Det lange spranget ut på nettet

Å skape et "2.0-nettsted" for et stort bibliotek er en formidabel
oppgave. Det viser de erfaringene Stockholms stadsbibliotek har høstet fra
arbeidet med Biblioteket.se.

– Av Odd Letnes, red.

Å skape et "2.0-nettsted" for et stort bibliotek er en formidabel
oppgave. Det viser de erfaringene Stockholms stadsbibliotek har høstet fra
arbeidet med Biblioteket.se.

– Av Odd Letnes, red.

Da jeg besøkte Stockholms
stadsbibliotek for et år siden, var biblioteket i ferd med å legge siste hånd
på det nye nettstedet sitt, før den offisielle lanseringen i mars 2008.
Forventningene var store, det samme var usikkerheten. For det handlet ikke bare
om redesign. Målet var – eller ble under veis – å "flytte" deler av biblioteket
ut på nettet og skape et nytt samspill mellom biblioteket og brukerne.

     –
Utviklingen av Biblioteket.se er en måte å reformere biblioteket, med hovedmål
å gjøre Stockholms biblioteker mer brukervennlige og forsvare de verdiene
bibliotekene er satt til å verne om, sa Oskar Andersson Laurin, hovedredaktør
for Biblioteket.se, til Bok og Bibliotek den gang (nr 1/08).

Bibliotekutvikling. Utiklingen av nettstedet begynte som et nokså
begrenset prosjekt av typen "ny organisering og ny lay out". Etter hvert dukket
det opp en rekke store spørsmål som Laurin og kollegene hadde behov for å svare
på – og ut i fra det vokste det nye nettstedet fram. I dag fremstår prosjektet
først og fremst som et omfattende bibliotekutviklingsprosjekt med en rekke nye funksjoner,
som ble delt i tre hovedgrupper.

     Den
første kalte prosjektgruppen "mediene i kontekst". Mediene (bøker,
CD’er, tidsskrifter…) er fortsatt det sentrale i bibliotekets virksomhet, det
er rundt dem det vil møte brukerne. En bok skal presenteres sammen med omtaler
og aktuelle arrangementer. Klassifiseringen skal være enkelt og forståelig og
suppleres av bilder, bokomslag, lenker til andre medier (om du liker denne,
liker du kanskje også…), tagger, anmeldelser, diskusjonsinnlegg og
"karakterer", prisinformasjon og så videre.

     Den
neste hovedgruppen ble kalt "engasjere biblioteket". Poenget her er å
løfte fram medarbeidernes kompetanse. De som ønsker det, kan skrive om mediene
og etablere temaer, lister og sammenhenger med andre medier.

     Den
tredje hovedgruppen fikk etiketten "invitere inn brukerne". Her er
målet at brukerne får være med å utforme nettstedet. De kan gi karakterer,
skrive anmeldelser, tagge, diskutere, kontakte andre brukere og så videre. Det
handler om rene bibliotek 2.0-funksjoner, selv om det aldri har vært et
særskilt tema i prosjektet.

Mat for Google. Hvordan har det så gått med Biblioteket.se? Har det
tatt av på den måten prosjektgruppen håpet for et år siden? Både og, får vi
vite da vi treffer Oskar Andersson Laurin og systemansvarlig, Marie Palmqvist,
i Stockholm i november.

     I
forhold til det første punktet, "mediene i kontekst", er det viktigste som har
skjedd at bibliotekets sider har blitt indeksert på Google, noe som har gitt en
økning på hele 89 prosent besøk det siste året. Veldig mange treff går utenom nettstedets
hovedside, direkte fra Google og til for eksempel en bokomtale.

     –
Dette er en gledelig utvikling, sier Laurin. – Men det stiller også krav til at
de sidene brukerne kommer til har mye god informasjon om de mediene de leter
etter.

Bare 10 prosent. Det bringer over på det andre hovedpunktet. På ett
vis har det nye nettstedet klart å engasjere bibliotekets ansatte til å bidra
med stoff til sidene. Eller rettere sagt – å engasjere noen av de ansatte til å bidra, forteller Palmqvist.

