Utgave: 4/2023

Ord etter hverandre

Kunstig intelligens som forfatterKI er allerede god på katalogisering og søk. Kan den snart fylle hyllene med ny litteratur?

Optimist: – Jeg ser ingen grunn til at KI ikke kan være like kreativ som mennesker, sier KI-pioner og professor i informatikk Geoffrey Hinton.
Optimist: – Jeg ser ingen grunn til at KI ikke kan være like kreativ som mennesker, sier KI-pioner og professor i informatikk Geoffrey Hinton.

«Jeg tror på den som vet av erfaring», skrev Vergil i Æneiden. Selv om noen drømmer om den gangen alt måtte skrives for hånd, var Gutenberg heldigvis uenig og ga oss boktrykking. Det finnes fortsatt forfattere som sverger til skrivemaskinen, som mener at pc-en gjør det for enkelt og stjeler noe fra den skapende prosessen.

Den kan mye, gpt-en, men møter også noen tydelige begrensninger i overgangene mellom kunst og håndverk. Den besto Turings språktest, overvant mennesket i sjakk og kan imitere hvilken som helst kunst. Men kan den egentlig skape noe selv? KI-pioneren Geoffrey Hinton har sagt at KI «ikke handler om å erstatte mennesker, men om å forsterke menneskelige egenskaper».

Vergil skal ha brukt elleve år på å skrive sitt mesterverk. Like etter døde han ved adriaterhavskysten, femti år gammel. Kunne han spart tid eller levd lenger ved å bruke en ChatGPT? Det viktigste spørsmålet er kanskje et ganske annet: Vil KI noen gang produsere litteratur som huskes i to tusen år?

Brødrene Karamazov

For et par hundrelapper i måneden kan du abonnere på den mest oppdaterte versjonen av ChatGPT. Mer skal ikke til for å få tilgang til den nye Dostojevskij. Eller i det minste noe som minner om den russiske mesteren. For selv om Brødrene Karamazov er godt skrevet, tankevekkende og et stykke banebrytende litteraturhistorie, så er den bare en samling med ord og tegn og mellomrom i en bestemt rekkefølge. Teknisk sett er det ingenting i veien for at slike episke symbolserier kan produseres gjennom mekanisk kompetanse.

«Vil KI noen gang produsere litteratur som huskes i to tusen år?»

Vi liker å tenke at den russiske mesterens følelses- og tankeliv utspilte seg på papiret, noe i kombinasjonen ved hans skrivekunst og kognitive apparat som gjenspeilte allmenne og ofte vanskelige emosjonelle opplevelser. En viss erfaring fra livet som ga seg uttrykk gjennom en blendende evne til å sette ord på sosiale mekanismer og forbudte tankerekker. Kanskje den som minner om mesteren, mangler mesterens lidelser.

Kjærlighetssorg

Morten Goodwin er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og OsloMet. Han har tidligere sagt at KI kan produsere enkel kiosklitteratur eller enkle barnebøker.

– Jeg er enig med meg selv der. Men jeg må understreke enkel.

– Så hvis vi ser bort fra sjanger, er kunstig intelligens allerede i stand til å produsere det vi vil kalle litteratur?

– Ja, det vil jeg si, absolutt. Så betyr ikke det at det er god litteratur.

– Da er det vel bare et tidsspørsmål før den kan konkurrere med Karl Ove Knausgård og Åsne Seierstad, eller er det noen fundamentale hindringer i veien?

– Det er et godt spørsmål som ikke har noe ja- eller nei-svar. Det er definitivt sånn at de kommer til å skrive bedre tekster. Og det er ingenting fundamentalt i veien for det, kanskje med unntak av hva den kan oppleve. Vi opplever jo mye, kjærlighetssorg og tap av besteforeldre og sånn, og jeg er helt sikker på at en som ikke har opplevd kjærlighetssorg, aldri kan skildre det like godt. Den kan definitivt skrive som Knausgård, men Knausgård må være først. Det betyr at den innovative forfatteren ... det har jeg ikke tro på at KI kan bli, forteller han.

Å vite at man vet

Så når Dostojevskij skildrer emosjonelle samspill, henter han kunnskapen fra seg selv. Det er KI enn så lenge ikke i stand til. Men den kan gjøre det nest beste, nemlig å hente direkte fra forfatterne. Men er det tenkelig at KI kan bli i stand til å skaffe seg erfaring gjennom for eksempel kommunikasjon med mennesker?

– Vi pleier å kalle det for læring, så når den «erfarer», så lærer den. Når jeg bruker ChatGPT, så erfarer den vår samtale. Men den har ingen forståelse for egen erfaring. Hvis den kan alt om fargen rød, men ikke har sett den, kjenner den da fargen rød?

– Og det samme gjelder for kunnskap?

