Biblioteket som redaktør og kurator
        Ideene bobler i Oslo. Nye Deichman har nå kommet ut av
 "vente-moduset"
 og er på vei til å fylles med det innholdet som skal skape framtidens
 bibliotek. På bildet: Biblioteksjef Liv Sæteren.
Av Odd Letnes, redaktør
 
 
 
 
 
 
Ideene bobler i Oslo. Nye Deichman har nå kommet ut av
 "vente-moduset"
 og er på vei til å fylles med det innholdet som skal skape framtidens
 bibliotek. På bildet: Biblioteksjef Liv Sæteren.
Av Odd Letnes, redaktør
 Omkring 10 000 m2
 publikumsareal skal erstatte de omkring 2500 m2 som finnes i dagens
 gamle bibliotek på Hammersborg. Det blir ikke bare en nytt bibliotek i Oslo,
 det blir en nasjonal bibliotekfinale, et århundreprosjekt. – Dette har vi
 ventet på lenge, sier en entusiastisk Deichman-sjef, Liv Sæteren.
      –
 Vi har gått helt grunnleggende til verks. Hva mener vi i bibliotekverdenen med
 de ordene vi bruker når vi sier at biblioteket skal være en møteplass, en
 læringsarena, et opplevelsessenter. Dette har gått inn i strategien vår, som vi
 har lagt ut på nettet og gjerne ønsker tilbakemelding på.
      Selv
 kongstanken for Sæteren er at Nye Deichman ikke
 skal bli en påpyntet versjon av det gamle biblioteket. Nye Deichman skal gi
 helt nye romlige og interiørmessige løsninger for utviklingen av
 informasjonsteknologi og medier på mange forskjellige plattformer.
      –
 Det handler ikke om å bytte ut gamle slitte møbler med mintgrønne sofaer. Det
 handler ikke bare om å friske opp gamle lokaler. Det handler om å lage framtidens bibliotek.
      Sæteren
 legger et særlig trykk på det siste. Framtidens bibliotek er et konsept, en ny
 måte å tenke bibliotek på, som både de bibliotekansatte og brukerne må få
 eierskap til.
      – Hvor henter dere inspirasjonen til det nye
 konseptet fra?
      –
 Vi har vært på flere studiereiser og sett mange flotte bibliotek. Men vi har
 først og fremst sett det vi kunne kalle moderne tradisjonelle bibliotek, og
 ikke det vi kaller framtidens bibliotek. Forbildene og tradisjonen er så sterk
 at selv de aller nyeste bibliotekene framstår lett som parafraser over det
 kjente. Det vi kaller framtidens bibliotek er et resultat av lang tenkning, det
 går helt tilbake til da de første planene ble lagt for nytt hovedbibliotek i
 Oslo på begynnelsen av 1990-tallet.
      – Hvordan vil dere så innrede framtidens
 bibliotek?
      –
 Når vi har båret "det gamle biblioteket" ut, vil vi bære en del av det inn
 igjen. Men bøkene og de andre mediene vil komme inn i nye og andre
 sammenhenger. Hovedprinsippet vårt baserer seg på at verdens innholdsproduksjon
 blir stadig større og vil etter hvert blir fullstendig kaotisk og uoversiktlig.
 Man trenger ikke lenger en autorisert utgiver, enhver kan være sitt eget
 forlag, sitt eget medium. Mye av dette materialet vil være usynlig og umulig å
 komme over hvis ingen overvåker det, tilrettelegger det for publikum og setter
 det inn i sammenhenger som gjør at det finner veien til andre enn de helt
 spesielt interesserte.
      –
 Vi skal lage et fysisk rom, biblioteket, som iscenesetter møtet mellom bruker
 og innhold. Vi snakker da om det kurerte bibliotek, altså hvor bibliotekaren
 blir en slags kurator for bibliotekets tilrettelegginger og utstillinger. Vi
 kan også si at biblioteket blir en redaktør som lager et visuelt bilde av den
 kunnskapen og informasjonen som du faktisk ikke kan se, siden den i
 utgangspunktet er usynlig og kaotisk.
      – Hvordan vil en bruker oppleve det nye
 bibliotek når han kommer inn døra?
      –
 Vi har ikke kommet ned på detaljnivå i planleggingen, men når du kommer inn i
 biblioteket, finner du ikke først en død foajé, du kommer rett inn hjertet av biblioteket.
 Du vil se bøker, dataskjermer, skjermer med kringkastet materiale,
 informasjonskjermer som forteller om dagens aktiviteter i biblioteket. Kanskje har
 vi den dagen et foredrag i underetasjen, som formidles på en av skjermene. Du
 vil kanskje se en fersk aktuell utstilling, det vil være sittegrupper hvor du
 kan lese aviser eller bare prate. Du vil se smakebiter av hva du kan finne i
 bibliotekets fem etasjer. Hvorfor ikke en skjerm med noen glimt fra det som går
 på operaene like i nærheten. Og selvsagt innlevering og utlevering av lånte
 medier, sier Sæteren.
      Hun
 legger til at denne tenkningen nå pågår for fullt og at prosjektgruppen skal
 levere sin første plan for utforming og innhold av tjenester og produkter
 sommeren 2011. Etter det vil fokus legges på hvor de forskjellige brikkene i
 bildet skal legges, hva for eksempel Oslo-rommet skal inneholde og så videre.
      – Hva med tradisjonen, blir det plass til
 den?
      –
 Å ja! Med et så stort bygg skal vi også ta vare på tradisjonen. Vi ser for
 eksempel for oss en god gammeldags lesesal for de som ønsker å fordype seg i
 fred og ro, i femte etasje. Der vil vi også kunne stille ut de gamle bokskattene
 våre. Ellers vil det være bøker mange steder omkring i biblioteket, men da
 gjerne som en integrert del av en utstilling eller et temaområde. Det er
 meningen å ha det som brukes framme, slik at de ansatte slipper å løpe til
 magasinet. Men noe må vi selvsagt ha i magasin for å skape rom til
 publikumsaktivitetene, sier Sæteren og vender tilbake til den digitale utfordringen.
      –
 Biblioteket skal fortsatt ha et samfunnsoppdrag. I den enorme
 informasjonsstrømmen vi står foran i dag, må vi hele tiden spørre: Hva er det
 viktig at brukerne kan finne, hva vil bli framtidens samfunnspensum. Noen må
 rydde opp i den usynlige informasjonsmengden og skille godt og dårlig, viktig
 og uviktig, pålitelig og upålitelig – slik vi tidligere har gjort i en analog
 virkelighet. Innenfor de rammene er behovet for biblioteket større enn noen
 gang.
– – – –
 
