Turbulens i Bokhylla.no
Forbløffelse. Irritasjon. Og regelrett sinne.
Reaksjonene er langt fra positive blant forfattere som rent tilfeldig oppdager
at bøkene deres ligger ute i fulltekst på Bokhylla.no. Flere har trukket
tilbake bøkene sine og kritiserer mangelen på informasjon.
Av Merete
Lindstad, frilansjournalist
Forbløffelse. Irritasjon. Og regelrett sinne.
Reaksjonene er langt fra positive blant forfattere som rent tilfeldig oppdager
at bøkene deres ligger ute i fulltekst på Bokhylla.no. Flere har trukket
tilbake bøkene sine og kritiserer mangelen på informasjon.
Av Merete
Lindstad, frilansjournalist
– Umiddelbart ble
jeg ganske enkelt sur. Det var en stor overraskelse å se bøkene mine i
fulltekst ute på nettet, og jeg så det som direkte uforskammet at noen hadde
lagt dem ut uten å informere meg, sier John Haugan.
På nyåret 2010 mottok Haugan et brev fra
NKI Forlaget stilet til forlagets forfattere. Der ble han gjort oppmerksom på
at alle som hadde skrevet bøker på 1990-tallet, høyst sannsynlig ville finne en
digital kopi gratis tilgjengelig på Bokhylla.no.
John Haugen, som til daglig er dosent i realfag ved Høgskolen i Oslo, gikk inn på
Bokhylla.no og søkte på navnet sitt. Da dukket den ene etter den andre boka opp,
lærebøker han hadde skrevet innen fysikk og andre realfag.
I dag er de ikke der lenger, ikke alle
sammen.
– Jeg valgte å trekke flere av bøkene. Jeg
syntes ikke noe om at de skulle ligge tilgjengelig for alle i fulltekst på
nettet. I tillegg har dette en økonomisk side, ettersom det er bøker som
fortsatt er i salg og gir royaltyinntekter, forklarer Haugan.
Informasjonssvikt
Haugan er langt
fra den eneste forfatteren som føler seg overrumplet av Bokhylla.no. Hva? Er
det sant? Kan de bare gjøre det uten videre? Hva med rettighetene mine? Det er
reaksjoner som går igjen når Bok og Bibliotek forhører seg blant forfattere som
har bøker på Bokhylla.no.
Selv de som kjenner godt til nettstedet
blir overrasket når de forstår omfanget av Bokhylla-prosjektet – at her er det
ikke bare eldre litteratur fra Ibsen og Bjørnson, men også alle bøker fra
1990-tallet.
– Nei, dette er jeg ikke så veldig
begeistret for, sier Anne Hege Simonsen, førstelektor ved journalistutdanningen
på Høgskolen i Oslo. Hun ante ingen ting før vi ramser opp bøkene hennes vi
finner på Bokhylla.no. – Dette hadde jeg forventet å få vite om på forhånd.
Når Bok og Bibliotek gjør oppmerksom på at
hun som rettighetshaver har full anledning til å be om at bøkene fjernes, er
det en mulighet hun vil tenke over. Men hun er forbauset over mangelen på
informasjon, det være seg fra Kopinor, Nasjonalbiblioteket, NFF (Norsk
faglitterær forfatter- og oversetterforening) eller forlagene hun har utgitt bøker
på.
– Dette synes jeg er alvorlig, sier
Simonsen. – Her må noe ha gått virkelig galt i informasjonsarbeidet.
Oppfordrer til reservasjon
Både forlag og
forfattere har vært dårlig informert om Bokhylla-prosjektet, mener Marianne
Løvdal, forlagssjef i NKI Forlaget.
– Intensjonen bak Bokhylla.no er flott,
understreker Løvdal. Men hun er kritisk til at Kopinor ikke har sendt ut
informasjon til forlagene om avtalen og hva den innebærer.
Den som selv oppsøker nettstedene til
Kopinor og Bokhylla.no må også bale en del for å finne informasjon. Et søk med
"bokhylla" hos Kopinor resulterer i en broket forsamling med treff til alt fra
Kopinors historie til nyhetsartikler fra lanseringen av Bokhylla.no i mai 2009.
Et av treffene – "Avtale om digital
formidling" – går rett inn på avtalen om Bokhylla.no, viser det seg. Vi leser
gjennom avtalen og finner en paragraf med overskriften "Reservasjonsrett", der
det står "Kopinor kan i løpet av avtaleperioden trekke enkeltverk fra avtalen".
Ingen steder blir det forklart at dette
faktisk betyr at forfatterne selv kan trekke sine verk, og verken hos Kopinor
eller på Bokhylla.no finner vi informasjon om hvordan en forfatter gjør det og
hvor man henvender seg.
