Ulike rammebetingelser – felles faginteresser

Biblioteket ved University of Zambia består av et hovedbibliotek, et bibliotek for veterinærfag, og et for medisinske fag tilknyttet universitetssykehuset. Hovedbiblioteket ble offisielt åpnet i 1969, og var bygget for å huse 300.000 bind og 1650 bibliotekbrukere. Hovedbiblioteket er åpent for alle gjennom sin status som «national reference library».

Hvilke informasjonsressurser har UNZA tilgang til?

Zambia er et lavinntektsland og er dermed kvalifisert for fri tilgang til informasjonsressurser som del av initiativet Research4life https://www.research4life.org/. Gjennom dette programmet har UNZA tilgang til databaser og tidsskrifter innen områdene medisin og helsefag, jordbruk, miljø, innovasjon og jus. Privat-offentlig samarbeid, sponset av blant annet Verdens helseorganisasjon og FN, gjør dette mulig. Mange av de store utgiverne er sentrale for samarbeidet, for eksempel Wiley, Taylor & Francis, Elsevier, Ebsco og Springer. Yale University Library spiller også en sentral rolle i programmet. I tillegg til å gi tilgang til tidsskrifter og databaser, kan bibliotekarer, fagansatte og forskere finne kurs og opplæring om søk; referansehåndtering; skrive og publisere; informasjonskompetanse og plagiat.

Research4life ser ut til å gi tilgang til alle Ebsco-databasene, og det er også mulig å søke i tilgjengelige ressurser med søkemotoren Summon (figur 1). Jeg var klar over samarbeidet for å gi tilgang til informasjonsressurser, men ble positivt overrasket da jeg hadde anledning til å se mer på detaljene i hva som er tilgjengelig. En undersøkelse av søkeatferd hos zambiske studenter i bibliotek- og informasjonsfag fra 2018 viser likevel at Google foretrekkes fremfor fagdatabaser, og at 41 av 65 studenter i utvalget ikke var klar over tilgangen til databaser ved UNZA (Makondo, F. N. S., Kanyengo, C. W. & Kakana, F.).

Workshop

Christine Kanyengo, Francina Makondo, henholdsvis leder og nestleder ved universitetsbiblioteket, og jeg hadde på forhånd diskutert mulighetene for en workshop. Der som her er det krav til fagansatte om publisering, og universitetsbiblioteket får mange henvendelser fra fakultetene om systematiske søk. Disse henvendelsene håndteres nå ad hoc, ifølge dem selv. Vi landet dermed på å gjennomføre en workshop om systematiske søk.

Innholdet i workshopen skulle dekke systematisk søk, men det var også interesse for å se hvordan vi underviser om søk ved HINN. Vi var i alt 18 bibliotekarer fra ulike fakultet på workshopen, alle med erfaring fra undervisning. Det ble interessante diskusjoner om behov for å lære databasene bedre å kjenne, hvordan søk på emneord og tekstord påvirker presisjon og fullstendighet i en søkestrategi, og hva det oppleves som utfordrende å undervise om. Bibliotekarene ved UNZA hadde ulik erfaring med å søke gjennom Summon og via fagdatabaser, og vi fikk diskusjoner om funksjonalitet og brukervennlighet.

Spørsmål om støtte til systematiske søk fra biblioteket til fagansatte ble også et tema, og motstanden fra flertallet av deltagerne mot å gjøre mer enn å undervise om søk, var uventet for meg. Slik jeg oppfattet bibliotekarene anså de seg som undervisere OM søk, ikke praktikere som søker. Biblioteklederne ved UNZA utfordret sine ansatte på dette, og her vil jeg anta det blir diskusjoner og kanskje endringer i oppgaver for enkelte. Tidligere diskusjoner på egen arbeidsplass om kompetanse og selvtillit renner meg i hu, og den jeg beundrer mest er bibliotekaren som ikke trenger å være verdensmester, men som er ærlig på egen kompetanse og ser hvordan den kan være nyttig opp mot fagansattes behov.

Universitetsbiblioteket inviterte alle deltagerne på lunsj, og her fikk jeg anledning til å smake på tradisjonelle retter som Nshima – en mos laget med utgangspunkt i maismel, Ifisashi (malte peanøtter og grønnsaker og Buka-fisk.)

Likheter

Universitetsbiblioteket ved UNZA underviser studenter om kilder og kildebruk og om søk, denne undervisningen er ikke obligatorisk, og heller ikke innarbeidet i den enkelte utdanning. Christine Kanyengo og Francina Makondo gir uttrykk for at universitetsbiblioteket har for stort fokus på undervisning og for lite på forskningsstøtte. Hovedutfordringene de ser er på den ene siden studentenes manglende kritiske tenkning, og på den andre bibliotekets manglende forbindelser mot fakultetene. De opplever at universitetsbiblioteket er frakoblet fakultetene, at bibliotekets tilbud ikke blir sett som relevant av fagansatte og forskere. Stipendiater og forskere som forskergruppen møtte, bekreftet denne opplevelsen. Stipendiatene kjente ikke til bibliotekarenes kompetanse, eller bibliotekets tilbud av tidsskrifter og databaser, og veilederne så det ikke som naturlig å vise til biblioteket.

For å møte disse utfordringene, har universitetsbiblioteket etablert en informasjonskompetanse-enhet som skal jobbe med undervisningsopplegg i kilder og kildebruk, og hvordan undervisningen bedre kan integreres i de enkelte utdanningene. I tillegg arbeider de med å etablere en kontaktbibliotekarordning opp mot fakultetene; tanken er at kontaktbibliotekaren i større grad kan fange opp og målbære fakultetenes behov, og i tillegg være en kanal for relevante tjenester. Kanyengo og Makondo jobber også med en prosjektsøknad for å etablere en tjeneste for forskningsdatahåndtering.

Andre faglige fellesinteresser vi var innom:

• Undervisningsmetoder, studentaktive læringsformer

• Forskningsstøtte

• Kunnskapsbasert praksis

• Open science / Open Access

Både utfordringene og faginteressene er kjente, og jeg vil tro mange bibliotekarer i universitets- og høgskolesektoren nikker gjenkjennende.

Forskjeller

En bibliotekbruker møtes av en sikkerhetsvakt ved inngangen til biblioteket, og det er ikke lov til å ta med seg sekker eller vesker inn. Arbeidsplassene i biblioteket er beregnet på individuelt arbeid, og bibliotekarene på workshopen sukket henført over bildene fra biblioteket i Elverum som viser gruppearbeidsplasser.

Andre møter viste tydeligere forskjellene mellom Norge og Zambia, jeg kommer aldri til å glemme barna på sykehusavdelingen for under- og feilernæring, det er nesten 50 % av barn under 5 år som ikke vokser som normalt i Zambia. Vi besøkte også Paediatric Center of Excellence og fikk innblikk i deres forskning på barn og unge med HIV-infeksjon. Antall barn med HIV-infeksjon synker, men UNICEF oppgir at det ble diagnostisert 7300 nye tilfeller i aldersgruppen 0-14 i 2017.

Hva skjer videre?

Høgskolen i Innlandet har allerede et samarbeidsprosjekt med UNZA om lesing og skriving i flerspråklige sammenhenger, og kanskje kan vårt besøk resultere i et helsefaglig forskningsprosjekt.

Fra begge bibliotek er det ønske om å fortsette samarbeidet, vi diskuterer nå form og retning. Kanskje blir det en felles presentasjon, kanskje en felles artikkel? Uansett er det verdifullt å få nye perspektiv på egen hverdag og praksis.