Møteplass i Rørvik

Også små bibliotek
som på Vikna i Nord-Trøndelag, kan ha stor aktivitet. Selv
om ressursene er beskjedne, ble de i fjor nominert til årets bibliotek.

Wenche Moe (f.v.), biblioteksjef Mari-Ann Refsaas, Inger Fjukstad og Dagrun Mæhle, er stolte av biblioteket sitt. – Aktivitet gir mer besøk, sier de. 

Tekst
og foto: Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Også små bibliotek
som på Vikna i Nord-Trøndelag, kan ha stor aktivitet. Selv
om ressursene er beskjedne, ble de i fjor nominert til årets bibliotek.

Wenche
Moe (f.v.), biblioteksjef Mari-Ann Refsaas, Inger Fjukstad og Dagrun
Mæhle, er stolte av biblioteket sitt. – Aktivitet gir mer besøk, sier
de. 

Tekst
og foto: Kjetil S. Grønnestad, frilansjournalist

Hovedbiblioteket på Vikna ligger i kommunesenteret
Rørvik, et velkjent stoppested for de som reiser med Hurtigruta. En filial, som
er kombinert folke- og skolebibliotek, holder til i Austafjord, helt vest ut
mot storhavet. Vikna har drøye 4000 innbyggere. Biblioteket i Rørvik har bare
1,5 årsverk i fast stilling, men får utmerket hjelp fra de tre ansatte med
praksisplass fra NAV. Filialen på Austafjord har 27% stilling.

     Idet Bok og bibliotek ankommer Vikna folkebibliotek,
står en forventningsfull gruppe barnehagebarn utenfor inngangsdøra og vil inn.
Det til tross for at det enda er to timer til biblioteket åpner dørene. Det er
en god indikasjon på at biblioteket er populært.

     – Vi
satser på å være en møteplass der det skjer noe mer enn bare utlån, forteller
biblioteksjef Mari-Ann Refsaas.

     Sin modne
alder til tross, er hun relativt nyutdannet fra bibliotekstudiene ved
Universitetet i Tromsø. Det var der hun fikk inspirasjon til at bibliotek skal
legge vekt på kreativitet, og bygge allianser med samarbeidspartnere. Det er
viktig, ikke minst for et lite bibliotek med begrensa ressurser. – Det var et
kreativt bibliotek jeg ville ha, og det fikk jeg sjansen til å bygge opp her på
Vikna, smiler hun fornøyd.

Tilbud
til alle

Noe barnehagebarna utenfor døra kan ha hatt friskt i
minne, var førjulstreffene i desember. Da ble barnehagene invitert på besøk til
biblioteket. De ansatte på biblioteket stod selv for bakst av julekaker og
innkjøp av saft og klementiner til de unge gjestene. Tiltaket var svært
populært, og er noe de satser på blir et fast førjulstilbud.

     Barna er
godt vant med bøker, for det finnes to barnehagebibliotek i kommunen, hver med
en samling på 200 bøker. – Når utlånet blir så enkelt som i et
barnehagebibliotek, låner foreldrene flere bøker. Vi har lagt opp til at barna
skal ha med seg bøker hjem hver fredag. Da må foreldrene lese for dem i helga,
smiler hun lurt.

     En søndag
i måneden har de aller minste også kunne se dramatiserte eventyr med det lokale
Barbroteatret. Disse dagene har biblioteket vært åpent, med servering av saft,
kaffe og kaker til gjestene.

     Selv om de
unge får sitt, blir ikke de eldre glemt. Seniorsurf er en internettcafé for
aldersgruppen +/- 55 år. I samarbeid med frivilligsentralen, får de som ønsker
det undervisning i bruk av internett. De bibliotekansatte, samt en pensjonert
datamann, står for opplæringen, mens folk fra frivilligsentralen stiller med
kaffe og vafler. Frivilligsentralen er også sentral i tilbudet "Boken kommer",
der de drar hjem med bøker til folk som ikke har helse til å oppsøke biblioteket
selv. Utenom det, arrangeres det et årlig pensjonisttreff i samarbeid med
pensjonistforeningen med sosialt samvær og gjerne et foredrag.

     Et eget
studierom er innredet til glede for studenter, ikke minst fjernstudentene.
Inger Fjukstad, som har praksisplass i biblioteket, nyter godt av dette. Hun
leser første års pensum til bibliotekstudiene ved Høgskolen i Oslo via nettet.
– Dette er meget bra for meg, ikke minst siden jeg har små barn og ikke kan
reise til Oslo for å studere der, sier hun.

