Bibliotek eller varmestue?
(Bok og Bibliotek nr 4/10) På 1980-tallet skrev den datidige framtidsguruen F. W. Lancaster om det papirløse fagbiblioteket. Det var kort fortalt et bibliotek som besto av noen bord med PCer på, mens alle bøkene var borte. Ved PCene satt bibliotekarene og lette fram den informasjonen brukerne etterspurte. Sterilt og effektivt, fascinerende og uhyggelig. Så stilnet det rundt det papirløse biblioteket.
I dag dukker ideene om det bokløse – eller skulle vi si det nesten bokløse – biblioteket opp igjen innenfor folkebibliotekene. Kassering er i vinden, omløpstallene skal opp. Hvis du mener at bibliotek fortsatt dreier seg mye om bøker, blir du stemplet som gammeldags. For ebøkene er i anmarsj, må vite, dataspillene er her allerede. Det gjelder å kaste papirbøkene. Få bort reolene, bring luft inn i gamle bibbern. Biblioteket skifter fra å være et sted hvor man søker eller låner bøker til et sted hvor man arbeider, spiller, gjør lekser. Det danskene kaller et værested. På Stadsbiblioteket i Malmø bedriver to av tre brukere noe annet enn å låne bøker. Undersøkelsen i Norges fem største byer, viser at bare 46 prosent av de som kommer til bibliotek, gjør det for å låne bøker.
Løsenordet for det nye biblioteket er "møteplass". Biblioteket er en sosial og demokratisk møteplass, hvor man kan delta ut fra sine egne forutsetninger og behov. Men begreper kan tolkes og presiseres. I Aftenposten avsluttet journalist Joacim Lund en kommentar i august med følgende konklusjon: "For forlagene representerer overgangen til den digitale verden en stor mulighet. For bibliotekene betyr det et kappløp med tiden – hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer."
Når et medium som Aftenposten tolker "møteplass" i retning av "varmestue" er det et viktig varsko og det er grunn til å spørre: Er biblioteksektoren i ferd med å skaffe seg et forklaringsbehov i overgangen fra å være et "bøkenes hus" til å være "møteplasser". Møteplasser har vi allerede mange av, vil enkelte hevde, fra fritidsklubber og kafeer til parker og kjøpesentra. Tradisjonelt er det ikke møteplassfunksjonen som har ligget i bunnen av det politiske oppdraget bibliotekene har vært tuftet på. Det har vært snakket om kultur, litteratur og læring – og bøkene har stått i sentrum.
Professor Ragnar Audunson har definert bibliotek som en institusjon som initierer sosiale prosesser knyttet til – ja, nettopp – læring, kunnskapsdeling og kulturformidling. Det høres fornuftig ut. Men hva om dette ikke når fram til offentligheten? Hva om det tvert i mot settes likhetstegn mellom det nye biblioteket og en bokløs varmestue? I en kommentar til det som etter hvert skulle bli "enten eller/både og"-diskusjonen på Biblioteknorge, sier Pål Magnus Lykkja:
"Skal biblioteka overleve til dette tiåret er omme, så er det nok viktig å gjenskape bibliotekas sentrale funksjonar overfor samfunnet i ein digital kontekst utan å miste av syne verdien av det fysiske biblioteket og dei trykte bøkene."
I samme diskusjon sier Ole David Østli spissformulert: " Jeg skulle ønske norske bibliotekarer kunne holde opp med å hate bokhyller." Og videre: "…de verdifulle endringene består i å skape nye tjenester, ikke i å bygge ned tjenester som fremdeles er populære."
Vi skal ikke suse inn i framtida med blikket i bakspeilet. Men vi må heller ikke bli så ivrige etter å skrubbe barnet at vi kaster det ut med badevannet. Rekyleffekten kan bli sterk hvis noen begynner å regne på hvor mye en markedsstyrt varmestue koster av skattepenger.
(Bok og Bibliotek nr 4/10) På 1980-tallet skrev den datidige framtidsguruen F. W. Lancaster om det papirløse fagbiblioteket. Det var kort fortalt et bibliotek som besto av noen bord med PCer på, mens alle bøkene var borte. Ved PCene satt bibliotekarene og lette fram den informasjonen brukerne etterspurte. Sterilt og effektivt, fascinerende og uhyggelig. Så stilnet det rundt det papirløse biblioteket.
I dag dukker ideene om det bokløse – eller skulle vi si det nesten bokløse – biblioteket opp igjen innenfor folkebibliotekene. Kassering er i vinden, omløpstallene skal opp. Hvis du mener at bibliotek fortsatt dreier seg mye om bøker, blir du stemplet som gammeldags. For ebøkene er i anmarsj, må vite, dataspillene er her allerede. Det gjelder å kaste papirbøkene. Få bort reolene, bring luft inn i gamle bibbern. Biblioteket skifter fra å være et sted hvor man søker eller låner bøker til et sted hvor man arbeider, spiller, gjør lekser. Det danskene kaller et værested. På Stadsbiblioteket i Malmø bedriver to av tre brukere noe annet enn å låne bøker. Undersøkelsen i Norges fem største byer, viser at bare 46 prosent av de som kommer til bibliotek, gjør det for å låne bøker.
Løsenordet for det nye biblioteket er "møteplass". Biblioteket er en sosial og demokratisk møteplass, hvor man kan delta ut fra sine egne forutsetninger og behov. Men begreper kan tolkes og presiseres. I Aftenposten avsluttet journalist Joacim Lund en kommentar i august med følgende konklusjon: "For forlagene representerer overgangen til den digitale verden en stor mulighet. For bibliotekene betyr det et kappløp med tiden – hvis de skal unngå å bli redusert til varmestuer."
Når et medium som Aftenposten tolker "møteplass" i retning av "varmestue" er det et viktig varsko og det er grunn til å spørre: Er biblioteksektoren i ferd med å skaffe seg et forklaringsbehov i overgangen fra å være et "bøkenes hus" til å være "møteplasser". Møteplasser har vi allerede mange av, vil enkelte hevde, fra fritidsklubber og kafeer til parker og kjøpesentra. Tradisjonelt er det ikke møteplassfunksjonen som har ligget i bunnen av det politiske oppdraget bibliotekene har vært tuftet på. Det har vært snakket om kultur, litteratur og læring – og bøkene har stått i sentrum.
Professor Ragnar Audunson har definert bibliotek som en institusjon som initierer sosiale prosesser knyttet til – ja, nettopp – læring, kunnskapsdeling og kulturformidling. Det høres fornuftig ut. Men hva om dette ikke når fram til offentligheten? Hva om det tvert i mot settes likhetstegn mellom det nye biblioteket og en bokløs varmestue? I en kommentar til det som etter hvert skulle bli "enten eller/både og"-diskusjonen på Biblioteknorge, sier Pål Magnus Lykkja:
"Skal biblioteka overleve til dette tiåret er omme, så er det nok viktig å gjenskape bibliotekas sentrale funksjonar overfor samfunnet i ein digital kontekst utan å miste av syne verdien av det fysiske biblioteket og dei trykte bøkene."
I samme diskusjon sier Ole David Østli spissformulert: " Jeg skulle ønske norske bibliotekarer kunne holde opp med å hate bokhyller." Og videre: "…de verdifulle endringene består i å skape nye tjenester, ikke i å bygge ned tjenester som fremdeles er populære."
Vi skal ikke suse inn i framtida med blikket i bakspeilet. Men vi må heller ikke bli så ivrige etter å skrubbe barnet at vi kaster det ut med badevannet. Rekyleffekten kan bli sterk hvis noen begynner å regne på hvor mye en markedsstyrt varmestue koster av skattepenger.