– Ja, den vet noe, men vet ikke at den vet noe. Men det er jo kunnskap. Det du spør om, er hvordan vi måler disse maskinene. Alan Turing sa at så lenge de oppfører seg som om de har kunnskap, så har de kunnskap. Så er det en annen skole som sier at det finnes noe menneskelig som er helt unikt menneskelig. Jeg tilhører den første skolen.

Er KI kreativ?

Det kalles vanligvis for plagiat å hente noe direkte fra en annen forfatter når man skriver selv. Men i en KIs tilfelle er det eventuelt snakk om en mer kompleks form for plagiering, der selve opplæringen består i å kopiere. For øvrig ikke helt ulikt hvordan vi utdanner mennesker, bortsett fra at det er mennesker som bestemmer hva maskinen skal lære, og derfor muligens utløser ennå uavklarte opphavsrettslige spørsmål.

Allerede i 1984, da tekstgenereringsprogrammet Racter produserte verdens første maskinproduserte bok, førte det til diskusjoner om eierskap. For selv om maskinens tekst utfordret hverken poeter eller forfattere, viste den at en forhåndsprogrammert maskin kan lage logiske og grammatisk korrekte setninger etter hverandre. Basert på regler og data «lagde» den et produkt.

– Kan vi kalle KI kreativ?

– Jeg gjør det, sier Goodwin. – I boka AI. Myten om maskinene (Humanist forlag, 2020) kalte jeg det kreative algoritmer, men nå kalles det generative algoritmer. I den forstand at den finner på noe nytt – for eksempel helt nye historier – så er den jo kreativ. Å finne opp noe nytt er ikke så vanskelig, det som er vanskelig, er å finne opp noe nytt som også er bra. Det den og mennesket til syvende og sist gjør, er å sette ord etter hverandre.

Jon Fosses vampyrromaner

På bestilling: – Om ikke så altfor lang tid regner jeg med at vi kan bestille romaner etter smak og behag, sier professor i filosofi ved Universitetet i Bergen Lars Svendsen.
På bestilling: – Om ikke så altfor lang tid regner jeg med at vi kan bestille romaner etter smak og behag, sier professor i filosofi ved Universitetet i Bergen Lars Svendsen.

Men er kreativitet noe unikt for mennesket, og er det noe som forhindrer en maskin i å oppnå det vi kaller skaperevne?

– Det avhenger av hva vi mener med kreativitet, sier Lars Svendsen, forfatter og professor i filosofi ved universitetet i Bergen.

– Hvis vi kun mener at det består i å skape noe nytt, noe som ikke har eksistert tidligere, for eksempel ved å sette sammen to elementer på en ny måte, er det ingenting i veien for at en maskin kan kalles kreativ. Hvis vi derimot krever at det skal foreligge en ambisjon om å være nyskapende, kan en maskin ikke være kreativ, av den enkle grunn at den ikke har noen ambisjoner, men bare gjør det den er programmert til å gjøre, forteller han.

– Tror du KI vil bli i stand til å produsere troverdige romaner eller sakprosa i nær fremtid?

– KI produserer allerede troverdige tekster, i den forstand at lesere lett kan forveksle dem med tekster skapt av mennesker. Derimot vil jeg ikke si at disse tekstene foreløpig er spesielt gode. De vil garantert bli mye bedre. Om ikke så altfor lang tid regner jeg med at vi kan bestille romaner etter smak og behag.

Hvis du for eksempel vil ha en vampyrroman som utspiller seg i rockemiljøet i Halden i 1985, og som er skrevet i stilen til Jon Fosse, vil du kunne be maskinen om å produsere det. Den romanen er aldri skrevet før, og ville neppe ha blitt skrevet heller. Sånn sett er det kreativt. Imidlertid ligger vel det kreative her i selve bestillingen og ikke i at maskinen setter sine algoritmer i sving for å levere produktet, mener Svendsen.

Reisehåndbøker og selvhjelp

Vi behøver ikke mange tastetrykk for å se hva han sikter til. Etter at ChatGPT ble lansert for et år siden, har KI-lagede bøker inntatt de digitale markedene i økende tempo. Et eksempel er reisehåndbøker som ved nærmere ettersyn viser seg være bøker med KI-generert innhold basert på internettsøk og oppramsinger fra Wikipedia.

Under falske navn og med tilhørende kunstig gode anmeldelser lanseres stadig flere bøker innen sjangre som selvhjelp, matlaging, hagearbeid, håndverk og tilsvarende nisjer som kan kopieres ut fra aksepterte maler. Uavklart opphavsrett og et foreløpig uregulert marked gjør at netthandelaktørene slipper unna med rene kopiskrifter av oppdiktede forfattere, et tema vi kommer tilbake til i neste utgave av Bok & bibliotek.

Kvalitet vs. qualitet

Som Knausgård: – Jeg er helt sikker på at en som ikke har opplevd kjærlighetssorg, aldri kan skildre det like godt. KI kan definitivt skrive som Knausgård, men Knausgård må være først, sier Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og OsloMet.
Som Knausgård: – Jeg er helt sikker på at en som ikke har opplevd kjærlighetssorg, aldri kan skildre det like godt. KI kan definitivt skrive som Knausgård, men Knausgård må være først, sier Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og OsloMet.

