Viktig bok fra Danmark

Danmarks
bibliotekskole har vært noe av et lokomotiv i nordisk så vel som i europeisk
bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning og utdanning. Fagpersonalet har
levert bidrag som ligger i den internasjonale fronten innen alle bibliotek- og
informasjonsvitenskapens felter – kunnskapsorganisasjon og gjenfinning,
bibliotek- og samfunn og litteratursosiologi og – formidling.

Tekst: Professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd.
JBI

{mosimage

Danmarks
bibliotekskole har vært noe av et lokomotiv i nordisk så vel som i europeisk
bibliotek- og informasjonsvitenskapelig forskning og utdanning. Fagpersonalet har
levert bidrag som ligger i den internasjonale fronten innen alle bibliotek- og
informasjonsvitenskapens felter – kunnskapsorganisasjon og gjenfinning,
bibliotek- og samfunn og litteratursosiologi og – formidling.

Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo, avd.
JBI

Nå er et nytt slikt bidrag kommet: "At forstå biblioteket
– en introduktion til teoretiske perspektiver." Boka er redigert av Jack
Andersen sammen med parhestene Henrik Jochumsen og Casper Hvenegaard Rasmussen.
Den er en introduksjons- og lærebok som gir innføring i ulike teoretiske
perspektiv som til sammen kan hjelpe oss til å forstå den komplekse
institusjonstypen som folkebibliotekene representerer. Selv om boka er en introduksjons-
og lærebok, bygger alle de ti forfatternes bidrag på egen, original forskning.

    Boka er delt
inn i tre hoveddeler. Den første – Medier, tekst og brukere – trekker først og
fremst på litteratur og medievitenskapelige tilnærminger. Bokas andre del har
et samfunnsvitenskapelig perspektiv, mens bokas tredje og siste del har en
historisk innfallsvinkel.

CLAUS SECHER GIR I SITT bidrag i den
litteraturvitenskapelig orienterte delen en oversiktlig innføring i
sjangerbegrepet – dets utvikling og hvordan det er forstått og brukt av ulike
teoretikere. Han trekker særlig fram den danske filmteoretikeren Torben Grodal,
som kategoriserer sjangre langs to dimensjoner: Identifikasjon versus distanse
og passivitet versus aktivitet. Dimensjonen identifikasjon/distanse er knyttet
til leseren – eller kanskje rettere filmpublikum – mens dimensjonen
aktiv/passiv er knyttet til helten/heltinnen i verket. Poenget med å legge vekt
på sjangerteori i bibliotek- og informasjonsvitenskap er, framholder Secher,
den betydning den har i forbindelse med kjerneoppgaver som emneindeksering og
formidling. "

    For en som
ikke tilhører det litteraturvitenskapelige feltet må det imidlertid være
tillatt å komme med et hjertesukk over det tekstbegrepet mange litteraturvitere
anvender seg av. Det er så bredt og abstrakt at det langt på vei tømmes for
mening. Hos Secher heter det innledningsvis at brev, reklamer, regninger,
tidsskriftartikler og vitenskapelige avhandlinger kan betraktes som ulike
tekstlige sjangre. Men har disse dokumenttypene noe meningsfylt til felles? En
forskaling og en altertavle kan muligens begge kategoriseres under et felles
begrep, for eksempel, trekonstruksjoner, og analyseres med utgangspunkt i
trekonstruksjonsteori. Men er det særlig meningsfylt? Bør vi ikke overlate
altertavla til kunsthistorikeren og forskalingen til bygningsingeniøren? Bør vi
ikke på samme vis overlate regningene til økonomene, den matematiske
avhandlingen til matematikerne og reklamebrosjyren til
markedsføringsvitenskapen i stedet for å sause dem sammen i en meningsløs
felleskategori som "tekster"?

    Men la det
ligge. Dette er ikke det viktige ved Sechers bidrag. Hovedpoenget er at han på
en prisverdig måte dokumenterer hvordan sjangerteorien kan bidra til å utvikle
bibliotek- og informasjonsfaget som vitenskap og praksisfeltets repertoar på
faglige kjerneområder.

JACK ANDERSEN følger opp i sitt kapittel med å
diskutere digitale bibliotek med utgangspunkt i teorier og begreper fra retorikk
og moderne sjangerteori. Han knytter særlig an til retorikkforskeren Carolyn
Miller og hennes begrep om sjangre som sosial og kommunikativ handling. Dette
bruker han så til å analysere tre konkrete danske digitale bibliotekfunksjoner.
Det er befriende med en bibliotek- og informasjonsforsker som nærmer seg
digitale bibliotek med et slikt teoretisk arsenal framfor tekniske protokoller.
Det gir et grunnlag for å forstå og forske på digitale bibliotek som det de
skal være: en videreutvikling av bibliotek som samfunnsmessige institusjoner.

