Lørenskog bibliotek kan miste fem av sju åpningsdager

Arrangører var fagforeningene Akademikerne, Bibliotekarforbundet og Creo. De ventet 60 deltakere, men måtte bære inn ekstra stoler i flere omganger og endte med «stinn brakke» på over 100 personer. Og mange hadde mye på hjertet.

– Biblioteket reddet ham

Blant dem som hadde ordet før politikerne slapp til, var leder for ungdomsrådet i Lørenskog Vetle Walseth Gran. Selv om en rekke spesifikke tiltak for ungdom er foreslått radert bort, blant annet alle fritidsklubbene, var det ikke dette han brukte sine tilmålte minutter på. Vetle snakket mest om biblioteket.

– Jeg har to bekjente som jeg vil nevne for dere, nemlig Jonas og Jonatan. Jonatan kjente på utenforskap, og var på vei inn i noe veldig negativt. Redningen for ham ble biblioteket. Han oppsøkte det litt tilfeldig, og fikk et albuerom og en voksenkontakt han som medlem av en stor og trangbodd familie ikke hadde fått noe særlig av. Han fikk også hjelp til å utvikle kunnskap og interesser, og gikk fra heller middelmådige resultater på videregående til toppkarakterer. Nå skal han bli jurist, fortalte Vetle, til trampeklapp fra de fremmøtte.

Også Jonas følte på utenforskap, og livet hans var på vei i feil retning. Hans redning ble noe helt annet – som også vil komme til å lide dersom de foreslåtte kuttene blir gjennomført – nemlig idrett. Han startet med hockey, og fant der et fellesskap han ikke hadde hatt før. Det skapte den balansen i tilværelsen som han hadde manglet til da, forklarte lederen for ungdomsrådet.

«Kultur på liv og budsjett»

Dette var navnet på folkemøtet, som ble holdt i Lørenskog Hus, kommunens flotte kulturhus – en bygning som nå forøvrig er foreslått solgt av enkelte av de politiske partiene.

Etter et innslag fra en barnegruppe som spilte marimba – et resultat av kulturprosjektet «Finn din stemme», som også vil bli nedlagt ifølge det fremlagte forslaget – ble alvoret tydelig. I tillegg til kutt i biblioteket foreslås det å legge ned alle fritidsklubber, fjerne tilskudd til en rekke lag og organisasjoner, stenge ishall og bordtennishall og gjennomføre en rekke andre nedskjæringer. Til sammen innebærer dette et kutt på mellom 30 og 40 prosent av kulturbudsjettet, forklarte konstituert biblioteksjef Toril Å. Iversen i sitt innlegg:

– For vår del blir det nesten ingen aktivitet igjen ut over det mest nødvendige: mottak og utlån av bøker, rydding og annet forefallende arbeid. Vi vil forsøke å få til noen arrangementer, men det blir bare en skygge av det vi har hatt. Sammenligner vi oss med bemanningen ved bibliotek i andre kommuner, må vi til kommuner som Ål og Sør-Odal for å finne steder med omtrent likt antall årsverk som det Lørenskog skal sitte igjen med.

Ifølge SSB har Ål 4825 innbyggere og Sør-Odal 8168. Lørenskog har 50 817.

– Åpningstiden reduseres fra sju til to dager i uken, og det sier seg selv at dette vil gå ut over de tjenestene vi er i stand til å tilby. Det tar kort tid å legge ned et bibliotek, men svært lang tid å bygge det opp igjen, advarte hun.

Iversen minnet også om at Lørenskog er Norges raskest voksende kommune, og at fjorårets 80 000 førstegangslån og 150 000 besøkende sier sitt om aktiviteten ved, og behovet for, kommunens bibliotek.

Generalsekretær i Norsk Kulturforum (NOKU) Monica Larsson la til et beredskapsperspektiv:

– I økonomisk vanskelige tider bruker folk biblioteket mer. Da krigen kom til Ukraina, var det første de gjorde å øke kulturbudsjettene, slo hun fast.

Sju milliarder i gjeld

Etter innledende innlegg fikk politikerne ordet. Konferansier Sissel Tveit stilte spørsmålet mange tenkte på: Hva mener egentlig politikerne – og hvordan skal kommunen dekke inn 130 millioner kroner? Flere har foreslått eiendomsskatt på privatboliger som alternativ til kutt. Lørenskog har i dag kun eiendomsskatt på næringseiendom og verk og bruk, men ikke på boliger.

Gjeld er den viktigste grunne til at kommunen sliter økonomisk. På ti år har kommunen fått nesten 20 000 flere innbyggere. En drømmesituasjon, vil mange tenke. Men veksten har skapt behov for store investeringer, blant annet i skoler og barnehager. Veldig mange av de som har flyttet til kommunen, kommer fra Oslo. Og de kommer med barn. Da må det bygges raskt. Det har ført til at Lørenskog nå har rundt sju milliarder i gjeld. Og så økte renta. I dag betaler Lørenskog nesten 500 millioner i renter og avdrag årlig, fortalte NRK 27. september i år.

– Lei av høyres enkefruer

På folkemøtet på mandag uttalte Jarle N. Amundsen fra Høyre seg slik:

– Enten de er aldrende enkefruer eller trangbodde store familier, må alle finne måter å betale en slik skatt på. Og selv om den settes til 500–600 kroner i måneden, vil det langt fra være nok, sa han. Det fikk Nancy Gogstad fra SV til å reagere:

– Jeg er så lei av de der enkefruene til Høyre! Dem er det tolv av, og vi skal nok finne måter å hjelpe dem på. Her handler det om helt andre utfordringer, og det må vi politikere ta inn over oss, svarte hun.

Den andre representanten for politikernes flertallskonstellasjon, Cato Ruud fra FrP, uttalte seg slik:

– Vi skal behandle dette internt i partiet, så det er langt fra sikkert vi ender opp med de foreslåtte kuttene på kultursektoren. Som leder av utvalget for Kultur Idrett og frivillighet (KIF) har jeg fått med meg at dette er alvorlig, og ikke noe vi tar lett på. Men eiendomsskatt innfører vi ikke med lett hjerte – vi må snu hver stein for å finne inndekning. Likevel må vi faktisk løse dette på en eller annen måte, oppsummerte han.

I dag 22. oktober melder NRK.no at både Høyre og Arbeiderpartiet, som i valgkampen for to år siden begge lovte ingen eiendomsskatt på privatbolig, nå vurderer å bryte dette løftet for å unngå at store kutt skal ramme tilbudet til barn og unge.

En avklaring i Høyre kan komme i løpet av helgen, mens Arbeiderpartiet vil ta endelig stilling på et ekstraordinært årsmøte den 17. november.