– Vi ble klar over omfanget av
Bokhylla-prosjektet gjennom en av våre forfattere som hadde funnet bøkene sine
på Bokhylla.no, forteller Marianne Løvdal. – Da kontaktet vi noen av våre andre
forfattere med godt salg av bøker fra 1990-tallet. Vi anbefalte dem å reservere
seg dersom de mente at tilgangen på nettet kunne gå ut over boksalget og dermed
royaltyinntekter.
Etter at NKI Forlaget også sendte ut et
informasjonsbrev om Bokhylla-prosjektet til alle sine forfattere på nyåret, har
andre forlag gjort det samme. Det gjelder først og fremst de som utgir fag- og
yrkeslitteratur til videregående, høyskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Dette
er en type bøker der mange av titlene fra 1990-tallet fortsatt er i salg.
Avventende forleggere
At forlag
oppfordrer sine forfattere til å vurdere om de skal trekke bøkene sine fra
Bokhylla.no, er uproblematisk. Det mener administrerende direktør Per Christian
Opsahl i Den norske Forleggerforening.
– Jeg ser ikke noe galt i det. Snarere
tvert i mot. Det enkelte forlag og den enkelte forfatter må vurdere om titlene
deres bør delta i prosjektet eller ikke.
Forleggerforeningen ser på Bokhylla.no som
et tidsbegrenset prøveprosjekt og er glade for pilotprosjekter på det digitale
området, som kan gi kunnskap om bruken og brukerne.
– Sånn sett er Bokhylla.no nyttig. Men hvis
vi ser at dette går på tvers av medlemsforlagenes interesser og muligheter,
blir det vanskelig, mener Opsahl. – Hvis leserne venner seg til at dette er
gratis, vil forlagene få problemer den dagen man vil ta betalt. Det er mulig at
1990-tallet er for nært og aktuelt til at det skal delta i slike
prosjekter.
På banen sent, men godt
Drøye 90 av
landets 3-400 aktive forlag er medlemmer i Den norske Forleggerforening. Ifølge
Per Christian Opsahl kan ikke Forleggerforeningen ta ansvar for informasjon ut
til forlag som ikke er medlemmer.
På spørsmål om hvilken informasjon
Forleggerforeningen har gitt medlemmene sine, får vi vage svar. Vi purrer flere
ganger, men får ikke noe mer konkret enn at det i sin tid ble sendt ut informasjon
om Bokhylla.nos forløper, Nordområdeprosjektet.
Etter at Bok og Bibliotek har etterspurt opplysninger
om hvorvidt og hva slags informasjon som er sendt medlemmene, registrerer vi at
noe skjer. Sekretariatet sender ut et informasjonsskriv til alle medlemmene, et
såkalt "Firmasirkulære", med detaljerte opplysninger om Bokhylla.no og
muligheten for å trekke ut bøker.
Også på foreningens nettsted skjer det
forandringer. Tidligere har vi ikke fått noen treff på søk etter "bokhylla".
Mens så en dag får vi plutselig et treff. Det er en lenke til avtaleteksten. Et
par dager senere kommer det enda mer. Øverst på forleggerforeningen.no ligger
en godt synlig tekst med overskrift "Bokhylla.no" og lenke til en lang og
innholdsrik redegjørelse for prosjektet, avtalen og hva den innebærer.
Magert fra NFF
Forleggerforeningen
er ikke alene om å komme sent på banen med informasjon om Bokhylla.no. Ifølge
NFFs stedfortredende generalsekretær Mads Liland, har medlemmene blitt
orientert gjennom de vanlige informasjonskanalene, det vil si NFFs nettsted og
medlemsbladet NFF-bulletin. Resultatet er imidlertid magert når vi går gjennom bulletinene
for 2009 og 2010, årsmeldingen for 2009 og gjør søk på nffo.no. Ingen steder
finner vi verken avtaleteksten, informasjon som utdyper hva Bokhylla-prosjektet
innebærer for medlemmene, eller opplysninger om reservasjonsretten.
NFFs
eneste budskap synes å være at Bokhylla.no er et flott tiltak. I en av
NFF-bulletinene leser vi at "Departementet fortjener godord for
både handlekraft og tempo i denne prosessen. (…)Dette er god kulturpolitikk,
god litteraturpolitikk og god språkpolitikk. "
Bok og Bibliotek gjør Mads Liland
oppmerksom på hva vi har funnet av informasjon. Og hva vi etterlyser, blant
annet selve avtaleteksten og opplysninger om reservasjonsretten.
– Hvis det ikke står noe om reservasjonsretten, så ser jeg at det
er noe som burde vært der. Det var helt klart under arbeidet med avtalen at man
måtte ha med en reservasjonsrett. Spesielt for bøker som fortsatt er
kommersielt aktive, sier Liland.
– Men når dere var opptatt av å få dette
inn i avtalen, var det vel også viktig å få informasjon om det ut til
medlemmene?
– Det kan du
selvfølgelig si. Men avtalen ligger på Nasjonalbibliotekets nettsted, og lurer
man på noe, kan man selvsagt kontakte oss.
