Hva er statusen for lydbøker i Skandinavia?

Lydboken er kommet for å bli, men i hele Skandinavia ligger bibliotekene langt bak de kommersielle aktørene når det gjelder å tilby et bredt og oppdatert utvalg. Vi har gjort opp status.

Publisert Sist oppdatert

Julia Pennlert, universitetslektor med spesialisering i lese- og lesestimulerende arbeid ved bibliotekuniversitetet i Borås i Sverige, har i mange år forsket på lydboken som medium.

– Vi ser nå en kraftig ekspansjon av lydbøker, og kanskje er kurven i ferd med å flate ut og formatet «sette seg» i forhold til andre medier, men lydboken vil nok beholde sin posisjon på litteraturmarkedet, ikke minst fordi den er så tilgjengelig i alle mulige sammenhenger.

I den ferske studien «En helt annan upplevelse» Ljudbokens band till sina läsare påpeker forskerne Julia Pennlert og Sara Tanderup Linkis at lydboken ikke bare brukes som en slags sekundærdistraksjon, ofte for å kompensere for en kjedeligere oppgave.

Lydbokforsker Julia Pennlert. Foto: Högskolan i Borås
Lydbokforsker Julia Pennlert. Foto: Högskolan i Borås

– Lydboken gir også avslapning for mange, det er lettere å koble av, å sovne og så videre. Vi ser nå en nyansering av bruken.

Det er ikke lenger riktig å si at lydboken bare benyttes når vi er i bevegelse og i aktivitet, forklarer Pennlert.

Ivrige unge menn

Ny teknikk og økt digitalisering kan åpne for flere eksperimenter på lydbokområdet.

– Hvis produksjonen blir billigere, kan det gi rom for mer «lek» med lydmedier i form av effekter og mer estetisk utfordrende lydbøker der lydboken kanskje nærmer seg pod-formatet.

I en aktuell doktoravhandling av bibliotekforsker Elisa Tattersall Wallin skiller unge menn i alderen 18–20 seg ut som de mest iherdige «lydbokleserne». Ifølge tall fra noen av de kommersielle aktørene lytter denne gruppen i gjennomsnitt 100 minutter per dag til lydbøker.

Bibliotekarene kan anbefale litteratur på en annen måte enn algoritmene.Julia Pennlert

– Er det noen spesiell gruppe som utmerker seg i studiene om lydboklytting som du deltok i?

– Det man håper på fra litteraturbransjens side, er at lydbøkene kan tiltrekke seg de som ellers ikke ville ha lest en trykt bok; «samtidsmennesket på farten». Men det vi fant, viser at det også her er kvinner som er dominerende. Jeg har ikke funnet at unge menn er flittige lydboklyttere i min forskning, sier Julia Pennlert.

AI og lydsyntese

Julia Pennlert er ikke overbevist om at fremveksten av AI og lydsyntese blir mottatt bare positivt.

– Mange ønsker å lytte til en spesiell fortellerstemme, en stemme de liker og kjenner igjen. Den stemmeopplevelsen kan være vanskelig å få gjennom talesyntese der avsenderen kan være vanskelig å identifisere, sier Julia Pennlert.

For folkebibliotekene handler det ifølge Julia Pennlert om å lage et nasjonalt system for å håndtere det digitale utvalget av bøker.

– Det handler fremfor alt om å synliggjøre de digitale tjenestene, men uten ambisjon om å konkurrere med de kommersielle lydtjenestene, og også gjerne fremheve at bibliotekarene kan anbefale litteratur på en annen måte enn algoritmene, avslutter Julia Pennlert.

Norge trenger en ny modell

Leder i Norsk Bibliotekforening Vidar Lund forteller at lydbokutlånet etter en litt svakere periode tok seg opp igjen da lydbøkene gikk over til digitalt format.

Vidar Lund. Foto: Norsk Bibliotekforening
Vidar Lund. Foto: Norsk Bibliotekforening

– Det er veldig populært, men også veldig dyrt.

Lydbøker er et viktig diskusjonstema i forbindelse med forslaget til boklov som var til høring i høst. «En leverandør skal levere eksemplarer av digitale lydbøker til enkeltsalg i digitale abonnementstjenester, til forhandlere som omsetter lydbøker og til bibliotek», står det blant annet i lovutkastet.
Begrensninger på antall utlån per digitale utgave gjør dagens situasjon vanskelig for bibliotekene, sier Vidar Lund.

