Biblioteksikkerhet i Rotterdam

På Deichman Holmlia ble en av bibliotekets egne ungdomsarbeidere knivstukket tirsdag 16. januar. Sånt skjer heldigvis svært sjelden. Men hvordan kan vi ivareta sikkerheten best mulig? Bok & bibliotek har besøkt biblioteket i verdensbyen Rotterdam for å høre hvordan de gjør det der.

Rolig: Phyllicia Geldorp er på jobb i det stille rommet i sjuende etasje. – Etter fire år har jeg ennå ikke opplevd et øyeblikk der jeg virkelig har følt meg utrygg.
Rolig: Phyllicia Geldorp er på jobb i det stille rommet i sjuende etasje. – Etter fire år har jeg ennå ikke opplevd et øyeblikk der jeg virkelig har følt meg utrygg.
Publisert Sist oppdatert

– Ja, jeg føler meg helt trygg her, svarer Rob Hoogmoed (67), ekte rotterdammer og husokkupant, mens latteren hans runger utover den fjerde av bibliotekets i alt sju etasjer.

Rob Hoogmoed fant veien hit for å sitte og lese allerede for 41 år siden da denne kulturinstitusjonen åpnet i sentrum av Rotterdam. Her er blant mye annet en bok- og platesamling, filmer, aviser, magasin og restaurant.

Tyrkiske Rana Alimollaoglu (18) sitter alene og leser til eksamen i engelsk.

– Høylytte mennesker som kommer hit, får meg noen ganger til å føle meg utrygg, sier hun.

– Sånn er det også når enkelte beveger seg mye rundt meg, kommer for nær og stirrer. Det føles heller ikke trygt å jevnlig se folk som bare henger rundt her.

Likevel drar hun til biblioteket hver dag, fra leiligheten hun deler med en tante. Det som får Alimollaoglu til å føle seg trygg nok, er at ansatte i Securitas raskt dukker opp og advarer dem som lager støy.

Hun forteller at folkene fra Securitas også varslet henne en gang hun snakket for høyt i det stille området i øverste etasje.

– Det er fint at de ikke gjør unntak, men sier fra til alle, synes hun.

Fornøyd: – Hjemme i Tyrkia er det ikke like trygt å besøke et bibliotek, sier Rana Alimollaoglu, som bor hos en tante mens hun studerer engelsk i Rotterdam.
Fornøyd: – Hjemme i Tyrkia er det ikke like trygt å besøke et bibliotek, sier Rana Alimollaoglu, som bor hos en tante mens hun studerer engelsk i Rotterdam.

De mange kameraene Securitas har plassert rundt i bygningen, gir henne trygghet. Og rommene er åpne, uten steder det er lett å gjemme seg bort. Dessuten opplever hun at det gir sikkerhet hele tiden å være omgitt av masse mennesker. Alle de ansatte går med et merke på brystet, så Rana Alimollaoglu vet hvem hun kan henvende seg til.

Securitas er alltid til stede

Biblioteket er plassert nær en undergrunnsbane og metrostasjon, en enorm mathall og torgplass. De samme menneskene som holder til ute, kommer også inn i biblioteket. Det betyr alle slags mennesker i alle aldre. Og det som skjer på utsiden, foregår også på innsiden.

Ved hovedinngangen sitter alltid en vakt fra Securitas og følger med. Det internasjonale vaktselskapet har hatt denne jobben i fem år.

Fast inventar : Leder for Securitas på biblioteket, Dominique van Soelen, opplever at samarbeidet med oppdragsgiveren er godt og uformelt. Foto: Eva Kylland
Fast inventar : Leder for Securitas på biblioteket, Dominique van Soelen, opplever at samarbeidet med oppdragsgiveren er godt og uformelt. Foto: Eva Kylland

– Vi kjenner mange. Og vi er i biblioteket hele åpningstiden. For oss er det en utfordring med flere innganger. Derfor tar vi runder i hele bygningen og utendørs. På den måten kan vi i hvert fall finne 70 til 80 prosent av de menneskene som ikke skal være i biblioteket, forteller Dominique van Soelen, sjefen for de ansatte i Securitas, som arbeider her fast.

