Biblioteket som redaktør og kurator
Ideene bobler i Oslo. Nye Deichman har nå kommet ut av
"vente-moduset"
og er på vei til å fylles med det innholdet som skal skape framtidens
bibliotek. På bildet: Biblioteksjef Liv Sæteren.
Av Odd Letnes, redaktør
Ideene bobler i Oslo. Nye Deichman har nå kommet ut av
"vente-moduset"
og er på vei til å fylles med det innholdet som skal skape framtidens
bibliotek. På bildet: Biblioteksjef Liv Sæteren.
Av Odd Letnes, redaktør
Omkring 10 000 m2
publikumsareal skal erstatte de omkring 2500 m2 som finnes i dagens
gamle bibliotek på Hammersborg. Det blir ikke bare en nytt bibliotek i Oslo,
det blir en nasjonal bibliotekfinale, et århundreprosjekt. – Dette har vi
ventet på lenge, sier en entusiastisk Deichman-sjef, Liv Sæteren.
–
Vi har gått helt grunnleggende til verks. Hva mener vi i bibliotekverdenen med
de ordene vi bruker når vi sier at biblioteket skal være en møteplass, en
læringsarena, et opplevelsessenter. Dette har gått inn i strategien vår, som vi
har lagt ut på nettet og gjerne ønsker tilbakemelding på.
Selv
kongstanken for Sæteren er at Nye Deichman ikke
skal bli en påpyntet versjon av det gamle biblioteket. Nye Deichman skal gi
helt nye romlige og interiørmessige løsninger for utviklingen av
informasjonsteknologi og medier på mange forskjellige plattformer.
–
Det handler ikke om å bytte ut gamle slitte møbler med mintgrønne sofaer. Det
handler ikke bare om å friske opp gamle lokaler. Det handler om å lage framtidens bibliotek.
Sæteren
legger et særlig trykk på det siste. Framtidens bibliotek er et konsept, en ny
måte å tenke bibliotek på, som både de bibliotekansatte og brukerne må få
eierskap til.
– Hvor henter dere inspirasjonen til det nye
konseptet fra?
–
Vi har vært på flere studiereiser og sett mange flotte bibliotek. Men vi har
først og fremst sett det vi kunne kalle moderne tradisjonelle bibliotek, og
ikke det vi kaller framtidens bibliotek. Forbildene og tradisjonen er så sterk
at selv de aller nyeste bibliotekene framstår lett som parafraser over det
kjente. Det vi kaller framtidens bibliotek er et resultat av lang tenkning, det
går helt tilbake til da de første planene ble lagt for nytt hovedbibliotek i
Oslo på begynnelsen av 1990-tallet.
– Hvordan vil dere så innrede framtidens
bibliotek?
–
Når vi har båret "det gamle biblioteket" ut, vil vi bære en del av det inn
igjen. Men bøkene og de andre mediene vil komme inn i nye og andre
sammenhenger. Hovedprinsippet vårt baserer seg på at verdens innholdsproduksjon
blir stadig større og vil etter hvert blir fullstendig kaotisk og uoversiktlig.
Man trenger ikke lenger en autorisert utgiver, enhver kan være sitt eget
forlag, sitt eget medium. Mye av dette materialet vil være usynlig og umulig å
komme over hvis ingen overvåker det, tilrettelegger det for publikum og setter
det inn i sammenhenger som gjør at det finner veien til andre enn de helt
spesielt interesserte.
–
Vi skal lage et fysisk rom, biblioteket, som iscenesetter møtet mellom bruker
og innhold. Vi snakker da om det kurerte bibliotek, altså hvor bibliotekaren
blir en slags kurator for bibliotekets tilrettelegginger og utstillinger. Vi
kan også si at biblioteket blir en redaktør som lager et visuelt bilde av den
kunnskapen og informasjonen som du faktisk ikke kan se, siden den i
utgangspunktet er usynlig og kaotisk.
– Hvordan vil en bruker oppleve det nye
bibliotek når han kommer inn døra?
–
Vi har ikke kommet ned på detaljnivå i planleggingen, men når du kommer inn i
biblioteket, finner du ikke først en død foajé, du kommer rett inn hjertet av biblioteket.
