Bibliotekenes digitale økosystem

Med Open Library vil Brewster Kahle lage et digitalt verdensbibliotek bygd på samarbeid og åpne standarder.

Av Adrian Pohl og Kai Eckert

Med Open Library vil Brewster Kahle lage et digitalt verdensbibliotek bygd på samarbeid og åpne standarder.

Av Adrian Pohl og Kai Eckert

Gründer, aktivist og digital bibliotekar – Brewster Kahle er en mann for både store perspektiver og møysommelig arbeid. I 1996 startet han Internet Archive, og mange har nok funnet igjen kopier av forsvunnede websider med Wayback Machine, et av arkivets prosjekter. Internet Archive er aktivt på mange områder, blant annet innen digitalisering av papirbøker. Med Open Library har Kahle startet et prosjekt der målet er å beskrive alle bøker som noen gang er publisert og hjelpe lesere å finne dem. Forfatterne intervjuet Kahle under en konferanse i fjor.

Hva er Internet Archive og hva er din framtidsvisjon?

Brewster Kahle (BK): Ideen er å bygge versjon 2 av biblioteket i Alexandria. Å gjøre alle bøker, all musikk, all video, alle forelesninger – det aller meste, egentlig – tilgjengelig for alle som er interessert, uansett hvor de befinner seg. Dette vil selvsagt ikke kunne gjøres av én aktør alene, men vi håper å spille en rolle ved å hjelpe biblioteker og ved å utvikle teknologien som trengs for å nå dette målet.

Hvilke hindre står i veien?

BK: Verden deler seg i to interessegrupper. På den ene siden de som forsvarer hyper-opphavsrett, på den andre siden de som går inn for hyper-åpenhet. Jeg synes de hyper-åpne lykkes mye bedre, men det stopper ikke dem som vil slå ned, stenge, kontrollere.

Kan du forklare forskjellen på Internet Archive og Open Library?

BK: Archive.org er nettstedet for alle våre bøker, musikk, video og nettsider. Openlibrary.org er et nettsted for bøker. Ideen er å lage et åpent katalogsystem: En webside for hver eneste bok som er publisert. Hvis boken er tilgjengelig på nett, peker vi til den. Hvis den er for salg i bokhandler, peker vi til dem. Hvis den er tilgjengelig i bibliotek for fysisk lån, peker vi dit. Over 100.000 mennesker bruker nå Openlibrary.org daglig for å få tilgang til bøker.

Videre har andre integrert oss i sine kataloger. Det betyr at når folk bruker katalogene til biblioteker vi er partner med, har biblioteket enten føyd til våre Marc-data til sin katalog, eller enda bedre: De gjør en spørring mot vårt API (programmeringsgrensesnitt, red.anm) slik at brukeren ser et lite bilde som sier «Du kan lese denne online», eller «Denne kan lånes gratis», eller «Denne kan lånes, men er utlånt nå». Dette gjør at folk kan nå boken digitalt direkte fra katalogen. Slik integrasjon er veldig bra, for vi ønsker ikke at alle skal komme til Open Library. Folk vet allerede hvordan de skal bruke sitt lokale bibliotek. La oss bare gi dem verdens bøker. Der og da.

Hvilke utfordringer har dere når det gjelder digitalisering av bøker?

BK: Det er to store problemer: Det ene er å bygge opp en digital samling, enten ved å digitalisere verk eller kjøpe inn e-bøker. Det andre er: Hvordan gjør du dette tilgjengelig, spesielt verk som er opphavsrettsbeskyttet? Det koster ca. 10 cent (ca. 60 øre) per side å lage en vakker digitalisering. Så for 30 dollar per 300 siders bok kan du gjøre en strålende jobb. Google gjør det mye kjappere og det koster bare 5 dollar per bok. Det er altså mye billigere i lavere kvalitet, men de har storskalafordeler. Vi digitaliserer rundt 1000 bøker hver dag i 23 scannesentre i seks land. Vi kan sette opp slike sentre hvor som helst. Hvis folk heller vil gjøre jobben selv, stiller vi scannere og alt etterarbeidet til rådighet gratis. Vi ser altså etter folk som vil scanne sine egne samlinger, eller de kan hyre oss til å gjøre det for 10 cent per side.

Innkjøp av e-bøker hører også med til å bygge opp en samling. Men når jeg sier kjøpe, så mener jeg virkelig det. Ikke lisensiering, men innkjøp av bøker som er dine for alltid. Det er et økende antall forlag som selger ebøker slik plateselskaper nå selger mp3-filer. Det betyr ikke at vi kan legge dem ut gratis for alle på nettet, men det betyr at vi kan låne dem ut til én person av gangen. Hvis vi har hundre kopier kan vi låne dem ut, slik vi kan med vanlige boksamlinger. En fin ting ved dette er at det ikke bygger monopoler. Istedenfor å lisensiere samlinger som vil forsvinne når du ikke lenger har lisens, er tanken å kjøpe og eie disse ebøkene.

