Skansen i avgangsintervju: – Ledelse er en profesjon

Knut Skansen forlater stillingen som direktør for Deichman for å bli direktør for Oslo-filharmonien. I en samtale på tampen kommenterer han her problematiske ytringer i bibliotekrommet, faktorene bak Deichmans enorme suksess og behovet for kompetanse i bibliotekene – også hos lederne.

Publisert Sist oppdatert

Fra å være et tradisjonelt bibliotek med vekt på utlån av bøker er Deichman i dag preget av åpen og levende formidling av litteratur, kultur og kunnskap. Både hovedbiblioteket og lokalbibliotekene har hatt en voldsom utvikling under Knut Skansens ledelse. Men det har også vært år fylt av tøffe kamper og krevende forhandlinger – med brukere og ansatte, både i og utenfor avisenes debattspalter.

Fra Sæteren via Danielsen til Skansen

Knut Skansen startet som prosjektleder i Deichman i 2009. Etter flere tiårs politisk dragkamp, skulle Oslo endelig få sitt nye hovedbibliotek. Da daværende biblioteksjef Liv Sæteren gikk av i 2014 etter å ha vært sjef i 28 år, søkte ikke Skansen på stillingen. Den gikk til Kristin Danielsen. Men siden han hadde jobbet så tett som prosjektleder sammen med Sæteren om å utvikle Deichman, var det viktig for ham at Danielsen fikk overlevert Sæterens mangeårige visjon for biblioteket i Oslo.

– Jeg arrangerte derfor et møte mellom Sæteren, Danielsen og meg i desember 2013 hvor vi sammen gikk gjennom de planene og ideene vi hadde utviklet for Deichman de siste årene. På den måten ble Sæterens visjon overlevert Danielsen.

Feiret: Tidligere biblioteksjef i Oslo Liv Sæteren sammen med Knut Skansen under grunnsteinsnedleggelsen for nye Deichman Bjørvika i 2017. Samme år vant Sæteren Oslo bys kulturpris for arbeidet med å få på plass det nye hovedbiblioteket. Foto: Krister Sørbø, Deichman
Feiret: Tidligere biblioteksjef i Oslo Liv Sæteren sammen med Knut Skansen under grunnsteinsnedleggelsen for nye Deichman Bjørvika i 2017. Samme år vant Sæteren Oslo bys kulturpris for arbeidet med å få på plass det nye hovedbiblioteket. Foto: Krister Sørbø, Deichman

Vel to år senere, våren 2016, takket Kristin Danielsen ja til et tilbud om å bli direktør for Kulturrådet. Nå pekte pilene i Oslo kommune mot Knut Skansen, og han ble konstituert sjef for Deichman sommeren 2016. Denne stillingen sto han i fram til Deichman ble etablert som egen etat i januar 2018 og stillingen som direktør ble utlyst. Denne gangen søkte Skansen stillingen, og fikk den.

Ekskluderende kultur

Når det ansettes en biblioteksjef uten formell bibliotekarutdanning, særlig ved store og toneangivende bibliotek, blir det ofte debatt i biblioteksektoren. Enkelte frykter bibliotekfaglig utvanning. Man ansetter ikke ufaglærte leger på et sykehus, har det spissformulert vært hevdet. Verken Knut Skansen eller forgjengeren Kristin Danielsen hadde bibliotekbakgrunn.

– Var det vanskelig for deg å oppnå respekt?

Knut Skansen går en omvei før han svarer:

– Jeg vil først si at jeg syns Kristin Danielsens mottakelse i biblioteksektoren var nokså brutal. Debatten var ikke bare skarp, men den hadde en nedlatende tone. Vi skal ikke gå inn i disse detaljene, men jeg har lyst til å si at det er en kultur i biblioteksektoren som til tider kan være ganske ekskluderende i betydningen selvsentrert og profesjonsstyrt.

– I 2009 var Deichman et nokså tradisjonelt og tilbakeskuende bibliotek med utlån av bøker som nav i driften. Siden da, og det har hele tiden vært mitt mål, har Deichman åpnet seg opp og fått inn mye ny og utradisjonell kompetanse for å kunne møte de utfordringene som møter et moderne storbybibliotek i dag.

Dette handler ikke om en diskreditering av bibliotekarkompetansen, understreker Skansen, men han er klar på at Deichman, enten man snakker om Bjørvika eller lokalbibliotekene, ikke lenger er det det var.

