Slipp e-bøkene ut!

Det har i det siste vært mye oppmerksomhet rundt norske e-bøker.  Manglende avtaler med forlag og opphavsrettsinnehavere, samt et nei til momsfritak fra Finansdepartementet har gjort at de norske e-bøkene foreløpig ikke slipper ut fra forlagenes servere.

Knapt har vi sett maken til et større engasjement i den norske bokverdenen. Forfattere, forlag, bibliotek, journalister og norske lesere – alle har vi vært opptatt av hva den norske e-boka vil gjøre med bokmarkedet. At markedet er overmodent for norske e-bøker skjønner vi når vi allerede i Dagbladet 5. mai 1999 kunne lese:

”Hvorvidt norske bokhandlere og forleggere planlegger å importere den elektroniske boka og legge den ut for salg, samt å gjøre norske titler tilgjengelig via dette formatet, er foreløpig usikkert. Einar J. Einarsson, direktør i den norske Bokhandlerforening sier at bokhandlerbransjen stiller seg åpen til den elektroniske boka, og mener at den høyst sannsynlig kommer til å fungere som et supplement til den fysiske. – Men skal forlag og bokhandlere tørre å satse på dette, må de rettighetsadministrative løsningene bli så tilfredsstillende at problemer med piratkopiering av bøker blir løst, sier Einarsson”.

Hva har skjedd siden dette stod på trykk for 11 år siden? Lite når det gjelder norske e-bøker. Riktignok har Nasjonalbiblioteket og prosjekt Runeberg digitalisert og gratis tilgjengeliggjort en del av det som har falt i det fri i forhold til Åndsverksloven. Men de nye, norske e-bøkene finnes det kun en håndfull av. Internasjonalt har salget av engelskspråklige e-bøker eksplodert, og flere og flere land har fått til avtaler om rettighetsadministrative løsninger. Det er også utviklet gode løsninger for utlån både av e-bøker, lydbøker, musikk og film via bibliotekene.

E-bøker som bibliotektilbud
Bibliotekene har lenge ventet på de norske e-bøkene, og spesielt på en nasjonal løsning for gratis utlån av disse. En norsk leverandør har lenge hatt en teknisk løsning klar, men uten bøker å tilby, er lanseringen satt på vent.

Internasjonale leverandører banker nå på og vil inn på det norske markedet. Buskerud fylkesbibliotek har i lengre tid arbeidet med et prosjekt med utlån av e-bøker, og vi ser frem til den varslede lanseringen og utprøvingen de vil gjøre i sitt fylke i oktober.

I Rogaland har et konsortium på 8 bibliotek forsøkt å få til en avtale med en markedsledende leverandør på engelskspråklig materiell. Men internasjonale leverandørers prisstruktur og modeller er ikke egnet for norske forhold, og med det juridiske rammeverket ikke helt på plass, har det vært vanskelig å få til en avtale. Det er derfor viktig at bibliotekverdenen samler ressursene og får til en nasjonal løsning.

Forlagene og forfatterne er naturlig nok bekymret for det økonomiske aspektet. For hvem vil kjøpe e-bøker når man kan låne dem gratis via biblioteket? Vi vil selvfølgelig forholde oss til opphavsrett og vederlagsordninger slik vi gjør i dag. Det er avgjørende at lovverket vårt er oppdatert, og at opphavsretten kan håndheves også i den digitale verden. Ingen er tjent med at forfatterne får redusert sin inntjening. Heller ikke at de ikke har norske publiseringskanaler. Men undersøkelser fra både USA og vårt naboland Sverige viser at utlån av e-bøker ikke har ført til nedgang i salg av e-bøker. Tvert i mot har bibliotekene vært en markedsføringsarena, slik vi også er det på andre medier.

Krigere og veiledere
Da lydboka kom for en god del år siden ble det spådd bokas død. Da internett var i startfasen skulle vi bli et papirløst samfunn.  Ved e-bøkenes inntog har bibliotekene blitt spådd å bli redusert til varmestuer.

Biblioteket har alltid vært et levende, nøytralt møtested, med mange tilbud og tjenester. Stavanger bibliotek har lenge hatt et ønske om også å være et digitalt møtested, der lånerne kan nå våre tilbud fra der de til enhver tid befinner seg. Vi er levende opptatt av å tilpasse vår rolle den stadig endrede medievirkeligheten, og vi ser at vi nå får en større rolle som markedsførere og veiledere – spesielt på nye medier.

Der bibliotekarene før ble betegnet som “gartnere i den digitale hage”, må vi nå stå frem som både “Kunnskapens krigere” og “Digitale veiledere”.  Bibliotekene har lang erfaring med å organisere elektroniske ressurser. Vi ivrer nå også etter å legge til rette gode portaler for e-bøker. Vi har digital kompetanse vi ønsker å dele når det gjelder de til enhver tid tilgjengelige formater og plattformløsninger.

Nå venter vi på at forlagene skal slippe de norske e-bøkene fri. Og vi forventer at Nasjonalbiblioteket og de politiske beslutningsmyndigheter i samarbeid med bibliotekforeninger, forlag og forfattere kommer frem til en avtale for alle involverte parter.

Vi imøteser utlån via en nasjonal portal, og en innkjøpsordning av e-bøker på lik linje med trykte bøker.

– Av Sissel A. Dahle, Elisabeth Haug og Helge Risvand, Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus