Bibliotek – en moderne arbeidsplass

Det er viktig å løfte blikket og se over profesjonsgrensene og oppdage
alle mulighetene som ligger i å bygge innholdet i framtidens bibliotek sammen.

– Noen tanker i kjølvannet av professor Ragnar Audunsons artikkel, "Er
det for mange fotballspillere på landslaget?"

Av Lena Hillestad, leder i Kulturforbundet
– en yrkesorganisasjon i Delta og YS

Det er viktig å løfte blikket og se over profesjonsgrensene og oppdage
alle mulighetene som ligger i å bygge innholdet i framtidens bibliotek sammen.

– Noen tanker i kjølvannet av professor Ragnar Audunsons artikkel, "Er
det for mange fotballspillere på landslaget?"

Av Lena Hillestad, leder i Kulturforbundet
– en yrkesorganisasjon i Delta og YS

Hvem definerer hva som er de
sentrale oppgavene og verdiene i bibliotek? Lov om folkebibliotek gir en god
pekepinn, men er samtidig så romslig at den gir mulighet for utprøving av nye
kulturuttrykk og teknologier. Bibliotekene må ta på alvor en ny generasjons
ønsker og krav. Bibliotek er ikke lenger bare steder for informasjonssøking men
levende møteplasser der det også må være plass til spill og andre
kulturuttrykk.

     Norsk
bibliotekvesen er i rivende utvikling. Det er et problem dersom utdanningsinstitusjonene
ikke ser dette.

Mangfold. Bibliotek er mangfoldige og innholdsrike, de er sentre
for informasjon, kunnskap og kultur. De er også med på en utviklingskarusell
der nye forventninger fra publikum fører til nye arbeidsoppgaver, nye
arbeidsmetoder og nye teknologier som påvirker hverdagen. For å være best mulig
rustet til å møte framtida, trenger bibliotekene ansatte med solid og allsidig
kompetanse.

     Mye
har skjedd siden bibliotek var boksamlinger og bibliotekarene hadde en
tilbaketrukket, opphøyet rolle. Oppgavene var ikke så allsidige og de var klarere
definert enn de er i moderne bibliotek. Hverdagen i mange bibliotek er nå at
alle ansatte må dele på de arbeidsoppgavene som er. Da er gjensidig respekt et
nøkkelord.

Holdninger. Det er derfor overraskende og nedslående å oppdage at
det fremdeles finnes holdninger om at bare en yrkesgruppe, bibliotekarer, skal arbeide
i bibliotek, slik det fremgår av Ragnar Audunsons artikkel, "Er det for
mange fotballspillere på landslaget?", i Bok og Bibliotek nr 5/09
(nettpublisert 1.11.09). Dette bør være forhistorisk i et moderne samfunn. Det
som gjør dette spesielt betenkelig, er at slike utspill er egnet til å vekke
mistanke om at dette er den rådende holdningen i institusjoner som utdanner
framtidige bibliotekarer.

Utdanningen. Det er mange eksempler på at ansatte med annen
profesjonsbakgrunn har blitt møtt med motstand av bibliotekarutdannede
kollegaer. Tanker fra gammel tid om at det bare skal finnes en yrkesgruppe i
bibliotek lever fremdeles. Dette tyder på at det er en grunnide mange har fått
med seg i utdanningen og at det derfor bør gjøres noe med innholdet i bibliotekarutdanningen.

     I
moderne bibliotek er det behov for mange yrkesgrupper. Ingen bestrider at
bibliotekarkompetanse er viktig og nødvendig. Men det er naivt å tro at bibliotekarer
– eller en hvilken som helst yrkesgruppe, kan beherske alle arbeidsoppgaver
like godt. Eller at de ønsker å utføre alle arbeidsoppgaver. Arbeidslivet er
fullt av historier om arbeidsplasser som ikke fungerer optimalt på grunn av
profesjonskamp. Og vi har vel alle møtt faglig dyktige personer som har blitt
dårlige ledere. Det er misbruk av god kompetanse som kunne vært bedre utnyttet.