Makta: Byrådsleder Raymond Johansen, kulturbyråd Rina Mariann Hansen og biblioteksjef Kristin Danielsen under lanseringen av Oslo byråd sine planer for Deichman Bjørvika i 2015. Hansen er i dag en av søkerne til stillingen som bibliotekdirektør i Oslo etter Knut Skansen. Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten
Makta: Byrådsleder Raymond Johansen, kulturbyråd Rina Mariann Hansen og biblioteksjef Kristin Danielsen under lanseringen av Oslo byråd sine planer for Deichman Bjørvika i 2015. Hansen er i dag en av søkerne til stillingen som bibliotekdirektør i Oslo etter Knut Skansen. Foto: Ingar Storfjell, Aftenposten

– Vi er blitt så mye mer, og har fått så mange nye oppgaver. Vi må derfor ha en annen kompetanse enn den tradisjonelle for å kunne ivareta de funksjonene vi har i dag. Jeg tør påstå at hvis vi ser på de 25 bibliotekene vi driver i Oslo, er ikke den tradisjonelle profesjonskampen noe diskusjonstema lenger. Vi trenger ulike kompetanser om språk, kultur, arrangementer og litteratur, side om side med den rent bibliotekariske.

– Det aller viktigste er å erkjenne at ledelse er en profesjon. Ledelse handler ikke om bibliotekarkompetanse, men om lederkompetanse.

– Tilbake til spørsmålet: Jeg har selv ikke opplevd noe nevneverdig negativt fordi jeg ikke har bibliotekbakgrunn. Jeg har bakgrunn fra studier i litteraturvitenskap, språk og medievitenskap. Dette gjorde det nok vanskeligere å angripe meg enn Kristin Danielsen, som kom inn med bakgrunn fra dans. Jeg vil gjerne poengtere: Det aller viktigste er å erkjenne at ledelse er en profesjon. Ledelse handler ikke om bibliotekarkompetanse, men om lederkompetanse.

Årets bibliotek 2021

– Deichman Bjørvika ble kåret til «Public Library of the Year» av den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLA i 2021. Hvordan reagerte du da?

– Det er klart at det var en stor fjær i hatten for alle oss på Deichman. Jeg ble ansatt som prosjektleder for å utvikle det nye biblioteket og tok på mange måter den rollen med inn i bibliotekdirektørstillingen. Det jeg har jobbet med i disse årene, hvis vi går opp i fugleperspektiv, er å omsette Liv Sæterens visjon om biblioteket som et åpent og sosialt rom, til praksis. Når det er sagt, må jeg også si at utviklingen av Deichman Bjørvika og alle lokalbibliotekene har vært basert på et bredt samarbeid på tvers. Det var denne mangefasetterte prosessessen som lå til grunn for IFLA-utmerkelsen i 2021.

Problematiske ytringer i biblioteket

Biblioteket skal være en arena for offentlig debatt, sier bibliotekloven. En biblioteksjef som tar det på alvor, havner ofte selv midt i debattens hete. Skansen opplevde det tydelig under den såkalte SIAN-saken i 2020 og våren 2023 da forlaget Legatum Publishing søkte om å få leie lokale i Bjørvika til å presentere den omstridte forfatteren Renaud Camus sin bok Dere skal ikke erstatte oss!. Skansen sa først ja til Legatum, for så å ombestemme seg og si nei.

– Du har tidligere uttalt i intervju at disse sakene er det tøffeste du har stått i i hele ditt yrkesliv. Fikk sakene en god løsning?

– Selv mener jeg at jeg løste sakene på en riktig måte, sier Skansen.

LES OGSÅ

Skansen: – Ei av dei vanskelegaste avgjerdene eg har teke

Han viser til at både staten ifølge Grunnloven og biblioteket ifølge bibliotekloven har en plikt til å tilrettelegge for ytringsfrihet og offentlig debatt. På dette området er biblioteksjefen å sammenlikne med en redaktør i et uavhengig medium. Politikerne har i denne sammenheng ingen ting de skulle ha sagt, de må rett og slett holde seg unna.

– På Deichman har vi 8000 arrangementer i året. Det går stort sett veldig greit. Problemet oppstår når grupperinger eller personer som samfunnet oppfatter som problematiske, ber om tilgang til bibliotekets infrastruktur for offentlig debatt. En infrastruktur som de faktisk har rett til å bruke. En biblioteksjef kan ikke si at «nei, du får ikke bruke biblioteket fordi flertallet i Norge mener at det du står for eller ytrer er forkastelig».