Kaster ballen til Kopinor
Mads Liland
forteller at foreningen har fått noen, men ikke så mange, henvendelser om
Bokhylla.no fra medlemmene.
– De har spurt om hva dette er og om det er
slik at tekstene kan legges ut uten deres samtykke. Og så har de lurt på om det
kommer noen penger. Da har vi forklart om Kopinor-avtalen og ordningen med
avtalelisenser.
Mange faglitterære forfattere er ikke
medlem av NFF. Liland ser det ikke som NFFs oppgave å informere disse. Det må eventuelt
være Kopinors ansvar ettersom Kopinor representerer alle rettighetshavere, både
organiserte og uorganiserte, mener han.
Liland og NFFs sekretariat er imidlertid
raske med å rette opp svakheter i sin informasjon. Kort etter intervjuet med den
stedfortredende generalsekretæren, blir Kopinor-avtalen lagt ut på nffo.no.
Beklagelig
Per august 2010 er
innpå 40 000 bøker digitalisert og gjort tilgjengelig på Bokhylla.no. 393 verk
er trukket. Det er beklagelig, mener Assisterende nasjonalbibliotekar, Roger
Jøsevold.
– Når titler
trekkes blir de ikke med i evalueringen, og da blir verdien av forsøket
redusert. Men jeg vil fremheve at det er bare et marginalt antall bøker som er
trukket.
Jøsevold kjenner til at det er forfattere
som ikke har vært klar over at bøkene deres er lagt ut.
– Men dette er et
område som ivaretas av Kopinor, som har ansvar for rettighetshavernes del av
avtalen. Alle rettighetshaverne er omfattet av Kopinor-ordningen, og det er den
kollektive avtalelisensens natur at Kopinor gjennom avtaler forplikter alle
uten at enkeltrettighetshavere må klareres på forhånd, sier Roger Jøsevold.
– Har ikke
Nasjonalbiblioteket som eier av Bokhylla.no og dermed utgiver av de digitale
bøkene, også et ansvar for å sikre informasjon ut til rettighetshavere?
– Vi er ikke utgivere. Vi er formidlere etter
en avtale som er inngått med Kopinor.
Hvem har ansvaret?
Både forleggere
og forfattere vi er i kontakt med, etterlyser informasjon fra Kopinor. Hos
Kopinor får vi bekreftet at de ikke har sendt ut noen egen informasjon til de
enkelte rettighetshaverne.
– Kopinor er en organisasjon av
organisasjoner, og vi forholder oss til våre medlemsorganisasjoner, som eventuelt
kan informere via sine kanaler og adresseregistre, sier administrerende
direktør, Yngve Slettholm.
Når vi beskriver hvordan man må søke og
lete etter informasjon om avtalen og reservasjonsretten på Kopinors nettsted,
er Slettholm uenig i at dette er vanskelig tilgjengelig. Han ser det ikke som
Kopinors ansvar å sikre at den enkelte opphavsmann vet hvordan man kan trekke
bøker fra Bokhylla.no.
– Vi oppfordrer i utgangspunktet ikke
rettighetshavere til å reservere seg, men har forståelse for at enkelte av
ulike grunner ønsker å trekke bøker fra prosjektet. Bokhylla.no er et
pilotprosjekt på tre år og skal evalueres i 2011. Da håper vi å ha flest mulig
bøker liggende ute slik at vi kan høste erfaringer.
– Hva vil du si til forfattere som av
ulike grunner er negative til bokhylla og har trukket bøkene sine?
– De er i sin
fulle rett til å trekke verkene, og det aksepterer vi uten spørsmål. Men vi
imøteser gjerne en dialog med dem for å drøfte fordeler og ulemper.
Slettholm oppfordrer forfatterne til å vurdere
dette som det treårige prøveprosjektet det er.
– Vi kan høste unike erfaringer for om
dette er en modell som kan videreføres og hvilke endringer som eventuelt er
påkrevet. I siste runde vil jeg minne om at Kopinor får drøyt 10 millioner for
Bokhylla.no i prosjektperioden, og dette er penger som skal pløyes tilbake til
forlag og opphavsmannsfondene.
– – – –
Bokhylla.no er et
treårig pilotprosjekt der Nasjonalbiblioteket legger ut alle bøker utgitt i
Norge i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene på nettstedet Bokhylla.no. Bøkene er
ikke tilrettelagt for nedlasting eller kopiering, bare for lesing på skjerm.
Opptil 50 000 av bøkene er
opphavsrettlig beskyttet og lagt ut etter avtale med Kopinor.
Avtalen er inngått gjennom ordningen
med avtalelisens, en bestemmelse i
Åndsverkloven. Det innebærer at avtalen om Bokhylla.no omfatter alle
rettighetshavere, ikke bare de som er tilsluttet Kopinors
medlemsorganisasjoner.
