På tide å snakke sammen

Vi trenger en utredning av kaliber NOU (Norges offentlige utredninger),
slik vi hadde før de store utdannings- og forskningsreformene på 90-tallet.

Det er interessant å lese Morten
Harry Olsen i Klassekampen 14. november. Når han går opp i fugleperspektiv ser
han en norsk biblioteksektor preget av en splittelse med to hovedfronter: På
den ene siden ABM-utvikling (ABM-u) og Norsk bibliotekforening (NBF) og på den
andre Nasjonalbiblioteket (NB). Dette er særlig interessant siden Olsen er
"utenforstående" og ser det hele med uhildete øyne.

      Konflikten
Olsen peker på hadde en topp for noen år siden i kjølvannet av at NB satte i
gang sitt store digitaliseringsprosjekt. Så roet det seg noe i påvente av
stortingsmeldingene om bibliotek og digitalisering våren 2009. Nå ser vi at
artilleriet lades igjen og en og annen titter opp fra skyttergravene.

      Konflikten
mellom de to hovedfrontene kommer gjerne til uttrykk på blogger, i fagtidsskrifter,
på seminarer og konferanser og av og til i allmenne debattfora som Aftenposten,
Klassekampen og Dagsavisen. Det er selvsagt bra at det diskuteres. Det er bra
at folk for eksempel etterlyser debatt om NB Digital. Det noe kinkige ved
mediediskusjonene, er at NB sjelden deltar. NB diskuterer ikke sin egen rolle
offentlig. I stedet har de en evne til å få tak penger og til å sette i gang
prosjekter. Dette siste er det som irriterer ABM-u/NBF-fronten mest, som ikke når
fram med synspunktene sine. Det blir debattinnlegg som bare drukner i medienes
jevne strøm av debattinnlegg.

      Denne
hovedkonflikten er noe av det mest lammende biblioteksektoren opplever i dag. Hvordan
den kan løses, er ikke et enkelt spørsmål. Lite tyder på at verbale
bombardement fører fram. Lite tyder på at departementet alene er i stand til å
løse flokene. Vi kan risikere at departementet slakter ABM-u uten offentlig
debatt, da dette fra politisk hold ikke regnes som en så tung sak at den må opp
i Stortinget.

      Sektoren
hadde ventet lenge på vårens stortingsmelding. Men den var en stortingsmelding
i ordets nøkterne betydning: En orientering til Stortinget, uten forpliktelser.
Bibliotekdirektør Lisbeth Tangen, NTNU, kaller den for "tamme greier". (s. 56)

      Vi
trenger noe tyngre. Vi trenger en utredning, av kaliber NOU (Norges offentlige utredninger),
slik vi hadde før de store utdannings- og forskningsreformene på 90-tallet. Vi
trenger en utredning med et mandat som sikrer en gjennomgang av hele
biblioteksektoren, både "fag og folke". Men for å hindre at utredningen ikke bare
havne på de evige arkivmarker, må den forankres i forvaltningen – for eksempel
ved å ledes i fellesskap av departementsråder fra Kulturdepartementet og
Kunnskapsdepartementet. I tillegg må utvalget selvsagt ha medlemmer fra begge hele
biblioteksektoren og i tillegg forlagene og forfatterforeningene.

      Det
er naturlig at et slikt initiativ blir tatt av de mest berørte departementene.

– Odd Letnes, redaktør