Økt behov for forsknings­bibliotektjenester i framtida

Rapporten ble publisert i fjor. På OsloMet har vi brukt rapporten i arbeidet med en utredning om framtidas bibliotekstruktur hos oss. Vi har i dag 4 bibliotek hvor 3 er samlet på en liten campus. Skal vi i framtida ha flere eller færre bibliotek? Det er avhengig av hvilke tjenester biblioteket skal utføre. Basert på konklusjonene har vi også gjennomført en undersøkelse blant studentene og de faglige ansatte. Denne undersøkelsen ga oss mange viktige innspill som vil bli presentert i neste nummer av Bok og Bibliotek. Det vi nå kan si er at tilbakemeldingene fra studenter og forskere var svært positive, og i stor grad i tråd med anbefalingene fra den danske rapporten. Vi ser imidlertid at vi har en klar utfordring i å formidle hva UBs tjenestetilbud består i. I fritekstsvarene utdyper flere respondenter at det først er gjennom egen kontakt med UB man får innblikk i hva dagens fag- og forskningsbibliotek tilbyr:

«Glad dere har så allsidig og kunnskapsrikt personale (sett gjerne opp lapp på skranken med hva de faktisk tilbyr, fra kunnskap til skjøteledninger osv). En bibliotekar hos dere er ikke som det en gang var.»

Bibliotek viktig for universitetslederne

For de som kjenner fagbibliotekene, er det ingen sjokkerende konklusjoner i den danske rapporten. Men det er interessant at det er så tydelige tilbakemeldinger fra både forskere og studenter, og ikke minst fra universitetsledelsene. Det tyder på at man i hvert fall i Danmark ser økende behov for bibliotek i framtida. Universitetslederne har interesse av å finne løsninger som reduserer kostnadene, samtidig som de skal sikre høy kvalitet i forskning og utdanning. Deres interesse for bibliotek kommer ikke av at de er bibliotekbrukere, men at de skjønner bibliotekets strategiske betydning for universitetet.

Rapporten identifiserer 5 viktige trender som har betydning: Den viktigste er at vitenskapelige produkter nå produseres, distribueres og deles digitalt. Det har ført til en økning i volum og hastighet i publisering. Det har også gjort at man ikke lenger bare publiserer de vitenskapelige resultatene i form av artikler, men at mange forventer at også rådataene som ligger bak blir tilgjengelige. Det stilles krav om at dette er åpent tilgjengelig. Samtidig er studenter, forskere og universitetsledere bekymra over at kostnadene for å få tilgang til vitenskapelige kilder øker.

Tilgang til vitenkilder

Rapporten viser til at tilgang til vitenkilder er det viktigste behovet som biblioteket må tilfredsstille for alle målgruppene. Informasjonsmengden innenfor både forskning og generelt i samfunnet vokser eksplosivt. Sjøl om det stort sett er snakk om digitale kilder, vil forskere innen humaniora også ha behov for tilgang til fysisk materiale. Men behovet for å katalogisere fysisk materiale blir mindre, og arbeid med digitale kilder vil i større grad utføres av nasjonale tjenester.

Økninga i informasjonsmengden gjør at det blir vanskeligere for både forskere og studenter og finne den kunnskapen de trenger. Behovet for brukervennlige og gode søkesystemer på tvers av fag vil øke sammen med behovet for akademisk veiledning og undervisning. Både studenter, forskere og universitetsledere peker på at det er økt behov for å mestre søketeknikk og kildekritikk i framtida. Derfor er det behov for å flytte ressurser fra den fysiske skrankebetjeningen, over til mer omfattende veiledning.

Økt behov for forskningsstøtte-tjenester

Bruken av forskningsdata vil øke som følge av open access og open science. Det vil være behov for at bibliotekarene i økt grad integreres i forskningsprosessene ved å yte støtte til håndtering av forskningsdata, og ved å støtte forskerne i å utarbeide forskningssøknader og håndtere data. Universitetslederne er opptatt av å bruke bibliotekarene fordi det styrker kvaliteten på universitetets forskningsproduksjon. Ledelsen har også et framtidig behov for å få økt støtte til registrering/validering av forskningspublikasjoner og data, bibliometrisk ledelsesrapportering samt eksternt rettet kommunikasjon og formidling av forskningen. Både forskerne og universitetslederne mener at biblioteket kan støtte dem i å formidle forskningsresultater.

Analysen identifiserer at grensen mellom biblioteket og forskningen vil bli mer utflytende. Bibliotekarene vil i større grad inngå i forskerteam.

Ikke gitt at framtidas arbeidsplasser er i biblioteket

Forskerne mener at de i framtida vil ha mindre behov for de fysiske lokalene til biblioteket fordi de har eget kontor og PC. Men de mener at studentene har behov for arbeidssteder.

I framtida vil det ikke være slik at man oppsøker biblioteket for å få tilgang til kunnskap. Fokuset vil være på arbeidsted, møteplass og vitendeling. Universitetslederne mener at det er behov for rom som støtter kvalitet i utdanninga. Det betyr rom for kreativitet og samarbeid mellom student og forsker. Studentene setter pris på bibliotekets forskjellige arbeidsplasser: stillerom, grupperom. De mener også at det i framtida vil være behov for mer aktive læringsmiljøer og flere grupperom. De understreker at biblioteket må være et sted der studentene vil oppholde seg, med både faglige og sosiale tilbud. Behovet for tilgang til skannere, printere og andre tekniske tjenester er viktig.

Analysen peker på at selv om det i framtida er større behov for tjenester fra bibliotekene, er det likevel ikke naturgitt at mange av de studie- og læringsmiljøer, som i dag er fysisk plassert på bibliotekene, vil være i biblioteket i framtiden. Det er nettopp kjernespørsmålet her ved OsloMet hvor antallet studenter og forskere har økt gjennom flere år. Det har ført til økt behov for arbeidsplasser for studenter. Disse arbeidsplassene har kommet utenfor bibliotekene. Nå blir diskusjonen om det er hensiktsmessig ressursbruk i framtida.

Analyse af det fremtidige behov for forskningsbiblioteksbetjening :

For Kulturministeriet og Uddannelses- og Forskningsministeriet.- Fredriksberg: Oxford Research, 2019. https://kum.dk/fileadmin/KUM/Documents/Nyheder%20og%20Presse/Nyheder/2018/Analyse_af_det_fremtidige_behov_for_forskningsbiblioteksbetjening_ved_Oxford_Research.pdf