Ap starter valgkampen med lesemilliard og (enda en) lesestrategi

– Før var norske barn blant verdens beste lesere. Men i dag går 15 000 elever går (sic) ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er alvorlig. Norske barn skal igjen bli blant verdens beste lesere, uttalte statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding da regjeringen sparket i gang valgkampen med å legge fram hovedsatsingene sine for skolefeltet – ikke på en skole eller et skolebibliotek, men på folkebiblioteket Deichman Tøyen i Oslo.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna var også tilstede under lanseringen mandag 28. juli. De viktigste talepunktene handlet om at regjeringen vil «sette i gang et leseløft fra 2026 med mål om at norske elever igjen skal bli igjen (sic) bli blant verdens beste lesere.» 

– De neste fire årene vil vi bruke én milliard kroner ekstra på et nasjonalt leseløft sammenlignet med i dag, sa statsminister Jonas Gahr Støre.

Ifølge pressemeldingen inneholder det nye leseløftet fem hovedtiltak:

1. Elever på alle klassetrinn skal lese minst 15 minutter hver dag: Å bli god til å lese krever mengdetrening. Når barn og unge leser mindre i fritiden, må de lese mer på skolen.
2. Flere bøker: Barn og unge skal få tilgang til flere fysiske skolebøker, skjønnlitteratur og faktabøker, både som klassesett og i skolebiblioteket.
3. Mindre skjermbruk for de minste: De yngste elevene bør i større grad bruke fysiske lærebøker, fremfor nettbrett.
4. Intensivopplæring i lesing: Elever på alle trinn som strever med lesing skal få rask og tilpasset hjelp når de møter utfordringer.
5. «Hele Norge leser» – ny lesestrategi: Regjeringen vil sette ned en lesekommisjon som skal lage en ny lesestrategi for Norge, og blant annet gi en felles nasjonal anbefaling om hvilke metoder som gir barn best begynneropplæring i lesing på norsk.

– En ny lesestrategi??

Biblioteksjef Siri Ornelia Vikse i Haugesund leverte følgende kraftsalve på Facebook etter å ha sett regjeringens forslag:

En ny lesestrategi?? Har vi glemt den som kom i fjor allerede? Skal vi virkelig bruke tid og penger på en ny?? Hva med å putte pengene i tiltak vi vet fungerer? 

Hva med å bruke eksisterende infrastruktur og gjøre faktiske tiltak? Hva med å høre på de som har brent for dette i årevis allerede? 

Jeg blir motløs når vi år etter år skviser gull ut av gråstein, skaper resultater på tross av og ikke på grunn av, og mens arbeidet applauderes er det ingen som ser ut til å tenke at folkebibliotekene er nøkkelen her. 

Vi kan! 

Vi vil! 

Vi står og skriker ut i skogen - vil dere satse på lesing så MÅ dere satse på bibliotek!!

Ikke opprett nye kommisjoner nå. Ikke bruk år på å prøve å finne opp hjulet på ny. Hør på fagfolk - ikke ha så kort minne at dere ikke engang klarer å gå fra et år til et annet uten å spenne bein på dere selv. 

Hvorfor ikke prøve å la bibliotekene gjøre jobben sin uten å være grovt underbemannet, uten å måtte tigge seg til bokbudsjetter. Sats på oss!! Dette er en gyllen mulighet til å vise handlekraft. Bruk den!!

Skolebibliotekarforeningen: – Ullent

– Ser de nå litt til Sverige likevel, siden de nå lover så mye penger? Vi har jo gitt noen hint om det opp igjennom, sier leder i Skolebibliotekarforeningen i Norge Nina Bigum Udnesseter da vi kontakter henne for å få en kommentar på regjeringens nye «lesemilliard».

Høsten 2023 lanserte den svenske regjeringen en etterhvert mye omtalt satsning på 1,8 milliarder kroner frem mot 2026 for å bemanne skolebibliotek og styrke lesing i skolen.

– Vi er veldig glade for at det loves penger. Men jeg vil gjerne vite hva de pengene skal gå til, sier Undesseter, som syns det hele virket litt ullent da hun hørte kunnskapsministeren diskutere det ferske leseløftet på Dagsnytt 18.

– Hun la mye vekt på skolebøker, men det trengs klare føringer for hvordan disse pengene skal brukes, noe vi gjerne kommer med innspill på. Skolebibliotekene blir nevnt, men jeg har ikke hørt noe om skolebibliotekarer.

Noe av det som kjennetegner den svenske satsningen er den uttalte ambisjonen om bemannede skolebibliotek. Dette er også en kampsak for Skolebibliotekarforeningen i Norge. 

Trenger nasjonale føringer

Udnesseter er spent på hvordan pengene er tenkt fordelt.

– Det er mange spørsmål vi må ha svar på. Om pengene skal gå til å utvide Kulturrådets innkjøpsordning for skolebibliotek, må det åpnes opp både for flere bøker i ordningen og at flere bibliotek blir inkludert.

– Vil en utvidelse av kulturfond være en bra måte å forvalte disse pengene?

– Absolutt, men vi må også få på plass nasjonale føringer for hvordan skolebibliotek skal drives.

Udnesseter er også veldig spent på punktet om lesestrategi.

– Her håper jeg de vil ta med og lytte til alle oss som er på gulvet og jobber med skolebibliotek og bibliotek.

– Hva tenker du om at kunnskapsministeren lanserer arbeidet med en ny lesestrategi bare litt over ett år etter at kulturministeren i den samme regjeringen presenterte en leselyststrategi?

