– Jeg lar meg ikke lenger blende av prat om satsing på lesing

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

Dersom bibliotekene i det ganske land roper hurra for en ny milliard til lesing og enda en strategi, er jeg redd vi nok en gang blir grundig skuffet. Disse pengene kommer du som jobber i folkebibliotek neppe til å se noe til. Ta ned forventningene. Vent med applausen til det faktisk skjer noe.

Se på budsjettene

I Den store litteraturpolitiske debatten 17.6.2025 (episode #46 av podkasten Bok & bibliotek) skrytes det av at bibliotekene er grunnmuren som skal gi alle tilgang til litteratur i det ganske land. Som alltid i slike debatter snakkes det varmt om hvor viktige bibliotekene er. Som vanlig skal innkjøpsordningene styrkes, litt eller mye. Skolebibliotekene skal styrkes, enten via innkjøpsordningene eller ved å gi tilgang til å søke midler.

LES OGSÅ

Ap starter valgkampen med lesemilliard og (enda en) lesestrategi

Jeg har vært bibliotekar i 15 år, og biblioteksjef i fire år. På den tiden har jeg sett løfter om å løfte lesing og bibliotek komme og gå. Budsjettet mitt har stått like stille. De to nasjonale bibliotekstrategiene åpnet for prosjektmidler, men ga null kroner til drift. Leselyststrategien som kom i fjor følger samme mønster. Flere muligheter til å søke støtte, men fortsatt ingen styrking av grunnmuren.

Det er to viktige sannheter man å ha med seg i en debatt om bibliotek og litteratur:

• Innkjøpsordningene er ikke til tilpasset bibliotekene; å styrke disse er ikke det samme som å styrke biblioteket.
• Mer prosjektmidler gir ikke bedre bibliotek, og ihvertfall ikke bedre tilgang til litteratur for alle.

Norge i bakleksa

Innlandet fylkesbibliotek la i 2023 fram rapporten Folkebibliotekloven – hva førte den til? som som viser at Norge ligger langt bak våre naboland i bemanning. Med 3,4 årsverk per 10 000 innbyggere har vi 37 prosent lavere bemanning enn Sverige, 73 prosent lavere enn Danmark – og Finland har mer enn dobbelt så mange ansatte. Ikke overraskende har Finland også fire ganger så høyt utlån og dobbelt så mange besøk per innbygger.

Lav bemanning betyr kortere åpningstider, færre arrangementer, svakere formidling og ansatte som står alene med alt. Det bibliotekene trenger er ikke enda en søknadsportal – vi trenger folk. Å drive prosjekter er ikke gratis. Det krever kapasitet og kompetanse. Når midlene tar slutt, stopper prosjektene, og kvaliteten forvitrer. Stop-and-go-drift styrker ikke tjenestene våre – den tynner dem ut.

Vil man faktisk satse på bibliotek, må man tilføre midler direkte til drift. Enten gjennom øremerking til kommunene, eller ved å gjøre noe med hvem som egentlig har makta over folkebibliotekene.

Blinde for bibliotekene

Vi har enda ikke hatt en skikkelig bibliotekdebatt i Norge. Når det snakkes om lesekrise og lesesatsing her, så handler det ikke om bibliotek. Jeg tror ikke man ser hvilket verktøy man har i bibliotekene. Det er enten skolene som skal styrkes, innkjøpsordningene som må økes, eller man må finne på noe nytt. Kan det ha noe med at vi som jobber i bibliotekene takker og bukker for fine ord og tilskuddsmidler, men ikke klarer å formidle hva vi egentlig trenger?

Jeg lar meg ikke lenger blende av prat om satsing på lesing. Det handler ikke om meg. De samme politikerne slettet akkurat 12 millioner til bokinnkjøp for skolebibliotek. Tomme løfter og tåkeprat holder ikke til salt i grøten.

Vil man satse på lesing, må man satse på bibliotek. Skal man satse på bibliotek kan det ikke gjøres ved å styrke innkjøpsordningene. Vi må styrke kapasiteten til å formidle. Det viktigste vi gjør er å få bøkene ut av hyllene – ikke bare inn i dem.

Vi er her. Vi har infrastrukturen, men vi trenger folk!

Vi trenger åpne bemannede bibliotek – ikke flere søknadsskjema!