Ordskifte / Kronikk

Bibliotek - en vaksine mot desinformasjon

Bibliotekene kan bidra nå - før krisen treffer.

Karianne A. Aam og Tina Halkinrud i Norsk bibliotekforening.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

Bibliotekene hjelper deg med å vurdere det du leser, hjelper deg med å forstå når du møter desinformasjon. Dagens samfunn krever at vi har god beredskap. Vi må være forberedt på kriser, ha beredskapsvenn, kriselager hjemme, og vite hvor nærmeste bomberom er. Ingen er i tvil om at vi må være forberedt, men det er ikke alltid enkelt å definere hva vi trenger å være forberedt på, og på hvilken måte.

En befolkning som kan vurdere informasjon, og klarer å skille mellom andres meninger, bevisst desinformasjon og feilinformasjon, er et viktig ledd i vår nasjonale beredskap. Regjeringens strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon, peker på at dette er en stadig viktigere øvelse. Mental beredskap er å være motstandsdyktig mot desinformasjon, ikke ved å være kritisk til alt, men å faktisk kunne vurdere informasjonen som er tilgjengelig.

Beredskap før krise 

Bibliotekene kan hjelpe deg. Vi må ruste oss opp på kildebevissthet og motstandskraft mot desinformasjon! Alle innbyggere, både barn og voksne, må trene på å være kildekritiske, ha gode leseferdigheter og ikke minst tåle andres meninger. Ifølge den siste Reuters-rapporten som tar for seg bruksmønstre for digitale nyheter, er det 47 prosent som “bekymrer seg for hva som er ekte og falskt når de leser nyheter på nett. Sosiale medier oppfattes av mange som hovedkanaler for spredning av desinformasjon. Kun 19 prosent over 35 år mener de har fått opplæring i å bruke nyheter kritisk”. 

Bibliotekene kan bidra til den praktiske og mentale beredskapen. Bibliotekene er steder å være, de har høy tillit blant hele befolkning. Bibliotekene gir veiledning i kildebevissthet, og hjelper med å navigere i et utfordrende kunnskapslandskap. Ikke minst er bibliotekene et sted hvor du kan møte andre meninger enn dine egne.

Hva må til 

Totalberedskapsmeldingen understreker at bibliotekene, arkivene og kulturinstitusjonene er elementer i befolkningens mulighet og evne til å være en opplyst og kritisk tenkende befolkning. Da trenger vi kompetente bibliotekansatte og nok bibliotekansatte i folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek.

Bibliotekene står med en armlengdes avstand til politikken, har høy tillit og er veivisere til faktabasert kunnskap. Veiviserrollen har vært og er en del av kjernekompetansen for alle bibliotekansatte i alle typer bibliotek. Biblioteket, enten det er folkebibliotek, skolebibliotek, eller fagbibliotek, kan vise vei gjennom dette kaoset av informasjon, inntrykk og meninger som omgir oss på alle kanter. 

Nesten to millioner mennesker deltok på ulike arrangementer i norske folkebibliotek i 2024. Det er ny rekord. Mange av arrangementene handler om bøker med faglig innhold, forskning, temaer og meninger som rører seg lokalt og globalt. Det er fantastisk med rekordmange arrangement. Det skjer fordi bibliotekene er dyktige til å samarbeide med frivillighet, forskningsinstitusjoner, læresteder og andre. Bibliotekene leverer på oppdraget, enn så lenge. Samtidig vet vi fra rapporten Kutt, kutt, kutt over hele linja fra Telemarksforskning, at bibliotek er et av de områdene som vil rammes hardest når 40 prosent av kommunene oppgir at det vil bli kutt i budsjettet i 2025. Aktivitetene i bibliotekene bør ikke skje på tross av utfordrende rammevilkår i kommunene. 

I tillegg til arrangementer og debatter trenger befolkningen tilgang til forskningsbasert kunnskap for å ta egne valg. Relevant forskning bør være lett tilgjengelig og gratis å lese for alle, enten hjemmefra eller via biblioteket. Visste du at universitets- og høgskolebibliotek er åpne for hele befolkningen? Når du kan lese forskningsartikkelen som overskriften i avisen bygger på, eller som påvirkeren i sosiale medier snakker om, er det lettere å gjøre seg opp sin egen mening.

God tilgang til redaktørstyrte medier i folkebibliotek og skolebibliotek er viktig for demokratiet. Amedia tilbyr nå alle mellom 15 og 20 år gratis tilgang til sine aviser i forbindelse med Stortingsvalget. Den tilgangen trenger denne målgruppa hele tiden, også mellom valgår. Skolebibliotekene kan stå klare til å veilede ungdom til redaktørstyrte aviser hele året.

Bibliotek er billig beredskap 

Bibliotek er billig beredskap. Bibliotek er en motkraft til politisk polarisering, digital utenforskap og desinformasjon. Bruk arenaen for kunnskap og folkeopplysning, gi bibliotekene det som må til for at de skal kunne gi tilgang til forskning og trygge kunnskapskilder. Gi bibliotekene det de trenger for at de skal kunne legge til rette for meningsbryting og bidra til utvikling av kritisk tenking og digital dømmekraft i befolkninga.

Powered by Labrador CMS