     For
det er kun en mindre gruppe av de over 400 bibliotekarene som leverer tekster
til nettstedet. Det er tydelig at det er de tradisjonelle daglige gjøremålene
som får første prioritet, og at skriving til weben kommer i annen rekke. Det
hører med til bildet at Stadsbiblioteket har hatt en grundig
organisasjonsgjennomgang det siste året, med omplasseringer og frykt for
oppsigelser. Mange har i den situasjonen prioritert mer synlige
arbeidsoppgaver, kanskje rett og slett for å vise at de fyller stillingen sin
på en fornuftig måte.

     – Det er også legitimt å spørre om
bibliotekets ledelse har vært tilstrekkelig opptatt av å videreutvikle det nye
nettstedet. Mange ser nok fortsatt, dessverre, på nettstedet som noe som
"kommet i tillegg" til bibliotekets kjerneoppgaver. Det er en lite fruktbar
holdning i en tid hvor stadig flere informasjonsressurser etableres på nettet,
sier Laurin.

     –
Det er også mulig at vi må gi en bredere kursing enn bare å lære folk å bruke
publiseringsverktøyet, for eksempel kurs i å skrive for nett. Hvordan skal man
for eksempel skrive en bokomtale, hva slags stil skal man bruke, er spørsmål
det kunne være behov for å se nærmere på.

Komplisert. Det som kanskje så enkelt ut for et år siden har også
blitt komplisert. I bunnen av Biblioteket.se ligger fortsatt den gamle
katalogen med sine tørre bibliografiske fakta. Men det merker ikke brukerne,
alt ser nytt og veldig annerledes ut. I stedet for å søke via Biblioteket.se,
kommer nå flertallet av de besøkende direkte fra Google og til katalogposten. Her
kan for eksempel brukeren finne lenke til en omtale av boka, skrevet av en av
bibliotekets ansatte.

     –
I dag spør vi: Kanskje burde brukeren heller komme direkte til omtalen, hvor
det så ligger en lenke til selve katalogposten, spør Laurin.

Varierende brukeraktivitet. Hva så med brukerne? Har nettstedet
blitt det interaktive 2.0-stedet som man håpet på, hvor brukerne kan legge inn
bokomtaler og karakterer, bidra med tagger eller delta i diskusjoner?

     Tja,
må vel være riktig å svare mener Laurin og Palmqvist. Dette ser ut til å være
et stort lerret å bleke. Engasjementet hos brukerne har foreløpig ikke vært så
stort som man håpet for et år siden. Det brukerne mest benytter seg av, er å gi
medier karakterer, noe de er blitt vant til fra pressen de siste årene.

     Taggingen
har ikke engasjert i like stor grad. Tagging er muligens noe som webkulturen er
opptatt av, mens vanlige brukere ikke ser ut til å være så opptatt av det. – Burde
vi gi opplæring i bruk av tagger, eller er det tvert i mot en overflødig
tjeneste? Vi vet ikke helt hvordan vi skal tolke det, sier Laurin.

     Bokomtaler
og diskusjoner er heller ikke noe brukerne har kastet seg over. Man skulle tro
at mange ville bidra på disse punktene, blant annet fordi bloggsfæren har hatt
en stor vekst de siste årene. Men, mener Laurin, bloggene har en mer lokal
utbredelse. Mye tyder på at terskelen for å skrive til et medium som når et bredt
publikum er fortsatt høy.

Døråpner. Har ildsjelene ved Stadsbiblioteket så lyktes i å skape
et bibliotek på nettet?

     –
Det målet vi fortsatt jobber mot, er å synliggjøre at vi ikke lenger kan snakke
om biblioteket på den ene siden og nettstedet på den andre. Motsetningen er
kunstig, det handler om en integrert enhet, sier Palmqvist.

     –
Prosjektet har også fungert som et markedsføringsprosjekt i hele Sverige,
kanskje også utenfor våre grenser. Flere biblioteker har begynt å tenke nytt.
Det samme har de svenske systemleverandørene, sier Laurin. – Det var ikke
tilsiktet, men samtidig er det kanskje en av de viktigste effektene av
prosjektet.