Profesjonen og kompetansen

De første sju årene bodde jeg i en
gammel leiegård på Tøyen. To rom og kjøkken, uten bad og med
fellestoalett på
gangen. Hver fredag dro familien til Torggata bad så vi kunne skrubbe oss
før
helgen. Torggata bad var en eksotisk liten verden av badekar i
forskjellige
størrelser med kaldt og varmt vann, romerbad, badstuer, dusjer, nakne og
halvnakne mennesker i alle fasonger – og noe så flott som et 25 meters
svømmebassen.
Det var trangt om plassen på fredager, og sikkert også andre dager i
uka, for
det var mange på Grünerløkka, Grønland og Tøyen som bodde uten innlagt
bad.

     Så
flyttet vi fra Rudolf Nilsens "asfalterte dybder" til Tveita.
Arbeiderklassen
skulle opp i lyset, mot den grønne skogkanten i øst. Her fikk vi eget
toalett
og et stort bad – "amerikansk" kalte mormor det – og vi dro ikke lenger
til
Torggata bad for å fli oss før helgen. Nå var det bare å skru på krana
hjemme
og legge seg i karet og nyte den sosialdemokratiske OBOS-luksusen.

     Sånn
gikk det for mange. De gamle leiegårdene i sentrum ble revet og beboerne
flyttet opp i drabantbyene. Eller gårdene ble modernisert og fikk
innlagt
toalett og vann. Det gikk som det måtte med Torggata bad, det ble lagt
ned.

Foreldrene mine var ingen store
bokkjøpere og ukelønna mi gikk til pastiller og tyggegumme og ikke
bøker. Løsningen
ble biblioteket. Fra rommet mitt på Tveita kunne jeg se over til
Deichman-filialen
i underetasjen til en av de store grå DDR-aktige høyblokkene. Det tok
heller
ikke mer enn et kvarter med T-banen til byen hvis jeg hadde lyst til å
besøke
Hovedbiblioteket på Hammersborg. Jeg brukte både filialen på Tveita og
Hovedbiblioteket flittig. Dette var før internetts tid og vi hadde bare
NRK og
Sverige på tv. Biblioteket hadde nærmest monopol på informasjon og
kulturelle
opplevelser.

I dag er situasjonen en annen. Folk
har mer penger mellom hendene, bøker er billigere enn noen gang og
flommer ut
på markedet. Alle hjem i Norge har fortsatt ikke internett, men det
kommer, og
allerede i dag har mange både to og tre PCer. Parallelt med dette legges
det
ned bibliotek. Ikke ett hist og pist, men i stort monn.

     Badeparallellen
blir illustrerende: Bademesteren på Torggata bad mente sikkert at badet
hadde
en bunnsolid plass i bybildet. Men når folk heller valgte å dusje og
bade
hjemme, ble det ubønnhørlig kroken på døra for den tradisjonsrike
anstalten i
Torggata. For å spørre ubehagelig: Hva skal vi med det offentlige
folkebiblioteket når "alt ligger et tastetrykk unna"?

Bibliotekene er historisk betingede
institusjoner og kan lide samme skjebne som det offentlige badet. Men
trenger
det å bety dommedag?

     Jeg
tror det fortsatt vil være behov for den bibliotekariske kompetansen,
men at
den etter hvert må finne seg i å dele husrom med andre kompetanser og
profesjoner. Et eksempel på dette er Winchester Discovery Center sør for
London . Senteret består av bibliotek, rom for undervisning og studier,
kunstgalleri
og atelier. Med andre ord en skikkelig kulturell og kunnskapsmessig mash
up.

     Biblioteket
som avgrenset og autonom institusjon, slik vi er vant til fra
tradisjonen, er
jeg usikker på. Det kan inngå som en del av en større sammenheng, som i
Winchester, eller forvandles til en slags "offentlige
informasjonskontorer" på
nettet. Det kan også få konkurranse fra private aktører – bokhandlerne?
forlagene? informasjonsbyråene? – som vil lage forretningsmodeller av
det
bibliotekene driver med i dag. Det som foreløpig hindrer en fullstendig
liberalisering, er det sosialdemokratiske grunnlaget i norsk politikk.
Men dette
vannes gradvis ut slik det kommer til uttrykk i for eksempel uviklingen av NSB, Posten og helsesektoren. Om
en
generasjon er det ikke sikkert at så mange er opptatt av bibliotekets
samfunnsoppdrag?

     Men
skilt og stier i informasjonsjungelen vil det være behov for. Også noen
som kan
foredle og formidle den grå massen av kunnskap som svever der ute "in
the
clouds". Kompetansen vil overleve profesjonen.

– – – –

Med denne epistelen ønsker Bok og
Bibliotek alle lesere en riktig god sommer.

Nettsidene vil ikke
bli oppdatert
før 9. august.

– Odd Letnes, redaktør