Felles formidlingsløsning – en anledning til både å bevare og å rydde

Når norske folkebibliotek etter hvert skal ta i bruk en ny felles formidlingsløsning, skal ikke det bety at verdifullt arbeid må gjøres på nytt. Greg Taube peker på en viktig problemstilling når han spør hva som skjer med bibliotekenes eksisterende formidling når de går over til en ny løsning.

LES OGSÅ

Bibliotekenes formidling må kunne leve videre

Bok & bibliotek skrev 17. august at Biblioteksentralen skal utvikle den nye felles formidlingsløsningen for folkebibliotekene. Piloten er planlagt i Bergen i siste kvartal i år. Hva skjer med innholdet bibliotekene har laget i løsningene de bruker i dag?

Dette er problemstillinger vi er opptatt av. Samtidig er overgangen mer sammensatt enn å flytte innhold fra én gammel løsning til én ny.

Mange bibliotek – og mange ulike utgangspunkt

I dag finnes bibliotekenes nettsider i en rekke forskjellige tekniske løsninger. Noen bruker løsninger utviklet spesielt for bibliotek, andre bruker WordPress eller kommunens publiseringsløsning. Innholdet er organisert på forskjellige måter, og bibliotekene har svært ulik historikk på nett.

Det betyr at det ikke finnes én migreringsmetode som passer for alle.

Taube peker helt riktig på at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig å flytte selve teksten. En artikkel eller et lesetips kan være forholdsvis enkelt å flytte, mens annet innhold kan være koblet til bøker, arrangementer, bilder, emneord eller andre deler av den eksisterende løsningen.

Nettopp fordi utgangspunktene er så forskjellige, må vi skaffe oss erfaring med migrering fra ulike løsninger og med forskjellige typer innhold. Bibliotekene skal få tydelig informasjon om hva som kan flyttes, hva som eventuelt må bearbeides og hvor det vil være behov for en innsats fra biblioteket selv.

Det er viktig at vi nå ikke gjenskaper alle dagens strukturer, men derimot bygger en ny bærekraftig struktur som tar inn i seg nasjonale felleskomponenter og deling på tvers mellom bibliotekene.

I den nye løsningen står nemlig samhandling, deling og bruk av nasjonale felleskomponenter sentralt. For enkelte bibliotek kan det for eksempel være mer hensiktsmessig å bygge opp boklister på nytt, slik at de kobles til sanntidsdata fra egen samling, enn å forsøke å gjenskape en statisk liste fra dagens nettside. Tilsvarende ønsker vi gode og stabile forbindelser mellom arrangementer, formidlingsinnhold og bibliotekenes samlinger.

Flytte – eller rydde?

Her er vi også enige med Taube: Ikke alt gammelt trenger å bli med, men hva som tas med videre bør være et bevisst valg.

Mange biblioteker har nettsider som har vokst fram gjennom mange år. Der kan det ligge gode og fortsatt aktuelle lesetips, artikler og temasider, men også gamle arrangementer, utdaterte informasjonssider, duplikater og innhold som ikke lenger har noen naturlig plass.

Målet bør derfor ikke være å flytte mest mulig for enhver pris, men å ta vare på det som fortsatt har verdi. Overgangen til en ny løsning gir samtidig bibliotekene en anledning til å rydde, oppdatere og skape en bedre struktur på innholdet.

Det viktigste er at bibliotekene ikke skal måtte starte på nytt. Verdifull lokal formidling skal kunne leve videre, samtidig som vi bruker overgangen til å legge bedre til rette for deling, gjenbruk og samarbeid mellom bibliotekene. Skal vi først bygge en felles nasjonal infrastruktur for bibliotekenes digitale formidling, bør den gjøre det enklere å ta vare på det gode arbeidet som allerede er gjort – og enklere å bygge videre på det. Dette vil vi jobbe sammen med bibliotekene om.

Den nye løsningen er samtidig mer enn en felles nettside. Den skal være en del av en felles digital infrastruktur for folkebibliotekene, der ulike tjenester kan kobles sammen. Løsningen lages slik at den kan spille sammen med biblioteksystemer og andre tjenester bibliotekene bruker på en sømløs og moderne måte.