Deichman lanserer plakat med tydelig pressesmitte

Nå er den her, Deichmans egen bibliotekplakat. Med ekko fra Redaktørplakaten slår den fast redaksjonell uavhengighet og understreker prinsippene som biblioteket utfører samfunnsoppdraget sitt etter.

Lansert: Nå kan biblioteksjef Merete Lie vise frem Deichmanplakaten.
Publisert Sist oppdatert

– Verken myndigheter eller pressgrupper skal kunne legge føringer for hva du finner og ikke finner på biblioteket, uttaler Oslos biblioteksjef Merete Lie i en pressemelding i anledning lanseringen av Deichmanplakaten 26. februar. 

Målet er å øke vernet om «en av demokratiets fundamentale institusjoner».

Les Deichmanplakaten her. 

– Vi har som oppgave å fremme demokratiet og styrke ytringsfriheten ved å tilgjengeliggjøre og formidle litteratur, kunnskap og kultur. Jeg tror den oppgaven er viktigere i dag enn den har vært på 70 år, sier Lie i pressemeldingen.

Påvirkning fra pressen

Inspirasjonen fra pressens redaktørplakat er tydelig, både i presiseringen av biblioteksjefens uavhengighet og understrekingen av betydningen av å vise hvem som er «avsender» for det som blir formidlet.

Redaktørplakaten: «... redaktøren [skal] ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger. Verken offentlige myndigheter, eiere, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i denne friheten.»

Deichmanplakaten: «Biblioteksjefen [...] skal ha en uavhengig ledelse av biblioteket og stå fritt til å utforme og beslutte bibliotekets innhold og aktiviteter. Verken eier, offentlige myndigheter, kommersielle aktører eller noen annen interessegruppe kan gripe inn i de faglige vurderingene gjort av Deichmans ansatte eller biblioteksjefen.»

Redaktørplakaten: «Det er redaktørens ansvar [...] at det klart fremgår hva som er redaksjonelt innhold og hva som er kommersielt materiale.»

Deichmanplakaten: «Deichman skal skille mellom eget innhold og aktiviteter, og eksternes aktiviteter i bibliotekets lokaler.»

Imot press og sensur 

Deichman viser til utviklingen i USA, der ulike pressgrupper i 2024 forsøkte å fjerne over 2400 titler fra folkebibliotekene. Trump-administrasjonen har lagt press på universiteter for å endre innholdet i sine biblioteker, og flere amerikanske delstater tillater nå sensur av bøker. Senest i går fortalte Bok & bibliotek om et nytt lovforslag som er til behandling i kongressen. Der foreslås det å kutte støtte til skoler og bibliotek som har «seksuelt orientert materiale» i samlingen sin. Blir det vedtatt, vil det få effekt på nasjonalt nivå. 

– Heldigvis er vi ikke kommet like langt her hjemme, men dette er en utvikling som vi i Deichman følger med stor uro. Til syvende og sist handler vår redaksjonelle uavhengighet om din frie tilgang til kunnskap, ideer og deltakelse i demokratiet, sier Lie. 

Å snakke sammen som folk 

Folkebibliotekloven sier at folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Prinsippene om inkludering, åpenhet og uavhengighet er like sentrale for denne delen av virksomheten, skriver Deichman.

– Hos oss skal det være rom for uenighet, også om hva det skal være greit å mene. Det tror jeg er avgjørende i en tid som vår, med en algoritmestyrt offentlig samtale som belønner det ytterliggående og kompromissløse. Demokratiet er avhengig av at vi klarer å snakke sammen som folk. Å legge til rette for det, er en sentral del av Deichmans oppdrag, sier Merete Lie.

Powered by Labrador CMS