– Bibliotekforeningens forslag er at den fysiske modellen for bøker skal kopieres, at bibliotekene ganske enkelt kjøper et digitalt lydbokeksemplar og låner det ut på samme måte som ved fysiske utlån, hvor låneren må sette seg på venteliste dersom eksemplaret ikke er ledig.

Det endelige forslaget til boklov er trolig like rundt hjørnet. Det kan komme til å legge sterke føringer for utviklingen i det norske lydbokmarkedet.

– Bidrar den digitale lydboken til at folkebibliotekene når nye grupper som kanskje ikke er vant til å lese i dag?

– Ja, det er absolutt en mulighet, men vi trenger et system der bibliotekene kan bygge brede lydboksamlinger med ny litteratur uten at det går et taksameter ved hvert utlån, avslutter Vidar Lund.

Det Digitale Folkebibliotek

De danske bibliotekenes fellessatsing på nettportalen eReolen har gitt digitale lydbøker en lett, tilgjengelig og praktisk plattform for lånere. eReolen ble lansert i 2011.

Mikkel Christoffersen, sjefkonsulent ved Københavns Hovedbibliotek. Foto: København kommune
Mikkel Christoffersen, sjefkonsulent ved Københavns Hovedbibliotek. Foto: København kommune

– Det har vært avgjørende for lydbokens utvikling. Interessen for digitale lydbøker øker for hvert år, sier Mikkel Christoffersen, sjefkonsulent ved Københavns Hovedbibliotek og forhandler for foreningen Det Digitale Folkebibliotek. Han fortsetter:

– Det vi ser er, at flere menn og flere yngre er hyppigere brukere av eReolen sammenlignet med utlån på tradisjonell måte.

Det digitale lytteformatet settes spesielt pris på blant guttene.

– Lydbøkene gir dem en mulighet til å delta og bli kjent med litteratur. I det fysiske biblioteket blir de tvunget til å eksponere seg selv og litteraturvalget sitt, mens de på nett komfortabelt kan låne bøkene de ønsker ut fra interesse og leseforståelse, sier Mikkel Christoffersen.

Nytt EU-direktiv

– Hvilken utvikling av den digitale lydboken kan vi forvente oss?

– EUs tilgjengelighetsdirektiv, som trer i kraft sommeren 2025, vil påvirke både dansk og svensk lov. Det kan bety at låneren kun låner en fil som inneholder både en e-bok og en digital lydbok. Den utviklingen kan vi forvente oss.

– Er lydboken kommet for å bli?

– Helt sikkert. Lydboken kommer til å utvikles når det blir mulig å produsere i form av automatisk innlesing gjennom syntetisk tale, det vil åpne opp interessen enda mer. Da slipper man en dyr manuell produksjon. Låneren kan da velge mellom ulike alternativer basert på hvilken stemme og hvilken stemning de ønsker i oppleserens stemme. Dette gjelder også for ulike språk og forskjellige innlesninger, avslutter Mikkel Christoffersen.

Egne nisjer for bibliotekene

Stockholms stadsbibliotek opplyser også at interessen for lydbøker er økende.

– Interessen er enorm, og vi har av kostnadsgrunner vanskelig for å møte behovet, sier Anders Söderbäck, direktør for digitalt bibliotek og media ved Stockholms stadsbibliotek.

Anders Söderbäck, direktør for digitalt bibliotek og media ved Stockholms stadsbibliotek. Foto: Daniel Forsman
Anders Söderbäck, direktør for digitalt bibliotek og media ved Stockholms stadsbibliotek. Foto: Daniel Forsman

Ifølge Söderbäck er det viktig for folkebibliotekene å finne sin nisje innenfor lydbok-sfæren.

–  Det kan være områder som ikke er ivaretatt av de kommersielle aktørene. En vei å gå kan være å styrke innsatsen mot de gruppene som er prioritert i vårt oppdrag ifølge bibliotekloven, jeg tenker da på grupper med funksjonsnedsettinger, barn, personer med annet morsmål enn svensk og de nasjonale minoritetene.

– Hvordan vil den pågående lavkonjunkturen påvirke lydbokmarkedet?

– Det er ikke umulig at mange sier opp strømmetjenester fra de kommersielle aktørene og heller ser etter lydbøker fra bibliotekene, avslutter Anders Söderbäck.•

Powered by Labrador CMS