Han forklarer at Securitas er litt som edderkoppen i samarbeidet om sikkerhet. De er fire vakter på jobb samtidig. Fra 20 til 21 om kveldene er de bare tre vakter og uten personale.

For vaktselskapet er det helt nødvendig å ha nær kontakt med de 240 ansatte og 400 frivillige. Det er minst fem ansatte på jobb samtidig. De har med mikrofoner, der de kan få kontakt både med hverandre og med Securitas. I tillegg finnes det alarmknapper alle steder der ansatte sitter, og det er Securitas som blir tilkalt. Det skjer sjelden, mest når noen er alene i de øverste etasjene om kveldene. På toalettet jobber en ansatt alene med å ta imot betaling og gjøre reint, men sikkerhetsfunksjonen er viktigst: Hun følger med.

Samarbeider med frelsessoldater

Vaktselskapet må også ha gode forbindelser innen politiet og helsevesenet. Minimum en gang i uka går Dominique van Soelen i og rundt bygget sammen med en spesielt dedikert politikvinne. De ser etter folk hun har møtt før, og de prøver å komme på fornavn med nye, for å få samtaler.

Siden i sommer har også Frelsesarmeen blitt en god samarbeidspartner.

– Jeg anbefaler andre bibliotek å ta dem i bruk, sier Dominique van Soelen.

– Tirsdag og torsdag har to sosialarbeidere derfra kontortid på biblioteket. De går runder inne, møter gamle kjente og får kontakt med nye mennesker, som trenger hjelp.

Siden i sommer har også Frelsesarmeen blitt en god samarbeidspartner

– En kveld nylig gikk alarmen etter stengetid. Det viste seg at en kar hadde gjemt seg inne. Vakter fra Securitas arresterte ham, og politiet kom. Men neste dag dukket mannen opp igjen. Da fikk han beskjed om at en advarsel til ville føre til utestengelse i et halvt år. Så begynte de å prate, og det viste seg at mannen levde på gata. Han fikk en avtale med Frelsesarmeen, som har tid og krefter til å følge ham opp.

Analyserer hvert kvartal

Securitas har også ansvar for å levere førstehjelp og få folk ut hvis brannalarmen går. Alt vaktselskapet gjør, rapporterer de videre til sikkerhetsansvarlig på Rotterdam Centrale Bibliotheek. Lederne der heter Barbara van den Bos og Efine Pavilons.

Lederduo: – Det som skjer på utsiden, foregår også på innsiden, sier de to lederne av biblioteket, Efine Pavilons (til venstre) og Barbara van den Bos. Foto: Eva Kylland
Lederduo: – Det som skjer på utsiden, foregår også på innsiden, sier de to lederne av biblioteket, Efine Pavilons (til venstre) og Barbara van den Bos. Foto: Eva Kylland

– Hvert kvartal gransker og analyserer vi det Securitas har notert. Vi ser at mange hendelser skyldes mennesker som kjenner hverandre og er del av grupper. Bråk blir også utløst av personer som har utfordringer med avhengighet. Vanligvis blir de observert av Securitas allerede ved inngangen, og vaktene prøver å forhindre at trøbbel skal eskalere, forteller de to.

Analysene viser at de fleste ulykker blir forårsaket av mennesker som har andre problemer i livene sine. Biblioteket trenger trygghet. Samtidig ønsker ledelsen å hjelpe folk.

– I første etasje har vi et populært spill som noen kan bli såpass engasjert av at det ender med slagsmål. Da iverksetter Securitas tiltak umiddelbart. Vaktene våre viser folk respekt ved ikke å ta på dem, men bruke ord. Og hvis det er nødvendig, blir de fulgt til utgangen. Er oppførselen dårlig nok, kan de bli utestengt helt opp til ett år, forklarer Efine Pavilons.