Du vil se bøker, dataskjermer, skjermer med kringkastet materiale,
informasjonskjermer som forteller om dagens aktiviteter i biblioteket. Kanskje har
vi den dagen et foredrag i underetasjen, som formidles på en av skjermene. Du
vil kanskje se en fersk aktuell utstilling, det vil være sittegrupper hvor du
kan lese aviser eller bare prate. Du vil se smakebiter av hva du kan finne i
bibliotekets fem etasjer. Hvorfor ikke en skjerm med noen glimt fra det som går
på operaene like i nærheten. Og selvsagt innlevering og utlevering av lånte
medier, sier Sæteren.
Hun
legger til at denne tenkningen nå pågår for fullt og at prosjektgruppen skal
levere sin første plan for utforming og innhold av tjenester og produkter
sommeren 2011. Etter det vil fokus legges på hvor de forskjellige brikkene i
bildet skal legges, hva for eksempel Oslo-rommet skal inneholde og så videre.
– Hva med tradisjonen, blir det plass til
den?
–
Å ja! Med et så stort bygg skal vi også ta vare på tradisjonen. Vi ser for
eksempel for oss en god gammeldags lesesal for de som ønsker å fordype seg i
fred og ro, i femte etasje. Der vil vi også kunne stille ut de gamle bokskattene
våre. Ellers vil det være bøker mange steder omkring i biblioteket, men da
gjerne som en integrert del av en utstilling eller et temaområde. Det er
meningen å ha det som brukes framme, slik at de ansatte slipper å løpe til
magasinet. Men noe må vi selvsagt ha i magasin for å skape rom til
publikumsaktivitetene, sier Sæteren og vender tilbake til den digitale utfordringen.
–
Biblioteket skal fortsatt ha et samfunnsoppdrag. I den enorme
informasjonsstrømmen vi står foran i dag, må vi hele tiden spørre: Hva er det
viktig at brukerne kan finne, hva vil bli framtidens samfunnspensum. Noen må
rydde opp i den usynlige informasjonsmengden og skille godt og dårlig, viktig
og uviktig, pålitelig og upålitelig – slik vi tidligere har gjort i en analog
virkelighet. Innenfor de rammene er behovet for biblioteket større enn noen
gang.
– – – –
"Den største omveltningen i det
moderne folkebiblioteket er derfor ikke først og fremst knyttet til hvordan vi
møter den teknologiske utviklingen, men til hvordan biblioteket går fra å være
en forvalter av informasjon og kultur til å bli en aktiv formidler og redaktør
som levendegjør innholdet i et skiftende program og med varierte
formidlingsverktøy og inspirerende virkemidler. Det nye biblioteket skal slik
vekke oppsikt, gjøre at forbipasserende stanser opp og fristes inn i et nytt og
levende bibliotekrom der ukjente, sjeldne, glemte og rare sammenhenger løftes
frem.
Slik
skal nye Deichman stå i spennet mellom det kjente og det fremmede, mellom å
forvalte kjernetilbudet – organisere og tilgjengeliggjøre den kollektive
hukommelse full av variert informasjon og kultur – og samtidig påta seg rollen
som aktiv formidler og redaktør av innholdet. Fremtidens bibliotek inspirerer
på denne måten til aktiv deltagelse, fri meningsbrytning og blir med det et mer
støyende og synlig bibliotek bedre rustet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag."
Fra
"Strategi for nye Deichman"
– – – –
Det er brukernes behov i tiden fremover som skal være styrende for
utviklingen av nye Deichman, slår Knut Skansen (bildet) fast. Han er
prosjektleder for planleggingen av hele Nye Deichman, og forteller at et eget
delprosjekt, "Servicedesign", nå er i gang med brukerintervjuer som omfatter
både brukere og ikke-brukere.
–
Vi gjør kvalitative intervjuer med 30 personer. På den måten får vi mye viktig
informasjon om hvordan brukere og potensielle brukere ønsker at det nye biblioteket
skal være.
Følg utvikling på Nye
Deichman-bloggen: http://nye.deichman.no/
Les også bydoktor Erling Fossens kommentar: Orakelet i Bjørvika