HANS DAM CHRISTENSEN ARGUMENTERER for at bibliotekene
bør gi bilder og visualitet et økt fokus. Skriftbasert kunnskap har dominert på
bekostning av visuell kunnskap, hevder han. Det skyldes blant annet at den
vestlige verdens selvforståelse med dens vekt på logikk, rasjonalitet og
systematikk har styrt bibliotekene. Hans teoretiske forankring er først og
fremst semiotikken. Men når han skal formidle kunnskap til oss om hva det
visuelle kan bety, må han gjøre det i form av en tekstlig og lineær
argumentasjon. Er det et paradoks for en som vektlegger bildets potensial som
kunnskapsformidler eller er det et uttrykk for at tekstlig argumentasjon må ha
hegemoniet når vi skal formidle eksplisitt kunnskap?

GITTE BALLINGS TEMA er resepsjonsanalyse som vi kan si
fokuserer på den meningsskaping som skjer i møtet mellom en tekst som en
forfatter sender fra seg og mottakeren. Også hun er opptatt av hva denne
teoretiske tilnærmingen kan bety for bibliotekfaglige kjerneoppgaver som for
eksempel indeksering. Men også Balling legger til grunn et altomfattende
tekstbegrep som denne anmelder ikke er fortrolig med. Og en ting til:
Tilnærminger som må være beslektet med resepsjonsteori har siden slutten av
70-tallet stått helt sentralt i bibliotek- og informasjonsvitenskapen, for
eksempel i form av Brenda Dervins sense making-teori. Få av dem som med
bakgrunn fra det litteraturvitenskapelige feltet gjør bruk av resepsjonsteori,
knytter an til denne tradisjonen. Det burde de. Det ville bringe
resepsjonsteorien i dialog med hovedstrømmer i bibliotek- og
informasjonsvitenskapen og slik sannsynligvis øke dens relevans og bidrag.

DEN SAMFUNNSVITENSKAPELIG orienterte delen av boka
starter med Jochumsen og Hvenegaard Rasmussens gjennomgang av grunnbegreper hos
Bourdieu – habitus, kulturell kapital, sosiale rom og sosiale felt. Forfatterne
gir en presis og god oppsummering av Bourdieus teoretiske apparat, og siden de
selv har levert fremragende forskning om folkebibliotek der de har gjort bruk
av dette teoretiske apparatet, har de ingen problemer med å vise dets relevans
for bibliotek og informasjonsfaglig forskning.

    De samme
forfatterne følger opp med et kapittel om bibliotekene og det som de kaller
opplevelsessamfunnet. Hva er en opplevelse? Det kan defineres som en definisjon
ved et produkt eller en tjeneste som går ut over den konkrete nytteverdien og
de materielle kvalitetene. Den danske statsviteren Torben Beck Jørgensen har
definert kvalitet som det du ikke hadde savnet dersom det ikke hadde vært der,
for eksempel bibliotekaren som i sin tjenesteyting går utover det man med
rimelighet kan forvente- som gjør noe utover
"å levere varene" som det heter i moderne språkbruk. Da vil vi gå fra biblioteket
med en opplevelse.

    Men nå betyr
også opplevelse noe annet og mer happening-preget. Barnebibliotekaren som
driver litteraturformidling grundig, langsikt og med kvalitet, legger et
grunnlag for varige litterære opplevelser. Men hennes barneavdeling er ikke noe
opplevelsesbibliotek. Trekker hun derimot inn popartisten Marion Ravn i en formidlingshappening,
vil det nærme seg noe. Men problemet er at det er en opplevelse man er fort ferdig
med. Hva skal komme etterpå? Victoria Beckham? En ny happening, som man også er
fort ferdig med og som krever en ny og enda mer spektakulær oppfølging?

    Jochumsen og
Hvenegaard Rasmussen presenterer en del bibliotek i USA og Danmark som er
designet som spektakulære opplevelsessentra. Problemet er sannsynligvis at etter
tredje gangs besøk er det spektakulære blitt dagligdags. Da vil den
opplevelsesnarkomane gå et annet sted. Det er et dilemma når en skal tilpasse
seg opplevelsesøkonomien. Kanskje det stabile og langsiktige arbeidet preget av
profesjonell kvalitet allikevel er det vi bør sette vår lit til.