– De ansatte fra vaktselskapet som skal arbeide i biblioteket, velger vi ut fra noen ferdigheter. Vi trenger ikke gorillaer her. De skal snakke med mennesker. Det gjør også personalet vårt. Gjestene pleier å merke lite til det våre folk gjør for å bevare tryggheten.

Sikkerhetstjenesten trenger dedikerte og motiverte ansatte som ønsker å være i kontakt med mennesker og evner å samarbeide. Det bekrefter Dominique van Soelen.

Personale kurset i konfliktløsning

Kommunepolitikerne i Rotterdam vil at biblioteket i sentrum skal være byens stue, der folk kan føle seg hjemme. Da må der være trygt. I utgangspunktet er alle velkomne så lenge de viser respekt for andre og ellers følger husets regler. Ifølge Dominique van Soelen er de mest sentrale: Ingen alkohol, narkotika eller røyk. Ikke noe bråk eller hærverk.

Midt i storbyen: Hovedbiblioteket i Rotterdam er plassert nær en undergrunnsbane og metrostasjon, en enorm mathall og torgplass. Foto: Eva Kylland
Midt i storbyen: Hovedbiblioteket i Rotterdam er plassert nær en undergrunnsbane og metrostasjon, en enorm mathall og torgplass. Foto: Eva Kylland

En del ansatte er redde for de gjestene som går rundt og skaper problemer. Et eksternt firma har gitt personalet trening i konfliktløsning og hvordan de kan håndtere aggresjon. Når de selv føler seg trygge, er det enklere å si fra til gjester som bryter regler.

Dominique van Soelen forteller at alle som samarbeider om å skape sikkerhet, også leter etter nyanser:

– Det er ikke lov å sove på biblioteket. Men hjemme i stuene våre dupper vi iblant av. Hvis det skjer diskré her, dytter vi kanskje borti personen og spør: «Lever du fortsatt?» Men ingen får ligge utstrakt og snorke i det offentlige rommet.

– Hjemme liker vi å ta av skoene. Det er også helt i orden på biblioteket, når gjesten sitter på en stol og leser. Men hvis en uteligger lufter føttene, risikerer vi at folk besvimer eller brannalarmen går, spøker Dominique van Soelen.

I biblioteket er det ikke tillatt å spise varm mat, sykle, be eller elske. Efine Pavilons ler og forteller at mennesker fra ulike kulturer møter hverandre her. Noen ganger leser lederne i rapportene til Securitas at de vennlig har bedt unge om å stoppe for nær fysisk kontakt. Da adlyder de alltid.

– Hvis noen ber stille og ingen ser ut til å legge merke til det, så forstyrrer vi dem ikke, sier hun.

– Dette virker som et veldig trygt og åpent sted, sier Yvonne Jentschura (40), som koser seg i barneavdelingen sammen med sønnen Georgios (1). De bor i Berlin og besøker biblioteket for første gang. Foto: Eva Kylland
– Dette virker som et veldig trygt og åpent sted, sier Yvonne Jentschura (40), som koser seg i barneavdelingen sammen med sønnen Georgios (1). De bor i Berlin og besøker biblioteket for første gang. Foto: Eva Kylland

Barnas rom er i tredje etasje. Barn kan vræle høyt. Da må voksne gripe inn. Å snakke er lov, ikke å skrike. Enkelte mødre bruker biblioteket som barnehage og stikker selv til markedet. Det er selvfølgelig ikke i orden.

Har blitt fargeblinde

Mannen som er sikkerhetsansvarlig på biblioteket, følger også med på hva som skjer i Rotterdam by.

– Hvis en demonstrasjon er planlagt, starter den alltid like utenfor her. Vi må vurdere om vi på forhånd skal stenge biblioteket. Antallet mennesker og hvem de er, betyr mye, forklarer Barbara van den Bos.

