Snøhvitt mangfold
Nordisk barne- og ungdomslitteratur er rik og variert. Én enkel
hovedtrend er vanskelig å skille ut. Er det rett og slett mangfold som er
trenden – selv om det er nokså snøhvitt?
– Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist
Nordisk barne- og ungdomslitteratur er rik og variert. Én enkel
hovedtrend er vanskelig å skille ut. Er det rett og slett mangfold som er
trenden – selv om det er nokså snøhvitt?
– Av Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist
Årets barne- og ungdomslitteraturkonferanse
i Stavanger, Mangfold2008 er Nordens største møteplass for barne- og
ungdomslitteratur, og var en gylden anledning for litteraturarbeidere til å
møtes på tvers av landegrensene. I år het konferansen "Trender, Trendelser og
Hendelser".
Lederne
fra fire nasjonale barnebokinstitutt presenterte trendene fra hvert sitt land:
Karin Beate Vold – leder ved Norsk barnebokinstitutt, Jan Hansson – leder ved
Svenska barnboksinstitutet, Nina Christensen – leder ved Center for
Børnelitteratur i Danmark, og Kaisu Rättyä – leder ved Finlands
barneboksinstitut.
Fellestrender
Med så stor variasjon som det er
innen barne- og ungdomslitteraturen, er det vanskelig å skille ut én
hovedtrend. Kanskje er "mangfold" riktig stikkord, skal vi tro Karin Beate
Vold: – Mangfold har vært trenden i 10-15 år, og er det ennå. Alle genrer er
levende.
Tematikken,
problemstillingene som belyses, kan være en innfallsvinkel i jakten på de
rådende trendene. Da ser en at problematiske familieforhold går igjen. Ikke
minst med mor i sentrum. – Dysfunksjonelle eller døde mødre, synes å være en
trend, sier Jan Hansson. Men som Karin Beate Vold påpeker, så har foreldre som
ikke tar ansvar, men som trenger omsorg selv, vært å finne i litteraturen helt
siden 1970-tallet.
Det
nye er imidlertid at mor ikke lenger bare er syk. Nå kan hun også være psykisk
syk. Også i Danmark er problematikken blitt mer innadvendt. – Det var nok en
nødvendig reaksjon på 1970-tallets politiske litteratur, sier Nina Christensen.
– Men kanskje er problematikken blitt for innadvendt nå?
Felles
for alle fire nordiske land, er at antallet utgitte titler øker. -Barne- og
ungdomsbøker er den delen av bokmarkedet som gjør det best i Finland, kan Kaisu
Rättyä fortelle. -Siden 1994 er antall titler blitt doblet.
Men
til tross for mange likhetstrekk, er det forskjeller landene imellom.
Mange norske bøker
Norge har færrest antall titler per
år (925). Til gjengjeld er hele 40% original norsk litteratur. Økt produksjon
av norsk barne- og ungdomslitteratur, tror Karin Beate Vold kan skyldes den
norske innkjøpsordningen av litteratur til bibliotekene. Den gjør at det er
mest lønnsomt å satse på norsk litteratur. Dessuten kan veksten i antall
småforlag ha hatt betydning.
Humor-
og grøsserbøker ser ut til å være delvise svar på bøker som kan få gutter til å
lese mer. -Nå har vi så mange gode guttebøker, at flere kvinnelige kritikere
etterlyser flere jentehelter, sier Vold.
Billedbøkene
står fortsatt sterkt. -De er en kunstform. Det er også en tendens at de mest
nyskapende billedbøkene ikke nødvendigvis henvender seg til de yngste.
Derimot er hun ikke fornøyd med
lettlestbøkene. -Det er for mange likegyldige lettlestbøker. De lærer barna å
lese, men samtidig lærer de barna at det er kjedelig. Da er faren stor for at
de slutter å lese, advarer hun.
Syke svenske mødre
Sverige produserer rundt 1500
titler per år. Av disse er omlag 3-400 nye svenske bøker. -Vi får flere titler,
men samtidig blir opplaget for hver bok mindre, forteller Jan Hansson.
