Friskt utspill om ebøker og kulturmoms
 
        Brannfakkel i diskusjonen rundt ebøker: I stedet for å likestille
 ebøker og
 papirbøker i form av momsfritak foreslår stortingsrepresentant Lars
 Egeland (SV) en flat kulturmoms på 8 prosent.
– Viktig å ta debatten nå, mener Egeland.
Nå hagler reaksjonene.
Av Odd Letnes, redaktør
 
 
 
 
 
 
Brannfakkel i diskusjonen rundt ebøker: I stedet for å likestille ebøker og
 papirbøker i form av momsfritak foreslår stortingsrepresentant Lars Egeland (SV) en flat kulturmoms på 8 prosent. 
– Viktig å ta debatten nå, mener Egeland.
Nå hagler
 reaksjonene.
Av Odd Letnes, redaktør
Bok og Bibliotek (BoB): Både
 bokhandlernes kunder og bibliotekenes brukere har hatt fordel av momsfritaket på
 bøker: For kundene blir bøkene billigere, for bibliotekene gir det mulighet til
 å kjøpe inn flere bøker. Når du nå foreslår å legge kulturmoms på bøker, enten
 vi snakker om papir eller i digitale former, banner du ikke da vel høyt i
 kirka?
Lars Egeland: Jo, det er det tydelig at jeg gjør. Men vi trenger en
 debatt om dette, da må bransjens folk komme ut av skyttergravene. Det farligste
 for bokbransjen er om alle nye forslag slaktes og at det ikke skjer noen ting. Det
 å ikke gjøre noe er kulturpolitisk ingen farbar vei. Jeg har ikke bundet meg
 til en kulturmoms på 8 prosent, men jeg mener at vi trenger en utredning hvor
 en slik løsning blir vurdert.
      I
 stedet for å forsvare status quo bør vi ta utgangspunkt i målet om å ta vare på
 norsk språk og litteratur utgitt på norsk av norske forfattere som har trange
 kår fordi de skriver for et lite marked.
      Hvis
 vi i tillegg kunne bli enige om virkelighetsbeskrivelsen, så er det bra. Kultur
 og kunnskapskilder på nett kommer selvfølgelig til å vokse enda mer, men uten
 en tilsvarende direkte nedgang i papirpublisering. Det ser vi i bibliotekene:
 Bruk av digitale kilder øker enormt, mens papirutlånet bare går sakte nedover.
 Det er som med telefonen – vi ringer mer i dag enn da det bare var
 fasttelefoner. Sannsynligvis bruker de fleste mer penger på telefon i dag enn
 de gjorde da telefonene var faste, store og grå og tellerskrittene var dyre.
      Jeg
 er også helt overbevist om at vi kommer til å få en sterkere blanding av
 sjangere: Digitale tekster blandes med film og lyd slik at skillet mellom
 bøker, filmer og musikk viskes ut. Da må vi ha en definisjon på hva en ebok er,
 som er breiest mulig. Det haster å få denne debatten – før folk har vent seg
 til å bruke engelskspråklige ebøker.
BoB: Du hadde et liknende
 utspill på bloggen din i forbindelse med Stortingets vedtak av kulturbudsjettet
 15. desember. 16. desember la du inn en henvisning på Biblioteknorge-lista. Det
 førte ikke til debatt, noe som kan synes merkelig siden bibliotek- og
 kulturpolitiske temaer ofte diskuteres friskt på epostlista. Heller ikke
 det siste innlegget ditt på epostlista 14. april førte til reaksjoner. Er dette et uinteressant
 tema for biblioteksektoren – og bør det i så fall være det?
Egeland: Fag- og forskningsbibliotekene har vært opptatt
 av det. Universitet i Oslo betaler i år 11,5 millioner kroner i moms på det vi
 vil definere som elektroniske kunnskapskilder eller ebøker og etidsskrifter.
 Folkebibliotekene får refundert sine utgifter til moms på
 digitale kunnskapskilder.
BoB: I innlegget på
 Stortinget 15. desember, la du vekt på at digitale og analoge medier må
