Hvem velger bibliotekene?

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

Siden 2015 har vi fått strategier som peker ut en retning for norske bibliotek. De har hatt sine svakheter og mangler, men det har vært et uttrykk for en retning, og et ønske om hva bibliotekene skal være og hvilke oppgaver de skal løse.

Bibliotekene i dag befinner seg i et landskap som ser ganske annerledes ut enn da den første strategien ble lansert, og opererer under andre rammer, forutsetninger, forventninger og utfordringer. Bibliotekene gjør mer og andre ting enn tidligere, med færre ressurser. Og vi ser rekordbesøk på folkebibliotekene. Det er bare et par tusen hoder (1853 årsverk, men altfor mange deltidsstillinger i sektoren) som håndterer nesten 27 millioner besøk. Det er vanvittig imponerende, men det er altså på tide å slå alarm.

Blekksprutbibliotek

I takt med digitalisering og effektivisering som stenger ulike fysiske servicepunkter i kommunen, står folkebibliotekene igjen som et av veldig få åpne steder i lokalmiljøet. Det er demokratiets førstelinje.

Bibliotekene er enormt tilpasningsdyktige. Det er vanskelig å skulle ramse opp alt det bibliotekene gjør, samtidig som det er vanskelig å skulle fjerne noe. Det kommer også forventninger utenfra, med en rekke stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier og enkeltutspill som peker på bibliotekene når det gjelder alt fra totalberedskap til forebygging av ekstremisme, motstand mot desinformasjon eller digital utenforskap. I tillegg til å sikre møteplassfunksjonen og bygge leselyst og veilede i litteratur og kunnskap.

Bibliotekstrategien som gjaldt for perioden 2020–2023, var faktisk signert både kultur- og likestillingsministeren, forsknings- og høyere utdanningsministeren og kunnskaps- og integreringsministeren og pekte i retning av en forståelse for bibliotekenes utvidete samfunnsoppdrag. Dette har imidlertid forsvunnet med den påfølgende strategien og utvidelsen av denne.

Vi trenger oppdatert kunnskap om hva bibliotekene skal gjøre

Det er behov for en ordentlig gjennomgang av hvor bibliotekene står i dag, hvilke utfordringer vi står overfor, og hvordan disse utfordringene skal møtes. Hvilke rammer har vi, og hvordan skal de brukes? Hvordan kan vi unngå at vi løper hver for oss, og heller gå i samme retning?

Forrige stortingsmelding om bibliotek kom i 2008. Da så verden annerledes ut. Det er behov for en ny gjennomgang av dagens situasjon og framtiden. Regjeringen er vag og unnvikende når det kommer til hva som skal skje når dagens bibliotekstrategi går ut, og ønsker heller ikke en helhetlig gjennomgang.

Hva med en kulturminister med ambisjoner?

Kommuneøkonomien er presset, og det kuttes i tilbud og tjenester i kommuner over hele landet. En nylig rapport har vist at det oftest er kultur som kuttes, og at folkebibliotek er av de som ofte rammes først. Derfor er behovet også stort for en kunnskapsbasert gjennomgang, som legger grunnlaget for en tydelig og helhetlig politikk.

Nå er det behov for å ville noe mer. Med synkende lesertall, økende desinformasjon og et gyngende demokrati i verden er bibliotekene avgjørende.

Om jeg kan ønske meg en ting etter dette valget, er det politikere i styrende posisjoner som har tydelige ambisjoner, vilje og gjennomslagskraft på vegne av bibliotekene.

Godt valg!