Økningen
i antall krimbøker har vært stor, fra 20 titler i 2000 til 75 titler i 2006.
-Dette er hovedsaklig original svensk litteratur. Og i motsetning til innen
voksenlitteraturen, er ikke markedet mettet når det gjelder krim, sier han.
Et
interessant spørsmål er hvorfor så mange svenske forfattere skildrer syke eller
døde mødre. Jan Hansson tror én årsak kan være at det å miste en mor oppleves
som verre enn å miste en far. For flere forfattere kan det være selvopplevd.
Samtidig er det et effektivt litterært grep.
–
Når mamma fjernes, blir det et rom for barnet eller ungdommen, der han eller
hun selv må ordne opp, sier Hansson. Kan det også være slik at forfattere ser
at andre forfattere lykkes med dette som litterært grep, og derfor velger å
bruke det selv? En slags smitteeffekt?
Bruk
av krimgenren blir et tilsvarende litterært grep. – Krimromaner er en måte å
skildre samfunnet på. Det ligger i genrens natur at en må undersøke noe, når en
er detektiv, sier Hansson.
Slik
sett blir både krim, og manglende mor, effektive litterære grep for å gi
hovedpersonen rom til å måtte ordne opp selv.
Jan
Hansson er også opptatt av tabuer i barne- og ungdomslitteraturen. I den
svenske kjærlighetsromanen brytes tabuer, slik som i ei av Katharina von
Bredows bøker, der ei 13-årig jente innleder et forhold til morens samboer. – I
motsetning til i voksenlitteraturen, bør det fortsatt være noen tabuer i barne-
og ungdomslitteraturen? spør han.
Kjønnsdelt dansk markedsføring
Danmark utmerker seg med flest
titler, men til tross for det stiger antall titler fortsatt. – To tredeler av
titlene er oversettelser, og av de utgjør bøkene fra USA og Storbritannia rundt
60%, kan Nina Christensen fortelle.
Til
tross for store innsparinger i bibliotekssektoren, kommunesammenslåinger har
resultert i nedlagte biblioteksfilialer, øker salget av barnelitteratur. – Det
private markedet har økt, på bekostning av det offentlige, forteller hun. Det
har igjen ført til mer målgrupperettet markedsføring.
–
Markedsføringen er ekstremt kjønnsdelt. Guttene er interessert i fotball, humor
og action, mens jentene er interessert i hester, prinsesser og følelser. Dersom
en skal tro markedsføringen, sier hun.
Spørsmålet:
hva skaper en lystleser? er blitt stilt. Barnas svar var at de ønsket
profesjonalisering og spesialisering på barnebiblioteket. Noe som står i
kontrast til den pågående generaliseringen på danske bibliotek, der tanken er at
alle skal kunne formidle alt.
Danskene
kom dårlig ut på PISAs leseferdighetsmålinger, og danske gutter leser lite. For
å bedre leseferdighetene forsøker en å få voksenforfattere til å skrive
begynnerbøker for barn. Barnebøker bringes også i stadig større grad inn i
barnehagene. Et annet trekk er bruken av gjennomillustrerte billedromaner.
-Genreblanding, som i de nye billedromanene, er karakteristisk for dansk
barnelitteratur, forklarer Christensen. – Disse bøkene har god tekst, og mye
bilder, og er rettet mot eldre barn, ikke minst gutter.
Det
danske bokmarkedet opplever økt salg av bøker på supermarkedene, representert
ved klassikere fra forlagenes backlist. – Det er positivt at de som aldri
setter sine bein i en bokhandel, kan kjøpe seg ei bok til kr 25 på
supermarkedet. Men pengene som forlagene tjener på dette, burde brukes til å
utgi ny litteratur. For å skape fremtidens klassikere, sier Christensen.