Det mest påfallende når du instruerer ChatGPT om å skrive noen avsnitt, er en manglende balanse eller språklig finfølelse. Litteratur er de små marginers kunstform, og små nyanser kan ødelegge ellers gode anslag. Ubalansert ordbruk og uhemmet bruk av klisjeer og adverb blir rett og slett kritisk. Du kan gjerne be den om å skrive som Knausgård eller Hamsun. Det den gir deg, vitner om omfattende trening, men lite eller ingenting ville blitt antatt hos noe forlag.

KI erkjenner selv at den har «begrenset forståelse av kontekst, tone, stil og følelser». At den kan «generere grammatiske setninger og sammenhengende tekst», men samtidig «mangler den menneskelige innsikten og erfaringen som kreves for å lage en dypt engasjerende og meningsfull historie».

– Hvor mye kan vi stole på ChatGPTs kvalitative tilbakemeldinger – om for eksempel tekstflyt, tone og spenningskurve?

– Allerede nå kan vi spørre om bedre flyt i teksten, det gjør den ganske bra, forklarer Goodwin. – Så klarer den ikke å være redaktør for en hel roman, men det er bare et tidsspørsmål. Da blir den en redaktør du kan spille ball med når som helst, midt på natten klokka tre hvis du vil.

– I for eksempel biblioteksammenheng, er det tenkelig at en KI kunne gi selvstendige anbefalinger om litterær kvalitet?

– På høyere nivå kommer vi helt klart til å se det, og den kan for eksempel brukes til å analysere akademiske tekster.

Kanskje hviler forskjellen mellom mennesket og maskin på bevissthet, eller evnen til å oppleve. I filosofien kalles dette qualia eller kvalia, essensen av en opplevelse. For eksempel kan musikk rent fysisk beskrives som bølger, men opplevelsen av selve stimulien vi kaller musikk, er en quale. Vi kan beskrive lys som elektromagnetisk stråling som treffer netthinnen og omdannes til impulser som hjernen tolker som f.eks. fargen rød. Men opplevelsen av fargen rød er en quale. Og siden vi ennå ikke forstår vår egen evne til bevissthet, synes veien lang til å skape maskiner med selvfølelse.

Spøkelser og avdøde mestere

«Vi tillater alle våre egne spøkelser», skrev Vergil og ble selv gjenstand for omfattende overtro. Så godt skrev han at bøkene ble brukt til å spå i fremtiden. Kristne tenkere mente allerede på 200-tallet at bøkene hans bar i seg profetier og guddommelige budskap. Tusen år senere ble han ansett som en stor trollmann, og i Wales er navnet hans synonymt med ‘trollmann’.

Kanskje besjeler vi maskinene slik vi gjør med avdøde mestere. For vi har lett for å tillegge personlighet når vi prater med en KI – både takk, hei og unnskyld er fristende når vi syns det passer. Er dette et aspekt som utviklere benytter seg av i programmeringen?

– Ja definitivt, sier Goodwin. – GPT har jo vært tilgjengelig lenge, men da den kom som chatbot, ble det en aha-opplevelse. Og det handler jo mye om en menneskeliggjøring, en antropomorfisme. Vi er jo til syvende og sist mennesker som vil snakke med andre mennesker.

Like kreativ som mennesker

ChatGPT kan utvilsomt produsere fortellinger. Men benytter den noe vi kan kalle genuin kreativitet når den gjør det?

– Ja, sier Geoffrey Hinton, professor i informatikk ved universitetet i Toronto og kjent for arbeid med dyp læring og nevrale nettverk.

Han mener det er vanskelig å skille menneskelig kreativitet fra maskinens.

– Jeg ser ingen grunn til at KI ikke kan være like kreativ som mennesker.

Hinton mener det er fullt mulig at KI kan bli i stand til å skape det vi mennesker vil oppfatte som troverdige noveller eller sakprosa, men neppe med det aller første.

– Muligens, er svaret hans. – Men det kan ta mer enn et tiår.

Kanskje elleve, som Vergil. Men spørsmålet er kanskje ikke om KI kunne skrevet Æneiden, snarere hvilken nytte Vergil kunne hatt av kunstig intelligens. Med litt hjelp ville han nok ha brukt kortere tid. Men ville boken blitt den samme?

Anlov Peter Mathiesen er journalist og sakprosaforfatter. Han var tidligere ansvarlig redaktør i gatemagasinet =Oslo og kommunikasjonssjef i Mental Helse Norge.

Dette er den andre av flere artikler i en serie om forholdet mellom bøker, bibliotek og kunstig intelligens som forfatteren har fått støtte fra Fritt ord til å produsere for Bok & bibliotek.

Del 1 (Bok & bibliotek 3-23): KI-dannelse til folket. Om KI i bibliotek

Powered by Labrador CMS