NANNA KANN-CHRISTENSEN tar for seg institusjonell teori
som et perspektiv som kan hjelpe oss til å forstå bibliotek. Den
institusjonelle teorien setter spørsmålstegn ved forestillingen om at vi styres
av rasjonelle kalkyler. Vel så ofte styres vi av institusjonaliserte normer:
Jeg er bibliotekar – hva er det riktig av en bibliotekar å gjøre i denne
situasjonen. Flygeren som gikk to ganger gjennom flyet som hadde styrtet i Hudson-elva
nylig for å forsikre seg om at alle passasjerer hadde kommet seg ut, ble ikke
styrt av nytte-kostnadskalkyler men av normer om hva slags adferd som sømmer
seg en flykaptein i en slik situasjon. Slike institusjonaliserte normer er
viktige for at vi er villige til å stå på litt ekstra. Samtidig kan de ikke
forandres vilkårlig. Det er det viktig å forstå for den som skal lede en
endringsprosess. Kann-Christensen gir en god oppsummering av ulike retninger i
institusjonell teori så vel som en god og fyldig oppsummering av nordisk
bibliotekforskning som bruker slike perspektiver. Jeg vil imidlertid mene at
skillet hennes mellom det hun kaller tradisjonell institusjonell teori med vekt
på normer og verdier, og nyinstitusjonell teori som for eksempel vektlegger
oversettelser av organisasjonsoppskrifter, er feilaktig. Den normative
tilnærmingen til for eksempel James G. March og Johan P. Olsen er et
nyinstitusjonelt perspektiv.

HANS ELBESHAUSEN OG CAMILLA MORING ser på biblioteket
som en læringsarena i det flerkulturelle samfunnet blant annet med utgangspunkt
i Laves og Wengers teori om praksisfellesskap. Å forstå bibliotekenes rolle i
det flerkulturelle er en av de mest sentrale utfordringene folkebibliotekene i
dag står overfor. Elbeshausens og Morings bidrag er svært viktig i så måte. Det
bør studeres og diskuteres av folkebibliotekarer over det ganske land.

    Men artikkelen
er preget av noen uklarheter: De skisserer to rammer for kulturell læring i
biblioteket: På den ene side biblioteket som kulturelt frirom, der alle
kulturer er likeverdige og der bibliotekaren fremmer likeverdig og brobyggende
kommunikasjon, på den andre siden kontaktsoner som er preget av maktrelasjoner
og ulik fordeling av kulturell og sosial kapital. Her vil den kulturelle læringsprosessen
være annerledes. Så skisserer de to typer av lokalsamfunn: lokalsamfunn med
mange etniske minoritetsgrupper, som de knytter til kontaktsonemodellen og
lokalsamfunn preget av kulturelt mangfold, som de knytter til modellen med biblioteket
som kulturelt frirom. For en leser er ikke forskjellen på lokalsamfunn med
mange etniske minoriteter og kulturelt mangfoldige lokalsamfunn uten videre
åpenbar. Heller ikke er forbindelsen mellom de to modellene for kulturell
læring og de to ulike typene lokalsamfunnskontekst tydeliggjort.

BOKAS SISTE DEL tar for seg historiske innfallsvinkler
til å studere biblioteket. Laura Skouvig ser på fruktbarheten av Foucaults
diskursanalytiske apparat når man skal analysere forstå folkebibliotekene.
Niels D. Lund ser på bibliotekhistorie i et bredt perspektiv: Historie som
vitenskap, historie som institusjonshistorie (for eksempel i et
profesjonsbyggende perspektiv) og historie som politikk, slik det kommer til
uttrykk i de siste årenes opptatthet av kulturarvsprosjekter. Erindringspolitikk,
som han tar opp i et avsnitt, kan gi folkebibliotekene viktige oppgaver – ikke
minst i et flerkulturelt perspektiv. La hans konklusjon i norsk oversettelse
oppsummere det hele:

    "Det synes
sikkert at jo raskere nåtidsendringene er, jo mer uoversiktlig og usikker
framtidshorisonten avtegner seg, jo mer trenger fortida seg på – som mulighet
til flukt og trøst men like mye som en kilde til frigjøring og forståelse".
Altså: Den historiske og verdimessige forankringen vi har som profesjon er en
ressurs når vi skal møte og håndtere forandring.

    Enda en gang
har forskere fra Danmarks bibliotekskole gitt oss et viktig og vektig bidrag
til faglig refleksjon. Boka er herved anbefalt på det varmeste.

Les utdrag av boka:

Ikke bare til opplysning – Biblioteket i opplevelsessamfunnet  

Det digitale biblioteket som sosial og kommunikativ handling