– Vi er en nøytral organisasjon politisk og religiøst. Du kan komme og gå, uavhengig av hva du tenker eller ønsker.

Dominique van Soelen fra Securitas sier at det er mye kriminalitet i sentrum av alle store byer. Det finnes verre områder i Rotterdam enn i sentrum. I Nederland har innvandringen vært stor helt siden midten av 1900-tallet. Særlig de store byene er multikulturelle.

– For meg er det normalt å være sammen med mennesker med ulik etnisk bakgrunn. Det bor folk fra omtrent 140 forskjellige kulturer i Holland. Jeg føler at alle har samme farge, og ser ikke forskjellene. Det multikulturelle fører ikke til problemer for oss, sier van Soelen.

Erasmus fra Rotterdam (1466–1536) var filosof og teolog. En verdenskjent nederlender. Foran tittelen «Erasmus experience» sitter frivillige Marijke Snoeck Henkemans. Hun er sykepleier, men kan ikke jobbe lenger, fordi hun har fått en funksjonshemming. Å hjelpe i biblioteket opplever hun som meningsfylt.

Meningsfylt: Marijke Snoeck Henkemans er en av rundt 400 frivillige som bidrar på biblioteket. Foto: Eva Kylland
Meningsfylt: Marijke Snoeck Henkemans er en av rundt 400 frivillige som bidrar på biblioteket. Foto: Eva Kylland

– Men jeg er forsiktig med hvordan jeg forteller om katolikken Erasmus, hans historie og forhold til religion. Ikke alle aksepterer å høre om sånt.

Henkemans har arbeidet som frivillig siden i sommer, følger godt med på hvem som er i nærheten, og er ikke redd for å blande seg. Etter mange år som sykepleier vet hun mye om kommunikasjon og hvordan man ikke gyter olje på ilden.

– I dag hjalp jeg en mann som var krevende. Da jeg gikk over til å svare to damer, ble han sint. Jeg hadde telefonen klar i hånden med nummeret til Securitas, men jeg slapp å bruke den, forteller hun.

Norske arkitekter

Verdensbyen Rotterdam er kjent for eksperimentell arkitektur. Like ved Rotterdam Centrale Bibliotheek ligger tre eksempler: Markthal Rotterdam (markedshall), Cube Houses (kubehus) og Blaaktoren «Het Potlood» (blyanten).

Interiør: Utsikten fra sjuende etasje like etter at biblioteket har åpnet for dagen. Foto: Eva Kylland
Interiør: Utsikten fra sjuende etasje like etter at biblioteket har åpnet for dagen. Foto: Eva Kylland

Mot slutten av neste år starter en treårig oppgradering innvendig av biblioteket. Designteamet består blant annet av to norske firma, Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter. De stod for utformingen av Deichman Bjørvika, som i 2021 ble kåret til årets beste folkebibliotek i verden.

Barbara van den Bos og Efine Pavilons er involvert som ledere.

– Hovedidéen er færre bøker og samlinger. Mer program. Det nye biblioteket kommer til å være åpnere med mye bruk av glass. Det er positivt for tryggheten. Det som nå står i kjelleren, skal vi vise fram, som verkene til Erasmus fra Rotterdam.

Rob Hoogmoed, en rotterdammer av vår tid, sitter fortsatt rolig i den blå rokokkosofaen i fjerde etasje på biblioteket og leser.

Trofast: Rob Hoogmoed kom til biblioteket for å sitte og lese den dagen det åpnet for 41 år siden. Foto: Eva Kylland
Trofast: Rob Hoogmoed kom til biblioteket for å sitte og lese den dagen det åpnet for 41 år siden. Foto: Eva Kylland

– Hvorfor jeg føler meg trygg her? Fordi ingen plager meg, unntatt noen journalister, svarer han og ler igjen godt.

Powered by Labrador CMS