Orakelet i Bjørvika

Nye Deichmanske kan ikke lenger
være fornøyd med å være et avansert bokmagasin, men må struktureres slik
at de
kan lage lokal kunnskap ut av de globale informasjonsstrømmene.

Av Erling Fossen, bydoktor

Nye Deichmanske kan ikke lenger
være fornøyd med å være et avansert bokmagasin, men må struktureres slik at de
kan lage lokal kunnskap ut av de globale informasjonsstrømmene.

Av Erling Fossen, bydoktor

Alle oss som har fulgt med på
jakten etter nye lokaler til Deichmanske i 20 år, og sett verdens åttende
underverk, planene for nye Deichmanske på Vestbanen gå fløyten, tror ingenting
før vi ser at noen stikker en spade i jorden. Siden Høyrebyrådet primært ser på
et folkebibliotek som utgiftspost, skal det ikke mange ekstra taxiregninger fra
ordfører Stang til før planene igjen skrinlegges. Det er nok med at ski-VM i
2011 får en ekstra brøyteutgift grunnet en stenhård lort lagt igjen av Fiffi
etter et uventet snøfall en time i februar neste år, så vips må Deichmanske
igjen ut på leting etter nye lokaler.

     Et
nytt folkebibliotek kan ikke ha antall utlån og besøkende som eneste
målbare kriterium for sin virksomhet. Den største endringen med å bygge nytt
hovedbibliotek må ikke reduseres til at endelig kan flere bøker, som til nå er
bortgjemt i magasinene, vises fram. Hvis nye Deichmanske skal bli den viktigste
informasjonskilden for Oslos innbyggere må folkebibliotekets rolle sprenges.
Deichmanske skal selvfølgelig formidle utlån av bøker, men det er en rekke
andre funksjoner som er minst like sentrale. Deichmanske bør utvikle seg til å
bli en publisher der bibliotekarene blir redaktører i vid forstand. Der flere
av filialene er blitt viktige agoraer for byutvikling i lokalsamfunnet, har
hovedbiblioteket også en lang vei å gå før de er det. I en supertabloid
nyhetshverdag må også en institusjon sørge for at Oslos befolkning går bak den
askefaste nyhetsdekningen.

Byens agora

Deichmanske bibliotek har stor
legitimitet blant befolkningen. Både fordi den vanlige Osloborger er bruker av
biblioteket, men også fordi bibliotekets credo er folkeopplysning. Filialen på
Schous var helt sentral når debatten om revitalisering av Schouskvartalet
startet. Det var på et folkemøte her at planene for kulturkvartalet på Schous
for første gang fikk politisk tyngde. Tilsvarende er planene for urbanisering
og utvikling av Oppsalsenteret skjedd gjennom bred forankring i folkemøter
arrangert av filialen på Oppsal. Med lokalisering av det nye Deichmanske midt i
Fjordbyen og byens nye sentrum, har det nye hovedbiblioteket alle muligheter
til å bli det stedet der Oslos framtid formes.

     Riktig
nok kneiser gamle Deichmanske på Hammersborg, og har pådratt seg betegnelser
som Oslos Akropolis, men de store befolkningsstrømmene, da bortsett fra en og
annen junker, styrer unna. Det nye hovedbiblioteket kan bli plassert midt i
Norges største kollektivknutepunkt og kan bli selve livsnerven som knytter
fjorden til byen. Områdene langs med Operaens langs vegg har vært et paradis
for småkriminelle og horekunder, men representerer en forstoppelse for byens
blodomløp. Skal nye Deichmanske fungere som hele byens agora vinter som sommer,
må også utearealene være fleksible og romslige. Et vannspeil som ved enkle
håndgrep kan tømmes og omgjøres til isbane om vinteren eller konsertscene er
langt å foretrekke framfor et havnebasseng. 

Bak nyhetene

Folkebiblioteket er
den lokale innfallsporten til kunnskap, og utgjør et grunnleggende vilkår for
livslang læring og evne til å treffe egne beslutninger. Hvordan visualiseres så
denne kunnskapen? Jeg er så gammel at jeg husker de emnebaserte
klippkonvoluttene som bibliotekarene fylte med utklipp fra avisene for å hjelpe
særlig ungdom på leting etter stoff til f.eks. særoppgave. Muligheten til å
aktualisere nyhetsbildet og gjøre informasjonssøkingen interaktiv er legio med
den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien.

