Hvordan skal vi forstå kunstig intelligens?

Noah Wardrip-Fruin er professor i computational media ved universitetet i California. Han mener selve premisset i måten vi spør på, er feil.

– Den har ingenting. Har finansielle programmer penger, eller har kjøreprogrammer bil? Jo raskere vi slutter å forvirre oss selv med slike ideer, jo bedre.

Intelligent-aktig adferd

– Vi forstår ikke menneskelig kreativitet. Tidligere tenkte vi på menneskehjernen gjennom metaforer som mekaniske klokker, telegraflinjer og computerminne. Nå blir vi oppmuntret til å betrakte hjernen vår som tilsvarende en gigantisk samling med statistiske sannsynligheter. Dels er dette på grunn av teknologienes terminologi, som nevrale nettverk og maskinlæring. Men det er ingenting som tyder på at disse teknologiene på noen måte virker som våre hjerner, mener han.

Ifølge Wardrip-Fruin er det selve imitasjonen som lurer oss.

– De kan produsere intelligent-aktig adferd, men de er ikke intelligente slik som mennesker er det. De kan produsere kreativitet- aktig adferd, men det er misvisende å kalle det kreativitet.

– Slutt å tolke

– KI følger regler og finner mønstre i data, den har ikke evnen til å søke ny informasjon, finne noe uvanlig eller interessant og forfølge det, sier Marija Slavkovik, professor i kunstig intelligens ved universitetet i Bergen.

– KI skaper modeller av komplekse fenomener, og modellene som genererer innhold, simulerer ikke nysgjerrighet. KI har ikke nysgjerrighet.

Hun mener at mange legger for mye av seg selv og eget verdensbilde i maskinen.

– Som en bruker og KI-forsker skulle jeg ønske vi kunne slutte å tolke hva store språkmodeller gjør – den fullfører setninger med den mest sannsynlige oppfølgingen av tegnrekker. Det er ingen historieskaping i den forstand som mennesker gjør. Den menneskelige fantasi kan ikke alltid uttrykkes i et enkelt prosesserbart dataformat, sier hun.