Så er det rettighetsspørsmålene. Verk som er falt i det fri er enkelt, disse burde være tilgjengelig som én pakke (i «bulk»). Ofte er de det ikke, for eksempel er det ikke lov å distribuere Google Books på denne måten. Biblioteker og museer burde ikke bruke slike lukkede løsninger.

Når det gjelder opphavsrettsbeskyttet materiale, samarbeider vi med biblioteker. Vi låner ut verkene, slik at brukere nå har tilgang til over 100 000 bøker som samarbeidende biblioteker har bidratt med.

Det er nå over 1000 biblioteker i seks land som bidrar til denne samlingen, som dermed blir tilgjengelig via alle bibliotekene. Og disse bøkene er fra hele det 20. århundre. Hvis det er noen andre biblioteker som ønsker å være med, må de bare bidra med én digitalisert bok fra sin samling som er utgitt etter 1923 samt gjøre sine IP-adresser tilgjengelig. Så åpner vi for disse, slik at alle brukerne ved dette biblioteket og de som logger seg på utenfra (for eksempel via VPN) kan låne blant de 100 000 bøkene. En bruker kan låne fem bøker samtidig og lånetiden er to uker. Men det er bare én bok (én kopi, red.anm) som sirkulerer til enhver tid, så dette er veldig bra for den lange halen. Vi synes at denne tilnærmingen til e-lån fungerer veldig godt. Vi har universiteter og offentlige biblioteker fra hele verden som nå samarbeider om å bygge et bibliotek – av biblioteker, for biblioteker.

Marc-dataene du nevnte er også tilgjengelige. Så det gir mening for et bibliotek å inkludere ikke bare sine egne bøker, men alle bøkene i Internet Archive i sin egen katalog. Man kan tenke på dem som alle verdens bibliotekers eiendom?

BK: Ja, vi ser dette som å bygge bibliotekenes økologi. Bibliotekenes virkelige verdi — ja, det finnes fantastiske samlinger — er bibliotekarene, ekspertene, menneskene som kjenner innholdet og kan formidle det til folk på nye og forskjellige måter. Så la oss passe på at digitaliseringsbølgen ikke ender med at vi bare har ett bibliotek som tar livet av alle de andre. Risikoen er til stede.

Intervjuet ble først publisert i en lengre versjon på nettstedet openglam.org. Redigert og oversatt av Olav A. Øvrebø. Creative Commons-lisens: Navngivelse.

***

Åpent bibliotek

Hva kan norske biblioteker lære av Open Library?

Én webside for hver eneste bok som noen gang er utgitt. Å gjøre alt innhold tilgjengelig for alle. Brewster Kahles visjoner for Open Library og Internet Archive er ikke småtterier. Og handling følger ord (se intervju). Eget digitaliseringsprogram; produksjon, samling og deling av metadata og frie verk; løsning for e-lån – alt dette er han i full sving med.

I dag samarbeider ingen norske biblioteker med Open Library. Bok og Biblioteks uformelle rundspørring blant norske bibliotekfolk tyder på at overraskende få er kjent med prosjektet. Synd, for her er det noe å lære. Vi har gjort et lite utvalg.

1. Brukervennlighet

En norsk bokorm kan allerede nå låne e-bøker på Open Library. Det er bare å registrere seg og lete i den riktignok begrensede samlingen av mest engelskspråklige e-bøker. Løsningen for e-lån er enkel å håndtere. Og er du interessert i eldre verk som er falt i det fri, er Open Library en rikholdig skattkiste. Verkene er tilgjengelig i en rekke digitale formater.

2. Datadeling

Open Library støtter den internasjonale bevegelsen for å gjøre datakilder tilgjengelig slik at andre kan bruke dem (se Bok og Bibliotek nr. 2, 2012). Metadataene som samles inn kan lastes ned og brukes av andre aktører. Data knyttet til enkelttitler kan også lastes ned, i ulike formater. En utfordring for Open Library er å unngå duplisering av metadata — gode løsninger på dette er interessante også for andre biblioteker.

3. Wikielement

Brukerne av Open Library kan selv redigere beskrivelsen av bøker. De kan skrive innholdsresyme, sitere utdrag, føye til omtalte personer og steder med mer. Brukerne kan også opprette nye sider for bøker som ikke har fått «sin» unike webside ennå. Også dette er brukervennlig lagt opp med prinsipper mange kjenner fra Wikipedia og andre prosjekter med brukermedvirkning. Erfaringene herfra bør være nyttige å vurdere for biblioteker som ønsker å engasjere sine brukere. Jo rikere beskrivelser og metadata, jo flere vil finne fram til litteratur.