Legatum-striden

Skansen peker på to hovedmåter å gjennomføre arrangementer og debatter på. Den ene handler om å leie ut et rom til for eksempel en interesseorganisasjon eller en bedrift, som forlaget Legatum. Det må da gjøres tydelig at organisasjonen bare leier et lokale av biblioteket og selv er ansvarlig for innholdet i arrangementet.

Den andre muligheten er at arrangementet gjennomføres i regi av biblioteket.

– I det første tilfellet vil organisasjonen være alene med sine meninger i rommet. I det andre tilfellet, hvor det er biblioteket som «eier» et arrangement i det åpne bibliotekrommet, vil det være nødvendig med både ordstyrer og motstemmer i diskusjonen som gir balanse.

– Hva var det med Legatum-saken som gjorde at du endte med å si nei?

– Vi må tåle å høre stemmer vi ikke er enige i, ellers har vi tapt som demokrati.

– Av og til vil et kommende arrangement utløse høy aktivitet på sosiale medier fra både part og motpart, og det kan bli protester og demonstrasjoner. Dette kan gå på sikkerheten løs for både publikum og ansatte. Da er vi over på politiets domene, slike forhold er det bare politiet som kan og skal vurdere. Når det gjelder Legatum-saken, hadde vi tre møter med politiet. På de to første møtene mente politiet at Legatum-arrangementet ikke ville true sikkerheten. På det tredje møtet mente politiet likevel at det var stor sjanse for at det ville bli en demonstrasjon, enten utenfor eller inne i biblioteket, i forbindelse med arrangementet.

Dermed var situasjonen en annen, mener Skansen og forteller at biblioteket kom til å ha 1000-1200 brukere, unge som voksne, den kvelden arrangementet skulle foregå. Politiet ville da stille opp både i uniform og i sivil.

Mobbens veto

– På bakgrunn av politiets siste vurdering foretok jeg en interesseavveining og landet på at hensynet til brukernes sikkerhet måtte veie tyngre enn hensynet til gruppen fra Legatum Publishing. Jeg brukte da det som i jussen kalles heckler’s veto og avslo utlån av rommet til Legatum, da jeg fryktet at arrangementet ville påvirke totalopplevelsen i biblioteket i en negativ retning, sier Skansen og peker på at de fleste av Deichmans 8000 årlige arrangementer handler om helt andre ting enn ekstreme politiske ytringer.

LES OGSÅ

Anine Kierulf om Deichman-situasjonen: – Helt uakseptabelt

– Saker av typen Legatum er med andre ord langt unna hovedstrømmen av det som skjer i biblioteket.

Han regner likevel med at slike saker vil dukke opp fra tid til annen i framtiden, det er derfor viktig at bibliotekene bygger opp en robusthet i forhold til håndteringen av dem.

– Det er for det første helt avgjørende at politisk ledelse i kommunen ikke blander seg i biblioteksjefens vurderinger i slike saker. For det andre må alle ansatte i bibliotekene være helt bevisste på hva man er som bibliotek, at vi er en del av den demokratiske grunnstrukturen i samfunnet. Det betyr at også stemmer vi verdimessig og politisk er uenige med, må få slippe til. Videre er det viktig å skille mellom å leie et rom og lukke døra og å ha et arrangement ute i det åpne bibliotekrommet – da er det biblioteket som er redaktøren. Da skal også de kontroversielle stemmene få slippe til, men da må arrangementet også romme motstemmer.

– Hva med å ha egne bakveier inn til lokaler, eller at biblioteket disponerer lokaler andre steder, utenfor selve biblioteket?

– Det er jeg skeptisk til, jeg vil gå så langt som å si at det er en fallitterklæring. Det være rom for slike aktiviteter i selve biblioteket. Vi må tåle å høre stemmer vi ikke er enige med, ellers har vi tapt som demokrati.

De tre viktigste

– Hvis du skulle peke på tre utfordringer du har lagt særlig stor vekt på i tiden som bibliotekdirektør?

– Da vil jeg peke på det å utvikle et nytt bibliotekrom i Bjørvika, som primært er et sosialt rom og det motsatte av hovedbiblioteket på Hammersborg, som var et gammeldags klassisk bibliotek med utlån av bøker i sentrum. Videre har dette igjen fått følger for det organisatoriske, for hvordan vi jobber. Det har derfor vært viktig å definere nye roller og oppgaver for de ansatte. Som en tredje ting vil jeg nevne digitalisering, selvbetjeningsløsninger og nye formidlingsflater, som har vært helt nødvendig for å kunne gi brukerne en ny og bred vifte av tilbud.

