Populært med leseombud

Den yngste er 19, den eldste 87. Vi snakker om leseombudene på Klepp.

Jorunn Fykse (t.v.) er leseombud en gang i uka. Marta Hauge og Gustav Bredesen på Kleppetunet bukollektiv følger med når hun leser fortellinger eller drar i gang en sang.

Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist

Den yngste er 19, den eldste 87. Vi snakker om leseombudene på Klepp.

Jorunn Fykse (t.v.) er leseombud en gang i uka. Marta Hauge og Gustav
Bredesen på Kleppetunet bukollektiv følger med når hun leser
fortellinger eller drar i gang en sang.

Tekst og foto: Kjetil S. Grønnestad,
frilansjournalist

Klepp bibliotek på Jæren ble
tidligere i år kåret av foreningen Leser søker bok til Bok til alle-bibliotek
2008. En viktig grunn til det, er satsingen på leseombud. I dag har de 13
aktive leseombud i stallen. Den yngste er 19. Den eldste 87. Ikke verst i en
kommune med i overkant av 16.000 innbyggere.

Ikke bare for eldre

– Det er frivillige fra
frivillighetssentralen, eller ansatte i helsesektoren, som leser for grupper
eller enkeltpersoner, forteller Reidun Ihle Pedersen, kontaktpersonen for
leseombudene ved folkebiblioteket i Klepp. – De frivillige leser ofte hver 14.
dag. De ansatte leser innimellom når de får tid. De leser for eksempel aviser,
fortsetter hun.

     Det
er ikke romaner det går mest i. Siden det kan gå 14 dager mellom hvert besøk,
og mange av de som blir lest for har dårlig hukommelse, er ikke slike lange
historier så godt egnet. Derimot er kortere historier populære. Spesielt hvis
de har et lokalt tilsnitt.

     De
fleste som leses for, er eldre. Ofte er de demente. Men også andre har nytte av
leseombudene. Blant annet får fire somaliske ungdommer dette tilbudet på
ungdomsskolen. Det gir dem nyttig språktrening. En psykisk utviklingshemmet
blir også lest for.

     –
Samarbeidet med frivillighetssentralen, som vi får de fleste leseombudene fra,
er meget godt. Mange leseombud er pensjonister. Men det finnes også noen som er
i jobb, som leser på fritida, sier Ihle Pedersen.

     Jæren
folkehøgskole ligger et par steinkast fra biblioteket. Elevene på linja for
sosialt arbeid der, kan også velge å bli leseombud. Det har to av
folkehøgskoleelevene gjort.

Ikke arbeidskrevende

– Jeg tror vi kom godt ut med
leseombud fordi vi ved oppstarten høsten 2007 hadde et møte med
frivillighetssentralen og helsepersonell. Der fikk vi informert om det nye
tilbudet. Det fantes folk som leste høyt allerede, men nå ble dette satt i
system, forteller Ihle Pedersen (bildet).

     Hun
synes ikke det er arbeidskrevende å jobbe med leseombud. Hun har fellesmøter
med dem 2-3 ganger hvert år. Da informerer hun om nye aktuelle bøker. På møtene
får også leseombudene mulighet til å utveksle erfaringer seg i mellom.

     –
Når frivillighetssentralen har fått inn et nytt leseombud, sender de henne til
meg (alle leseombud er kvinner). Jeg informerer om hva det å være leseombud
innebærer. Hvis det er ønskelig, får hun et eget "leseombudslånekort". Navnet
på det nye leseombudet sendes til Leser søker bok. De sender aktuelt materiell
direkte til henne, forteller hun.

     Biblioteket
får noen av bøkene leseombudene kan bruke, men mesteparten dekker de inn av
eget budsjett. Ifølge Ihle Pedersen forsøker de å kjøpe inn mesteparten fra
katalogen til Leser søker bok.

     Nå
ønsker de å utvide tilbudet, slik at flere kan lese for flyktninger. Da er
planen å arrangere høytlesing for denne gruppen i biblioteklokalene.

     –
Det å være kontaktperson for leseombud, er ikke noen stor del av jobben min.
Det går stort sett av seg selv. Jeg driver møtene 2-3 ganger i året. Jeg
oppdaterer boksamlingen og informerer de nye leseombudene. Det å ha leseombud,
er viktig. Nå får vi gitt et godt tilbud til flere enn før, sier hun.

Anbefales

Jorunn Fykse (71) er pensjonert
psykiatrisk sykepleier fra kommunehelsetjenesten. Hver tirsdag leser hun høyt
flere steder i Klepp. Et av stedene hun besøker er Kleppetunet bukollektiv for
demente.

     –
Da jeg sluttet i jobben i fjor, fant jeg fort ut at det ble for kjedelig å gå
hjemme. Jeg elsker å lese selv. Derfor passet dette med leseombud bra for min
del. Jeg liker det svært godt, sier hun.

     Med
sin arbeidsbakgrunn har hun erfaring med dementepasienter. – Jeg vet hva jeg
skal lese for dem. Og hvordan, slår hun fast.

     Seksjonsleder
Svanaug Rasmussen ved Kleppetunet bukollektiv, bekrefter at erfaringene med
leseombud er gode. Hun får stadig gode tilbakemeldinger fra de ansatte, og ser
tydelig at beboerne storkoser seg når Jorunn Fykse er på besøk.

     På
flere sykehjem kan det skorte på aktiviteter. Ethvert tilbud vil derfor som
regel mottas med takk. Rasmussen sier likevel at det er spesielt når deres
leseombud kommer. – Kombinasjonen av lesing, fortelling og sang, fenger
beboerne våre. Det er også trygt for dem at det er samme person som kommer hver
gang, sier hun og anbefaler ordningen med leseombud på det varmeste.

     –
De er heldige alle som får tilbud om leseombud. Jeg har bare positive
erfaringer, slår hun fast.