 "Den største omveltningen i det
 moderne folkebiblioteket er derfor ikke først og fremst knyttet til hvordan vi
 møter den teknologiske utviklingen, men til hvordan biblioteket går fra å være
 en forvalter av informasjon og kultur til å bli en aktiv formidler og redaktør
 som levendegjør innholdet i et skiftende program og med varierte
 formidlingsverktøy og inspirerende virkemidler. Det nye biblioteket skal slik
 vekke oppsikt, gjøre at forbipasserende stanser opp og fristes inn i et nytt og
 levende bibliotekrom der ukjente, sjeldne, glemte og rare sammenhenger løftes
 frem.
      Slik
 skal nye Deichman stå i spennet mellom det kjente og det fremmede, mellom å
 forvalte kjernetilbudet – organisere og tilgjengeliggjøre den kollektive
 hukommelse full av variert informasjon og kultur – og samtidig påta seg rollen
 som aktiv formidler og redaktør av innholdet. Fremtidens bibliotek inspirerer
 på denne måten til aktiv deltagelse, fri meningsbrytning og blir med det et mer
 støyende og synlig bibliotek bedre rustet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag."
 Fra
 "Strategi for nye Deichman"
– – – –
 
Det er brukernes behov i tiden fremover som skal være styrende for
 utviklingen av nye Deichman, slår Knut Skansen (bildet) fast. Han er
 prosjektleder for planleggingen av hele Nye Deichman, og forteller at et eget
 delprosjekt, "Servicedesign", nå er i gang med brukerintervjuer som omfatter
 både brukere og ikke-brukere.
      –
 Vi gjør kvalitative intervjuer med 30 personer. På den måten får vi mye viktig
 informasjon om hvordan brukere og potensielle brukere ønsker at det nye biblioteket
 skal være.
 Følg utvikling på Nye
 Deichman-bloggen: http://nye.deichman.no/
Les også bydoktor Erling Fossens kommentar: Orakelet i Bjørvika