Lokale sandkasser

– Enkelte fryktet at det nye biblioteket i Bjørvika ville beslaglegge ressurser som kunne gått til å utvikle de andre bibliotekene i byen. Har det skjedd?

– Svaret er entydig nei. Det siste året var det cirka 350 000 besøkende på hovedbiblioteket på Hammersborg. Det er det samme som vi har i lokalbiblioteket på Stovner i dag. Det sier litt om de nye dimensjonene.

Prisdryss: I 2020 kunne avdelingsdirektør for Deichman Bjørvika Merete Lie og Knut Skansen feire at Deichman Bjørvika ble tildelt den europeiske kulturprisen Trend Brand of the Year. Samme år ble de også kåret til Årets bibliotek av Norsk Bibliotekforening. Året etter mottok de prisen Public Library of the Year som deles ut av den internasjonale bibliotekføderasjonen IFLA. Foto: Erik Thallaug / Deichman
Prisdryss: I 2020 kunne avdelingsdirektør for Deichman Bjørvika Merete Lie og Knut Skansen feire at Deichman Bjørvika ble tildelt den europeiske kulturprisen Trend Brand of the Year. Samme år ble de også kåret til Årets bibliotek av Norsk Bibliotekforening. Året etter mottok de prisen Public Library of the Year som deles ut av den internasjonale bibliotekføderasjonen IFLA. Foto: Erik Thallaug / Deichman

Det at vi oppgraderte lokalbibliotekene allerede før vi åpnet i Bjørvika, vil jeg si var en nødvendig forutsetning for suksessen med det nye hovedbiblioteket. Lokalbibliotekene var på mange måter «sandkasser» hvor vi testet ut ideer og konsepter som i dag ligger til grunn for virksomheten i Bjørvika. Og utviklingen i bydelene fortsetter. I desember åpnet et fantastisk flott lokalbibliotek på Holmlia, og om få år vil bydel Ullern få sitt nye lokalbibliotek, sier Skansen og legger til at de siste årene har det kommet bibliotekfolk på studietur til Oslo fra hele verden for å besøke Bjørvika og en rekke av lokalbibliotekene.

– Sånn sett kan vi si at kultur også lønner seg økonomisk, legger Skansen til med et smil. – Det er ikke få hotellovernattinger og restaurantbesøk som har blitt utløst av studieturer til Deichman.

Bruk bibliotekmeldingen!

Selv om det blir den neste direktørens privilegium å prioritere temaer og arbeidsoppgaver, er det fristende å spørre om Knut Skansen har noen tanker om hva det kan bli viktig å gripe tak i framover. Han ønsker ikke å gå inn i detaljer og peker i stedet på et politisk styringsdokument.

– Vi er så heldige å ha en bibliotekmelding i Oslo. Den er riktig nok trukket tilbake for å gjennomgås på nytt. Men når den kommer i oppdatert versjon, vil mitt viktigste råd til min etterfølger være å jobbe tett opp mot byrådet og denne meldingen. Den vil bli et svært viktig verktøy for å utvikle Deichman framover.

– Dessuten vil det alltid være viktig å videreutvikle en bærekraftig organisasjon som tåler det store besøkstrykket vi har i dag og sannsynligvis vil få i framtiden. Måltallet for 2023 var 4,7 millioner besøkende for hele Deichman. Vi kommer til å passere 5,5 millioner. Det er viktig at også politisk ledelse i byen innser at dette krever tilstrekkelig oppfølging av penger på budsjettene framover.

Fra bøkene til musikken

– Gratulerer med en ny og spennende jobb som direktør for Oslo-filharmonien. Hvilke erfaringer fra Deichman kan du ta med deg i den nye jobben?

– Ved første øyekast kan Deichman og Oslo-filharmonien virke ganske ulike. Men kanskje har de mer felles enn man skulle tro? Mitt mål har hele tiden vært å åpne Deichman for Oslos borgere og skape et levende rom for formidling. Jeg går til Filharmonien med ambisjoner om å løfte musikken ut til folket. Vi kunne for eksempel trenge et nytt Musikkens Hus sentralt beliggende i Oslo. Nå skal jeg ikke foregripe for mye, men jeg er helt sikker på at også i Oslo-filharmonien vil den lederkompetansen jeg har utviklet i Deichman, komme godt med i framtiden, avslutter Knut Skansen. •

Powered by Labrador CMS