 behandles likt i forhold til moms. Du skrev blant annet at "sidestilling av
 digitale og analoge bøker med tanke på moms er nødvendig for å gjøre eboka mer
 konkurransedyktig". Mange tolket nok dette som at du gikk inn for momsfritak
 også for ebøker. Men nå foreslår du en moms på 8 prosent. Er du overrasket over
 at noen undrer seg?
Egeland: Som sagt har jeg ikke bundet meg til en moms på 8 prosent,
 den må utredes. I tillegg bør vi se på målretta tiltak som for eksempel en
 innkjøpsordning for ebøker. Men hvis vi tror at ebøker blir viktig framover og
 hvis vi mener at vi ikke skal diskriminere noen former for elektronisk
 publisering, så er det ingen Finansminister som vil åpne for fullt momsfritak
 som kan påføre Staten like store utgifter som det koster å holde seg med et
 bibliotekvesen.
      De
 som er opptatt av velferdsstatens framtid må også være opptatt av at vi får
 inntekter fra moms. I dag får Staten inn vel 190 milliarder på moms, mens
 momsfritaket på papirbøker koster 1,5 milliarder. Musikk og film har 25 prosent
 moms sammen med digitale kunnskapskilder. Jeg mener at det kan ligge
 kulturpolitiske gevinster i en felles flat moms.
BoB: Du mener at forlagene
 har sviktet sitt kulturelle oppdrag ved å satse på bøker som først og fremst
 selger og ikke har noen kulturell verdi. Hva bygger du det på?
Egeland: Det er
 nok å se på opplagstall og salgstall. Mitt poeng var det åpenbare at
 momsfritaket betyr at den største subsidieringa går til de bøkene som selger
 mest. Jeg trur ingen er uenig i at vi har fått en utvikling mot mer kommersiell
 satsing på færre bøker. Så kan forleggerne hevde at salgssuksessene subsidierer
 utgivelsene som ikke selger så godt. Det er jeg ikke sikker på om skjer i sterk
 nok grad. Da bør den statlige støtten heller rettes mot det vi mener det er
 kulturpolitisk viktig å fremme, i stedet for en generell støtte til bransjen.
BoB: Som et apropos til det
 foregående spørsmålet kan vi også si at bibliotekene har sviktet sitt kulturelle
 oppdrag. Bøkene som ligger på utlånstoppen, er først og fremt krim og andre
 bestselgere. Vil ikke dette kunne øke ytterligere dersom bibliotekene får
 mindre penger å rutte med, og dermed ser seg nødt til å prioritere det som
 lånes ut – og ikke tenke bredde og dybde?
Egeland: Jeg mener ikke at bibliotekene skal få mindre penger å
 rutte med, eller at de skal få mindre mediebudsjetter. En styrking og utviding
 av innkjøpsordninga vil komme bibliotekene til gode i tillegg til at det er et
 målretta tiltak for å fremme norsk litteratur og språk.
BoB: Klassekampen bruker i
 dag (16.4.10) nesten to sider reportasjeplass på personer som går sterkt i mot
 utspillet ditt. Blant annet mener Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen,
 Forfatterforeningen og Gyldendal forlag at dette i verste fall kan rasere hele
 bokbransjen. Hva er din reaksjon på det?
Egeland: De tar sterkt i. Men jeg håper at vi etter hvert kan få en
 mer nyansert og konstruktiv debatt. Jeg håper at de som er opptatt av ny
 teknologi kan komme på banen sammen med de som representerer film- og musikkbransjen,
 som burde være interessert i å få utredet spørsmålet om en flat kulturmoms.
Egeland har permisjon
 fra stillingen som direktør ved Læringssenteret på Høgskolen i Oslo. 
 
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
         
        