De som kjemper mot bokforbudene

Da filmen nylig hadde norgespremiere i Oslo under Forbudte bøker-uka, viste en rask håndsopprekning plant publikum at de fleste i salen var bibliotekarer. At tematikken føles nær for profesjonsstanden, er lett å forstå. Men The Librarians fortjener å bli sett av mange. For tematikken kan bli skremmende aktuell også her til lands.

Kulturkrigen utkjempes i skolestyret

I åpningsscenen møter vi en skolebibliotekar som vil være anonym. Vedkommende forteller at hun aldri hadde sett for seg å bli utsatt for den typen politisk kampanje som har foregått i Texas og Florida, eller at det kunne bli en reell fare for å miste jobben bare ved å utøve den.

Det handler om moralpoliti, amerikansk kulturkrig og høyreorganisasjoner som Moms for Liberty, som har storkapitalen i ryggen og støttes av Florida‑guvernør Ron DeSantis og USAs president Donald Trump.

Hovedfienden for de som ivrer for bokforbud, er en blanding av det de anser som «umoralsk» og skadelig litteratur. Det er tydelig at det særlig gjelder minoritetserfaringer, LHBTQ+-kultur og skeiv litteratur.

Titler som Lawn Kid og And Tango Makes Three – sistnevnte om to hannpingviner som får en baby sammen – trekkes frem som skadelige. Men også bøker om historien til Ku Klux Klan er for sterke for de konservative kreftene.

Går ut over barna

Utgangspunktet for den politiske kampanjen som det fortelles om i begynnelsen av filmen, er den såkalte Krause‑lista. Det er en liste på minst 850 bøker som guvernør Matt Krause vil «kartlegge». Hvem som har hjulpet til med å lage listen, er uklart. Men som en av de anonyme bibliotekarene sier i filmen, handler det ikke kun om de 850 bøkene. Også bøker som «ligner på disse» bør forbys, heter det i dokumentet.

Høyre‑ og kristenkonservative i filmen forfekter at det skrevne ord kan være farlig i seg selv og at vi bør beskytte barna våre mot det.

Som en bibliotekar sier i filmen: – De som til syvende og sist taper når de voksne lar biblioteket bli et sted for å ri politiske kjepphester, er barna.

Personlige vitnesbyrd 

The Librarians er en relativt tradisjonell dokumentar, med intervjuer og arkivopptak. Vi hører minimalt fra filmskaper Snyder selv. Likevel er det sprengstoff her. Spesielt gjør det inntrykk å høre om de personlige kostnadene bokforbud og sensur har for enkeltpersoner.

Inntrykk gjør det også å høre skolebibliotekarer si at bokforbud rammer barn og unge som ser på biblioteket som sitt trygge sted. Dokumentaren får frem de personlige konsekvensene.

[Teksten fortsetter under bildene.]

Et eksempel er historien til åpent homofile Weston. I oppveksten med åtte søsken ble han nektet å lese bøker foreldrene mente var skadelig. Hovedsakelig gjaldt det bøker som skildret seksualitet og kjærlighet ut over det heteronormative. Da Weston får høre at moren hans har anmeldt skolebibliotekarene for å gjøre jobben sin, drar han tilbake til hjembyen for å protestere på et møte i skolestyret.

– I min oppvekst fikk jeg aldri lese bøker om de følelsene jeg hadde, sier han i talen sin til skolestyret.

Et gjennomgående poeng i filmen er at det er opp til bibliotekarene å veilede barn og unge når de vil finne en bok. Ikke alle bøker er for alle. Men noen bøker er det veldig viktig å finne frem til for noen.

– Hadde jeg funnet boka Hair Love om svarte jenters hår litt tidligere, ville det å gå på en hovedsakelig hvit skole blitt mye lettere, sier en svart jente i filmen.

Kampen for demokratiet foregår nå

Kathinka Neverdal, prosjektleder for Forbudte bøker‑uka Norge og en av arrangørene for filmvisningen, fortalte i sin introduksjon at kampen for ytringsfrihet og demokrati foregår nå. 

– Vi har et felles verdigrunnlag i Bok-Norge, og vi må stå sammen hvis det skjer noe, sa hun.

Kulturkrigen i USA har tilspisset seg de siste fire årene. Det blir åpenbart når man ser The Librarians. Vi får se bibliotekarer bli anmeldt for for å veilede brukerne i boksamlingen. Noen beholder de forbudte bøkene, men gjemmer dem bort i en krok innerst i biblioteket. Å se folk som møter opp bevæpnet på et offentlig møte om (skole)biblioteket, er ikke hverdagskost. 

En som har skriftet synspunkt er Courtney Gore. Hun satt tidligere i styret på en skole og jobbet for å forby uønskede bøker. Men så leste hun hva slags bøker som faktisk sto på pensum og hadde rett og slett vansker med å se at bøkene var så skadelige som de ble fremstilt.

Gore forklarer at hvis de som ivrer for å forby bøker faktisk hadde satt seg inn i hva disse bøkene handler om, ville det ikke vært noe grunnlag for å forby dem.

– Vi har ikke pornografiske bøker på biblioteket, sier hun lakonisk.

– Hold bibliotekene åpne 

Norge importerer mye fra USA, ikke minst kulturprodukter og tankegods. Det er ikke amerikanske forhold på norske skolebibliotek, selv om det har vært enkelte tilløp også her. Det er likevel verdt å merke seg det Andreas Hatlevik, leder for norsk PENs kunst‑ og litteraturutvalg og Forleggerforeningens ytringsfrihetsutvalg, sa i en fersk episode av Universitetspodden : – Vi må vaksinere oss mot sensur og jobbe med toleransen vår.

– Jeg hadde aldri trodd at vi trengte sikkerhetsvakter på en bibliotekkonferanse, men her er vi nå, sier en av intervjuobjektene i filmen.

Trusler, sjikane i sosiale medier og våpen på åpne bibliotekhøringer er bare noe av det amerikanske bibliotekarer må forholde seg til. I en av byene filmen tar oss med til, var det i en periode diskusjoner om hvorvidt bibliotekene burde stenges for å oppnå ro og orden. Oppfordringen til Amanda Jones, aktivist og forfatter av boka That Librarian, er enkel og klar:

– Hold bibliotekene åpne.