ABM-utvikling: Biblioteksøk i 2009

Muligheten til nasjonale søk i bibliotekenes katalogdata, har lenge
stått på dagsordenen. Hvis alt følger planen, vil en første versjon av
Biblioteksøk være på plass i løpet av året, sier Leikny Haga Indergaard (til venstre) og Tone Moseid til Bok og Bibliotek.

Tekst og foto: Odd Letnes, redaktør

Muligheten til nasjonale søk i bibliotekenes katalogdata, har lenge
stått på dagsordenen. Hvis alt følger planen, vil en første versjon av
Biblioteksøk være på plass i løpet av året.

– Av Odd Letnes, redaktør

Ønskene om koordinering og fornying
står i kø. Nasjonalbiblioteket har i mange år ønsket en modernisering av
Samkatalogen. Andre har ønsket en norsk tjeneste av den typen de har i Danmark,
bibliotek.dk. ABM-utvikling har hatt høye ønsker om å realisere Norsk Digitalt
Bibliotek. Mens atskillige hektoliter vann har rent i havet, har det parallelt vokst
fram regionale samsøkingstjenester i regi fylkesbibliotekene i samarbeid med norske
systemleverandører.

      Men
nå skjer det noe. Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling er godt i gang med sitt store
søkeprosjekt. Det har tidligere vært omtalt som "Nasjonalt fellessøk" og "Søk i
Norgesbiblioteket" – men i fjor fikk barnet sitt endelige navn – kort og godt
"Biblioteksøk". Prosjektet står nå foran oppstarten av fase 2.

Høy prioritet

For ABM-utvikling pekte prosjektet seg tidlige ut som et av de viktigste delprosjektene i Norgesbiblioteket..

      – Biblioteksøk har
høy prioritet, og ABM-utvikling lover å gjøre sitt til at den første versjonen
av Biblioteksøk kommer på lufta i 2009, i første omgang som en avløser for
dagens Samkatalog, sier direktør i ABM-utvikling, Leikny Haga Indergaard.

      Hun
mener at en overordnet utfordring i arbeidet med å starte opp Biblioteksøk, var
at det ikke ble avsatt egne midler til et så stort prosjekt og at arbeidet med
bibliotekmeldingen har trukket ut. Nasjonalbiblioteket (NB) og ABM-utvikling har
måttet omprioritere ressurser i begge institusjonene. – Det er en av flere grunnene
til at prosjektet har tatt tid.

      – Hva sier du til de mange som lurer på om
det skjer noe?

      –
Jeg har full forståelse for at folk lurer på hva som skjer. Men det skjer noe,
forsikrer Haga Indergaard. Hun forteller at prosjektet startet opp i si sin
nåværende form i februar 2008, og planen er at utviklingen skal foregå i faser.
Etter endt forprosjektperiode startet første fase våren 2008. Arbeidet i denne
fasen gikk i hovedsak med til å identifisere krav (funksjonelle og tekniske),
evaluere Summa fra Statsbiblioteket i Århus som mulig utgangspunkt for
løsningen, og legge detaljerte planer utviklingen av tjenesten, i første omgang
en pilottjeneste.

Pilot i 2009

–
Kan dere love at det kommer en pilot på lufta i 2009?

      –
Anbefalingene fra rapporten fra fase 1 gikk på å utvikle og teste ut en pilot i
2009, og konklusjonen var blant annet at Summa kunne brukes som utgangspunkt. Etter
endt pilot skulle tjenesten evalueres og målet var å få opp en fullverdig versjon
av Biblioteksøk i 2010. Underveis ble vi klar over at utviklingen ville være
betydelig mer ressurskrevende enn vi først antok. Samtidig så NB behovet for å
videreutvikle sin egen søketjeneste. Neste fase er derfor basert på å få opp en
søketjeneste i 2009 som kan erstatte den gamle samkatalogen. Slik kan NB
frigjøre ressurser som kan settes inn på å utvikle et fullverdig Biblioteksøk i
2010. I fase 2 vil vi kunne komme fram til en mer nøyaktig lanseringsdato, sier
Tone Moseid.

      – Mange bibliotek er allerede i gang med
sine regionale samsøksløsninger. Skal dere nå tvinge dem til å gå med på den
nasjonale ordningen?

      –
ABM-utvikling har en oppgave i å stimulere bibliotekene til å være med på
ordningen. Den må bli så god at bibliotekene ser seg tjent med å delta. I siste
instans vil suksessfaktorene være at bibliotekene vil være med. Samtidig må vi
regne med at flere tjenester og løsninger vil leve side om side. Det er ikke et
mål at et nasjonalt Biblioteksøk skal bli noen trussel for regionale ordninger,
sier Moseid. Det arbeidet som er gjort regionalt, har betydd mye for å berede
grunnen for Biblioteksøk, det skal vi ikke glemme.

      – Men mens vi venter på Biblioteksøk, tilbyr
norske leverandører av biblioteksystemer sine regionale ordninger. Noen hevder
at det er disse som nå har satt seg i førersetet for utviklingen.

      –
Det er forståelig at fylkesbibliotek og systemleverandører ønsker å få noe
gjort regionalt og tilby sine avgrensede regionale tjenester siden et nasjonalt
søk ikke er tilgjengelig. Men det er helt klart at det ikke er systemleverandørene
som skal ha ansvar for utviklingen av norsk biblioteksektor. Vi må lage
løsninger og tilbud som skal favne et bredt og komplekst bibliotekvesen, og det
er mange hensyn å ta, sier Haga Indergaard.

Les også manifestet "Mens vi venter på Biblioteksøk…"