdrag å utarbeide en nasjonal standard for utlån av digitale bøker ved folkebibliotekene, basert på bibliotekenes behov. Regjeringen legger særlig vekt på at oppdraget skal bidra til større likhet mellom bibliotekene.

– Vi har diskutert modellen for digitale utlån i kanskje 15 år. Dagens situasjon er utilfredsstillende – særlig for lånerne. Håndteringen av digitale utlån er arbeidskrevende og tungvint. Mange mindre kommuner mangler kompetanse og ressurser til å tilby gode digitale tjenester. Et annet problem er at det finnes svært få leverandører på e-bokmarkedet, noe som gjør det vanskelig å forhandle frem gunstige priser, sier Oskar Laurin, seksjonssjef for bibliotekssamarbeid ved Kungliga biblioteket.

– Hvilke hovedproblemer har dagens modell? 

– Lisensmodellen er for rigid. Vi ønsker å utvikle en mer fleksibel og differensiert løsning for ulike deler av innholdet med valgmuligheter og varierende prismodeller, enten det er snakk om en fast pris per lån eller en årlig avgift. Men i fremtiden skal det ikke være opp til hvert enkelt bibliotek eller hver kommune å forhandle slike avtaler, sier Laurin.

Et mål med oppdraget er å etablere en ny organisasjon med ansvar for digitale medier, slik at bibliotekene i fellesskap kan fremme sine krav og behov mer effektivt overfor leverandørene. – I dag er det fragmentert, med mange små bestillere og en markedssituasjon med få aktører, understreker Laurin.

Kommunene må betale

Finansieringen av den nye plattformen må komme fra Sveriges 290 kommuner. – Den største utfordringen blir trolig å få alle kommunene til å stille seg bak satsingen på en nasjonal standard. Vår oppgave er å utarbeide et godt forslag og synliggjøre fordelene med en felles plattform – formålet, gevinsten og hvorfor det lønner seg å delta.

Kommunenes økonomiske situasjon og hvilke muligheter de ser i den nye modellen, vil trolig avgjøre hvorvidt de slutter seg til systemet. 

– Vi må balansere kommunenes og bibliotekenes krav med kostnadene en slik satsing innebærer. Jeg tror ikke man skal forvente lavere kostnader totalt sett, men heller et bedre og mer forutsigbart system. Det kan bli aktuelt med differensierte kostnader for ulike innholdskategorier. For eldre titler kan det kanskje bli mer kostnadseffektivt og mulig å øke sirkulasjonen. Men for de mest etterspurte bøkene vil det neppe bli noen prisnedgang, sier Laurin.

Nasjonalt lånekort

Mange kommuner har blitt overrasket over økningen i utgiftene for digitale utlån. 

– Den nye modellen bør gi bedre kontroll over kostnadene knyttet til bruk av digitale medier. En mulig konsekvens av en nasjonal standard kan være et landsdekkende lånekort for enkeltbrukere. I dag kan én og samme låner opprette kontoer i flere kommuner.

– Her kan det være rom for samordning, noe som vil forenkle administrasjonen både for bibliotekene og for brukerne.

En annen fordel Laurin peker på, er at et velfungerende administrativt system for e-bøker kan gi økt utlån. 

– Dersom tjenesten fungerer godt og smidig, vil personalet i større grad integrere den i arbeidet og i større utstrekning anbefale brukerne å låne e-bøker.

Kungliga biblioteket skal levere sin rapport til regjeringen senest 1. desember 2026. 

– Når kan et nasjonalt system være i drift? 

– I slutten av 2028, forhåpentligvis, sier Laurin.

Et etterlengtet tiltak

Den svenske bibliotekforeningen ønsker initiativet velkommen. – Dette er svært gledelig. Vi håper samordningen vil gjøre det mulig å forhandle bedre priser på digitale medier og etablere et kostnadseffektivt system, sier Silvia Ernhagen, generalsekretær i Svensk biblioteksförening.

I slutten av 2026 skal Kungliga biblioteket legge frem forslag til en ny modell for e-bokutlån. 

– Vi er opptatt av å sikre høy kvalitet i systemet – det er viktigere enn å få på plass en rask løsning.

I dag er det dyrt for mange bibliotek å låne ut e-bøker, og i enkelte kommuner har man innført budsjettgrenser som ikke kan overskrides. 

– Det skaper ulikhet. Personer med behov for tilgjengelig litteratur risikerer å stå uten tilbud når e-bokutlån plutselig forsvinner.

Brukervennlighet er høyt prioritert – både for personalet og for lånerne. – Vi håper på et lettfattelig og godt testet system. Det må ikke være tungvint og komplisert.

– Hva skal til for å gjøre e-bøker mer attraktive for flere lånere? 

– Et moderne, oversiktlig grensesnitt og godt design. Brukernes erfaringer og tilbakemeldinger må tas med i utviklingsarbeidet, avslutter Silvia Ernhagen.