– Det er interessant. Det må jo bety at kunnskapsministere er enig i at leselyststrategien ikke er bra nok, at her må vi gjøre mer.

Udnesseter nevner igjen behovet for nasjonale føringer for skolebibliotek.

– Jeg håper at vi endelig kan få det nå. Jeg føler at Kari Nessa Nordtun er en dame som handler og som har lyttet til oss, så dette er absolutt spennende. Det er gøy å se at det skjer noe – så får vi håpe at det ikke bare er tomme ord og valgløfter. Jeg er veldig skuffa over de andre partiene. Det kommer ingenting fra Høyre og FrP på lesing. Hvor er lesinga for de?

Lesing i valgkampen

Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll var tidlig ute med å gi respons på regjeringens leseutspill. Ikke overraskende syns han det er svært gledelig med flere ressurser til skolen.

– Vi vet at skole og utdanning er saker som engasjerer svært mange. Det handler om de viktigste i samfunnet, barna våre, og derfor er det gledelig at det er det første regjeringen fokuserer på i den kommende valgkampen, uttaler han til utdanningsforbundet.no.

– Umiddelbart virker mye positivt her, men selvsagt må vi se nærmere på hva dette betyr i praksis, sier han i en kommentar til de fem punktene regjeringen la fram.

– Det er lett å si seg enig i at alle elever skal lese minst et kvarter hver dag. Men husk, dette er svært utbredt allerede i dag, og noe nesten alle lærere gjør, så det er ikke akkurat et revolusjonerende tiltak.

Aftenposten bruker lederartikkelen 30. juli til å skildre dagens situasjon: «Det er gode grunner til å vende blikket mot norske elevers leseferdigheter. Selv om barna aldri har gått så mye på skole som nå – nesten to år mer enn de gjorde i 1990 – ligger det ikke særlig godt an med lesingen. Tiåringer leser betydelig dårligere enn de gjorde i 2016. [...] Det er forsiktig sagt ikke noe nytt at lærere setter barna til å lese minst et kvarter hver dag. Det er heller ikke helt nytt at elever får åpne en og annen fysisk bok i løpet av skolehverdagen. Men for skoler som har måttet bruke mange av ressursene på å kjøpe inn nettbrett, er det utvilsomt positivt at det kommer friske midler til å kjøpe inn nye bøker.

Provosert

Rektor Elisabeth Aksnes ved Sørbø skole i Sandnes rister ifølge aftenbladet.no på hodet over politikernes valgløfter.

– Jeg har egentlig vært provosert hele sommeren, sier hun.

– Det begynte da Høyre tok til orde for å styre matpausene og legge inn en ekstra undervisningstime for 1.–4. trinn. Så kom Ap og Kari Nessa Nordtun med leseløftet og det anbefalte lesekvarteret sitt, sier Aksnes.

– Høyre har så vidt rukket å moderere forslagene sine før Kari Nessa Nordtun og regjeringen sier at alle skoler bør innføre et leserkvarter. Men ingen sjekker hva profesjonen selv vil, sier hun.

Som andre påpeker også Aksnes at svært mange skoler allerede setter av 15 minutter til lesing hver dag.

– Men det er ikke dette som gjør at vi får flere og bedre lesere. Jeg savner at politikerne i større grad spør oss som jobber i skolen hva vi trenger.

Kunnskapsministerens svarer på kritikken fra Aksnes med å si at hun er stolt av at regjeringen har bevilget 400 millioner kroner og varslet ytterligere 1 milliard til både lærebøker og utvalget på skolebibliotekene.

– For å lese bedre trenger skolene flere fysiske bøker. Det gir vi dem. For å ha mer praktisk undervisning trengs mer penger til utstyr, og det har vi gitt dem. I tillegg legger vi til rette for en mer aktiv skoledag.

– Metodefriheten i skolen står sterkt, men den siste PIRLS-undersøkelsen viser at både lesegleden og leseferdighetene blant norske barn har sunket drastisk. Da må vi handle, og det har vi gjort, sier kunnskapsministeren.

Hun legger til at det daglige lesekvarteret ikke er et påbud.

– Mange bruker mer tid på lesing enn 15 minutter, men det er dessverre også skoler som ikke prioriterer lesing i det hele tatt. Jeg håper dette kan bidra til at alle norske barn får sine 15 minutter med lesing hver dag.

Etterspør skolebibliotek på Facebook

«Ikkje gløym biblioteka! Dei bør vera ein heilt sentral aktør i satsinga. Bøker i seg sjølv er ikkje nok. Ressursar til personale er vel så viktig. Og med dagens kommuneøkonomi, bør midla øyremerkast,» skriv Rita Mundal i ein kommentar til kunnskapsministeren sin post på Facebook 28. juli om at norske barn igjen skal bli blant verdens beste lesere .

Steffan Tokerud Einerhaven kommenterer innlegget slik: «Det at man har lesing i 15 minutter hver dag er ganske vanlig, selv også på skjermskoler er min erfaring. Kan man heller fokusere på at skolebibliotekene har midler til å holde seg oppdatert og at de får en person som har dette som jobb, altså en skolebibliotekar.»

Lisbeth Tilrem Nilsen skriver dette: «Veldig bra! Husk å styrke skolebibliotekene også. Opplever at kommunene ikke har penger til å prioritere oppdaterte og gode skolebibliotek. Mvh lærer.»