     Straks
Eyjafjallajökull-vulkanen begynte å røre på seg er det mulig å gå bak
nyhetsbildet ved å lage nærmest et war-rom der utviklingen kan besiktiges time
for time. Basisen i utstillingen er det tungt faglige med bøker og annet stoff
om hva vulkaner er. Det kan i tillegg produseres et komparativt perspektiv der
tidligere vulkanutbrudd blir trukket fram. På en storskjerm kan askeskyenes
utbredelse oppdateres online, mens andre skjermer kan vise konsekvenser, hvilke
flyplasser er stengt osv. På denne måten kan den vanlige Osloborger holdes
kontinuerlig oppdatert, og som konsekvens blir de nesten alltid beroliget.
Avisenes endimensjonalitet sprer ofte mer frykt enn begrunnet er, noe de f.eks.
gjorde med svineinfluensaen. Hadde nye Deichmanske eksistert i fjor ville
vaksinehysteriet vært unngått.

Bibliotekaren som redaktør
Den vanlige endimensjonale bruken av Deichmanske før informasjonsteknologien
tok oss, var at kundene enten var såpass bevandret i det deweiske system at de
fant boka de lette etter, eller ba om hjelp for å finne boka. Det særegne ved
gamle Deichmanske var i tillegg at kun en håndfull bøker kunne stilles ut på
samme tid. Resten lå gjemt i underjordiske ganger så omfattende at jeg enda
ikke har sett noen overvektige bibliotekarer på Hammersborg. Den eneste
overraskelsen du fikk på gamle Deichmanske var om naboboka var mer spennende
enn den du hadde bestemt deg for.

     Sagt
banalt. Deichmanske ble brukt for å skaffe bøker du visste om på forhånd. Det
du ikke vet om, kan du jo ikke vite om eksisterer. Med informasjonsteknologien
er mulighetene nærmest uendelige. Det er ikke lenger en nødvendig sammenheng
mellom hva du kom for og hva du går ut med. Når informasjonstrømmene er
uendelige, må redaktøren både være din kvalifiserte guide i
informasjonsstrømmene, men samtidig også hjelpe deg med å være filter, slik at
treffene dine blir av så høy kvalitet som mulig.

Deichmanske som publisher

Forestillingen om Deichmanske som
en gratistjeneste er veldig mølluktende 1800-talls. Når informasjonsstrømmene
er uendelige og tilgjengelige via et tastetrykk, vil ofte Deichmanske egne arkiver
bare være et startsted.

     Letingen
i gamle Deichmanske endte opp med boklån eller enkle papirkopier. Nå kan
letingen ofte føre deg til andre arkiver, biblioteker eller for den saks skyld
utenlandske bokhandlere. Bibliotekaren kan ikke bare guide deg inn i
Deichmanskes egen informasjonsverden, men må ha mulighet til å forfølge søkene
sine helt til de når det ønskede produkt. Underforstått må de ha muligheter til
å bestille bøker direkte for forlag eller andre nettbokhandlere, publikasjoner
fra institusjoner og antikvariater, og samtidig må redaktøren ha mulighet til å
samle og redigere den relevante informasjonen slik at sluttformen f.eks. blir i
form av en minnepinne eller en e-bok.

     La
kjernetjenestene forbli gratis, og bygg spesialiserte tjenester for folk flest
på toppen av disse.

     I
ungdommelig overmot foreslo jeg på 90-tallet at skolene skulle legges ned. Det
eneste vi trengte var en massiv opprusting av bibliotekene. La meg toppe denne
spådommen i en eldre manns hybris. Vi trenger ikke lenger aviser heller. La
bibliotekarene bli de nye lærerne og redaktørene. Nye Deichmanske i Bjørvika er
det eneste orakelet vi trenger.

Les også intervju med biblioteksjef Liv Sæteren