Lett
tilgang

Det gamle inngangspartiet inn til biblioteket, var
dårlig og lite innbydende. Gleden var derfor stor da biblioteket i fjor fikk
nytt og bedre inngangsparti. Det er tilrettelagt med universell utforming slik
at også rullestoler og rullatorer enkelt kommer inn i bøkenes verden.

     – Vi har
sett at det nye inngangspartiet har gitt oss flere besøk. Ikke minst er det
blitt enklere for de med barnevogn, sier Refsaas.

     Samarbeid med skolene er viktig for å rekruttere
bibliotekbrukere. I Vikna har skolebarna flere tiltak rettet mot seg fra de som
2. klassinger besøker biblioteket for første gang, til de i 6. klasse lærer seg
å søke og bestille bøker på nettet, blant annet felleskatalogen til
Namdalsbibliotekene som Vikna er del av.

     – Et
tiltak vi har funnet på selv, kalles Bokvandring. Vi, sammen med
skolebibliotekaren, leser 6-7 bøker hver. Disse bøkene presenterer vi for
elever i 5. klasse. De deles opp i grupper på ti som vandrer fra presentasjon
til presentasjon. Til slutt får de låne bøkene. Det kan bli svært stor pågang
for noen av titlene, forteller Refsaas.

     Et nytt
tiltak de er spent på, skjer i samarbeid med norsklærerne i 10. klasse. Elevene
skal låne ei bok, som de deretter skal skrive kritikk av. Kritikken legges ut
på nettet med terningkast. Håpet er at nettpubliseringen vil stimulere
ungdommene til å lese.

     Vikna er et "Bok til alle bibliotek". Derfor har de leseombud. Her har
de et luksusproblem. De har vært for flinke til å rekruttere leseombud. Tre
personer, deriblant en mann, går og venter på leseoppdrag. – Vi gikk aktivt ut
i lokalpressen, samtidig spurte vi flere lånere direkte om de kunne tenke seg å
bli leseombud. Det ga gode resultater, smiler Refsaas.

Alternativ
interesse

Et av de siste tiltakene, er en "Undringsgruppe".
Den ble etablert i høst, i samarbeid med kirka. En gang i måneden møtes folk
fra alle trossamfunn, inkludert human-etikere, på biblioteket for å diskutere
mer åndelige tema. Blant tema som har vært oppe til debatt, er "Hjernen", "Folk
som ikke passer inn" og "Er det et liv før og etter dette livet".

     Denne
satsingen på åndelig føde, passer godt inn på Vikna folkebibliotek, for Refsaas
legger ikke skjul på at hun er opptatt av alternativ tenkning. Før hun ble
bibliotekar, drev hun blant annet med alternativ behandling selv. Og
viknaværingene er interesserte. Blant faktalitteraturen, er det
alternativbøkene som kan vise til det største utlånstallet.

     – Dette er
blitt mer in. Folk vil ha en mening med livet, og det er blitt mer aksept for
alternativ tenkning, sier Refsaas, noe de andre ansatte på biblioteket sier seg
enige i.

Magnhild
Haalke

Sammen med ulike samarbeidspartnere, har Vikna
folkebibliotek fått til mange aktiviteter i sine lokaler, også flere enn de som
er nevnt. Det de driftige damene planlegger nå, er å få kommunens egen store
dikter, Magnhild Haalke, fram i lyset. I 2010 er det 125 år siden hun ble født
på Vikna.

     – Hun
burde vært like kjent og akseptert som det Olav Duun er, slår Refsaas fast.

     Arbeidet
med å gjøre henne kjent igjen, skjer i samarbeid med Midtnordiske kulturdager,
og Kystkulturfestivalen i Vikna som går av stabelen 1. – 4. juli.

     Ønsket er
å døpe den navnløse plassen foran biblioteket til Magnhild Haalkes plass, med
avduking av en minneplakett satt på en stein fra hjemstedet hennes. Det blir
foredrag om henne og hennes forfatterskap. Et utendørs skuespill basert på boka
"Mot nytt liv", får urpremiere. Og ikke minst, debutboka "Allis sønn" fra 1935
skal for første gang leses inn på lydbok.

     Greier de
alt dette, er det et betydelig løft for et lite bibliotek, og et bevis på hva
som kan oppnås ved hjelp av gode samarbeidspartnere.