Finske eventyr og dikt
Selv om Finland utgir mellom
1500-1600 titler per år, øker produksjonen. -Nå utgir vi 20-30 diktbøker i
året, et par hundre faktabøker (der rundt en tredel er originalt finske), samt
mange billedbøker av nye gode illustratører, sier Kaisu Rättyä. -Ungdomsbøker
blir det derimot færre av, forteller hun, uten at hun vet hvorfor ungdomsbøkene
gjør det dårligere. Har ungdommen av i dag andre ting å ta seg til? Eller er
selve ungdomstida blitt forkortet, slik at de går tidligere over til å lese
voksenlitteratur enn det de gjorde før?
Bruk
av illustrasjoner har vunnet plass i både barneromaner og diktsamlinger.
Tendensen er at illustrasjonene går fra hverdag til retro-eventyr. Det er
mindre bruk av pastellfarger, men desto mer av sterke farger, store kontraster
og rene overflater. Billedbøkene selger svært bra, og kan få imponerende
opplagstall. For eksempel boka "Tatun ja Patun Suomi" (Tatuns og Patuns
Finland) av Aino Havukainen og Sami Toivonen, som har kommet opp i et opplag på
svimlende 112.900!
Det
at to forfattere skriver sammen, er forøvrig blitt mer og mer vanlig. – Vi har
ingen tradisjon med to forfattere til ei bok, men det har vært typisk for
barne- og ungdomslitteraturen de siste åra, sier Rättyä.
Finnene
har funnet tilbake til sine tradisjoner, og til sine eventyrrøtter. – Vi hadde
store eventyrfortellere både på 1800-tallet og 1900-tallet, som Zachris
Topelius og Anni Swan, forteller hun. -Eventyrene var levende på 1950-tallet,
men 1960- og 70-tallet var realismens tid. Nå har vi fått eventyrantologier, og
nye eventyrfortellere, som Hannele Huovi som skriver små eventyr om
kroppsdeler. Dagens eventyr er ikke lik de gamle. Struktur og innhold er
endret. Det er hverdagen som skildres med fantastiske innslag, og en bruker
ikke nødvendigvis det magiske 3-tallet, sier hun og gir et eksempel på et
eventyr der perspektivet er byttet om – om hundefamilien som ønsker seg ei lita
jente…
–
Forlagene er modige som publiserer eventyr, selv om de ikke nødvendigvis blir
bestselgere. Pengene som forlagene tjener på bøker som Harry Potter, brukes til
å gi ut nye finske bøker, for eksempel diktsamlinger, sier Rättyä.
Litt vel snøhvitt
Selv om trenden i barne- og
ungdomslitteratur er mangfold, er det én brikke som mangler for at mangfoldet
skal bli komplett. Det er bøker som skildrer det nye etniske mangfoldet i
samfunnet, etter tiår med arbeidsinnvandring og mottak av flyktninger. Barn og
ungdom med etnisk bakgrunn er ytterst sjelden hovedperson i bøkene. Er de med,
er det som perifere bipersoner, som en Ahmed eller ei Fatima i skoleklassen.
Som Karin Beate Vold uttrykker det:
–
Helhetsbildet er nokså snøhvitt.
Selv
i Sverige, som har den største innvandrerbefolkningen, er det langt mellom
forfattere med etnisk bakgrunn. -Det er rart at de er så få, medgir Jan
Hansson, men nevner Zulmir Beçevic fra det tidligere Jugoslavia som et hederlig
unntak. Douglas Foley, som har britisk bakgrunn fra Hong Kong, er også et
unntak med sine bøker fra Stockholms forsteder skrevet på "Rinkebysvensk".
-Selv om denne innvandrersvensken
har slangord og uttrykk som kan være vanskelige å forstå, settes alltid ordene
inn i en kontekst som gjør at vi andre også forstår hva det betyr, sier
Hansson.
Bøker som beskriver det etniske
mangfoldet i Norden, skrevet av forfattere med etnisk bakgrunn, og med etniske
barn og ungdommer som hovedpersoner, blir etterlyst.
-I
Norge er 2008 utpekt som mangfoldsåret. Forhåpentligvis vil det inspirere
forlagene til å gi ut barne- og ungdomsbøker med etniske hovedpersoner, sier
Karin Beate Vold.