Dårlig utgangspunkt. Dersom holdninger i utdanningsinstitusjonene
bidrar til at bibliotekarstudenter får med seg slike tanker når de skal ut i
arbeidslivet og møte kollegaer med annen profesjonsbakgrunn, er det et dårlig
utgangspunkt for en positiv utvikling av bibliotekene. Det er også et dårlig
utgangspunkt for å utvikle gode kollegiale forhold. Spesielt negativt er det
dersom de som får lederposisjoner og skal ivareta kollegaer fra mange
yrkesgrupper, ikke klarer å frigjøre seg fra dette tankegodset.

     Gjensidig
respekt er vesentlig for å utvikle et godt arbeidsmiljø. Det finnes mange
flotte, dyktige bibliotekarer, akkurat slik det finnes mange flotte, dyktige
ansatte med annen faglig bakgrunn. Å legge opp til profesjonskonflikter bidrar
ikke til å bygge opp en velfungerende institusjon.

     At
det er mange forskjellige yrkesgrupper ansatt i bibliotek, viser ferske tall
fra Buskerud der det er 160 årsverk i bibliotekene. 60 av disse er besatt av
bibliotekarer. 100 har annen profesjonsbakgrunn. Det er også tankevekkende at lederne
for de bibliotekene som ble kåret til Norges beste og nest beste folkebibliotek
i 2009 ikke er bibliotekarer, men har annen profesjonsbakgrunn.

Kundeperspektivet – en trussel? "Bruker" er en mye brukt benevnelse
på de som besøker bibliotekene. Noen uttrykker engstelse for at brukerbegrepet
skal bli borte til fordel for tanken om at de som besøker bibliotekene skal kalles
kunder. Dette gjenspeiler også holdninger fra en annen tid. En som blir
definert som bruker har ingen makt. Vedkommende må forholde seg til det
tilbudet som blir gitt. Makten ligger hos bibliotekaren.

     En
kunde, derimot, kommer på sine egne premisser, med sine behov og ønsker. En
kunde utøver makt ved å stille krav til bibliotekets tilbud. Ved å våge å se på
brukeren som om vedkommende er kunde, tar bibliotekene personen på alvor.

     Det
blir da viktig å vektlegge serviceaspektet. Service øker kundens verdi i
forhold til institusjonen. Du er mer imøtekommende mot en kunde: Hva kan jeg
hjelpe deg med? I en tid da bibliotekene er utsatt for konkurranse og press fra
mange hold, blir det stadig viktigere å gi et attraktivt tilbud. Publikum
kommer til biblioteket på egne premisser og ikke på bibliotekets/bibliotekarens.

     I
vårt moderne samfunn har forbrukerne stor makt og etterspørsel definer i stor
grad tilbudene. Publikum kan velge bort bibliotekene hvis de ikke oppleves som
interessante.

Nye ideer og modeller. Istedenfor å legge opp til profesjonskamp,
bør vi alle være opptatt av hvordan vi kan sikre bibliotekene en fortsatt rolle
i framtidens samfunn. Det er ikke slik at fordi vi som er ansatte vet at det
tilbudet vi har er godt, så kommer publikum automatisk. Mange tror de vet hva et
bibliotek er: Mørke lokaler, bibliotekarer som hysjer og lukt av støv i luften.
Moderne mennesker har andre krav, tilbudet må være attraktivt nok til å vekke
deres interesse slik at de oppdager bibliotekenes muligheter.

     Både
bibliotekarutdanningen og alle som har biblioteket som arbeidsplass, uavhengig
av profesjonsbakgrunn, må ta inn over seg at det er viktig å prøve ut ideer og
andre modeller enn de tradisjonelle. Nye arbeidsoppgaver og nye arbeidsmetoder,
krever bredere kompetanse og flere yrkesgrupper. Gode team er gjerne satt
sammen av folk med ulik faglig bakgrunn og forskjellig personlighet.

Større perspektiv. Det er ofte overraskende å se hvor mange diskusjoner
i bibliotekmiljøet som handler om form istedenfor innhold. Det er viktig å
løfte blikket og se over profesjonsgrensene og oppdage alle mulighetene som
ligger i å bygge innholdet i framtidens bibliotek sammen. Bibliotek er
mulighetenes sted!

     Sett
i et arbeidslivsperspektiv handler dette også i høy grad om å skape trygge og
attraktive arbeidsplasser for alle yrkesgrupper som arbeider i bibliotek.

Ragnar Audunson: Er det for mange fotballspillere på landslaget?

Øyvind Svaleng: Noen apropos til Audunson