aktuelt

Mange meiningar om retningslause bibliotek

Biblioteka har mista retninga, skreiv Marie Alming i spalten Faste stemmer sist veke. Så langt har ingen lesarar sendt respons til post@bokogbibliotek.no, men mange har kommentert på Facebook.

Leik eller lesing? Arkivfoto frå barneavdelinga til LocHal folkebibliotek i den nederlandske byen Tilburg.
Publisert

Marie Alming er ikkje åleine om å bekymra seg for utviklinga i biblioteka, ser det ut til.

Bibliotekar i Sandefjord Elin Fjellheim spanderer to klappehender og skriv: «Veldig godt sagt! Fremdeles viktig å ha litt aktiviteter, være en møteplass og andre ting [...] men bøkene syns jeg absolutt bør ha et større fokus enn de har nå.» Ho ser årets Pisa-undersøking som eit teikn på at bøkene må meir på banen. 

«Bibliotek for meg er bøker, ikke en lekeplass», skriv Jens Petter Strandvahl og fortel at fokuset på «alt det andre enn bøker» er mykje av årsaka til at han sjølv har gått vekk frå å bruka biblioteket. «Bibliotek sine lokaler bør, etter mitt ønske, være reservert for bøker og stille-lesing ...».

Ingvild Teigen saknar tida då ein måtte snakka med låg stemme på biblioteket. «Samfunnet hadde trengt ein stille stad, der me er ilag utan snakk. Ingenting gjev slik sjelefred å sjå på som lesande menneske», skriv ho.

Biblioteka var betre før, konkluderer Karianne Ekern, og seier seg hundre prosent einig med Marie Alming. «Enda et sted der mennesker som trenger ro og stillhet presses ut.

Lene Eilertsen fortel om ein gong då ho var på biblioteket for å arbeida, men opplevde bråk heile tida «... utrolig at det skal være slik i dag. Det er fint at det er litt mer enn bare bøker, men man bør kunne ha stille soner», skriv ho.

Applaus til flinke folk

Det ein no prøver å skvisa inn i biblioteka, hadde før eigne stadar og lokaler, poengterer kunstnar og forfattar Katrina Liv-Torill Tapio. «Nå finnes det nesten ikke slike plasser lenger, hvor folk kan møte hverandre gratis og uforpliktende, plasser hvor ungdom kan få lov å lage støy og lek uten å unnskylde seg, plasser hvor folk kan samles rundt fellesinteresser», skriv ho.

Enda et sted der mennesker som trenger ro og stillhet presses ut.

Karianne Ekern

Ifølge Tapio er biblioteket mest ein stad for lesing, men må ta over andre gratistilbod på grunn av politisk uvilje mot å oppretthalda desse på eigne arenaer.

«Intensjonen er jo at all aktivitet skal føre til interesse for litteraturen og hva den har å gi; fag- og skjønn!» kommenterer Berit Bjørklid og gjev sin støtte til biblioteksjefar som passar på at biblioteket ikkje må løysa kommunale oppgåver det ikkje har kapasitet til eller som ligg utanfor samfunnsoppdraget «... men som ser spennende utviklingsmuligheter i samarbeidsløsninger med alle andre kommunale tjenester!» Ho sender applaus til flinke folk i norske folkebibliotek som følger godt med.

– Farlig veg

Det ikkje er oppdraget det er noko i vegen, kommenterer biblioteksjef i Meløy Kerstin Gierlich. Men kan henda er det noko med prioritering og arbeidsmåte på det enkelte biblioteket. Sjølv syns ho det er lett å finna forbindelse mellom lesing, bøker og leselyst og det breie tilbodet i biblioteket. «[Jeg] tenker at personalet ideelt sett følger en rød tråd i dette. Det vil si har litteraturformidling i bakhodet for alt vi jobber med.»

Renata Aleksejunaite Christensen er kollega av Marie Alming ved Deichman. Ho er oppteken av at ein ikkje kan skilja litteraturen frå alt anna og setta den på ein pidestall. Det som skjer på biblioteket, er ein organisk måte å læra på, meiner ho.

Avdelingsleiar for hovudbiblioteket i Drammen (og mangeårig tilsett ved Deichman) Eli Sætre Follerås er heller ikkje eining i at biblioteka har mista retning. «... å innskrenke verktøyene våre til kun å gjelde litteratur tror jeg er en farlig vei å gå», skriv ho og viser til biblioteklova som er tydeleg på at biblioteket ikkje bare skal formidla litteratur, men òg vera ein uavhengig møteplass og arena for offentleg samtale og debatt. «Dette er ikke en avsporing fra samfunnsoppdraget. Bibliotekene jobber med folkeopplysning. Læring gjøres på mange måter, både praktisk (gjennom f.eks. verksteder) og mer akademisk (gjennom bøker), samt gjennom arrangement, samtaler mm.».

Kunnskap på ulikt vis

Fram til i fjor jobba Hans Martin Enger ved Nordre Follo bibliotek. No er han nasjonal leiar for BUA Norge. «Ikke enig», er den tydelege starten på hans kommentar. Totalen av oppgåver og ansvarsområde som Alming skilderar, er ikkje retningslaust, meiner han. «Det er det som til sammen gjør biblioteket til en vakker, mangfoldig møteplass med litteraturen som både sentrum og ramme, i samspill med andre kulturuttrykk. Bibliotekene er både rikere og viktigere enn noen gang, og det er på grunn av utviklingen, ikke på tross av den.»

Bibliotekene er både rikere og viktigere enn noen gang, og det er på grunn av utviklingen, ikke på tross av den.

Hans Martin Enger

I innlegget sitt viser Marie Alming til James Daunt som har redda bokhandel etter bokhandel i Storbritannia og USA gjennom å satsa på bøkene, de tilsette sin lidenskap og lokal tilknyting. Dette står ikkje i motsetnad til å sjå verdien i mangfaldet i biblioteka, meiner Hans Martin Enger: «Almings oppfordring til å dyrke særegenhet ved det enkelte bibliotek er uansett god, og gjeldende».

Berit Skillingsaas Nygård er tidlegare biblioteksjef ved Trondheim folkebibliotek. I dag er ho pensjonist og leier utvalet for berekraft i Norsk bibliotekforening. Ho er ueinig med Alming i at biblioteka vel anten/eller: «Bibliotekene er forankret i folkeopplysningstanken. De bibliotekansatte kuraterer bibliotekrommene slik at litteratur som er relevant for debattene, forestillingene og verkstedene blir synlige og fristende. På denne måten får de som besøker bibliotekene kunnskapspåfyll utover de ulike arrangementene (mersalg kaller de det i næringslivet). Verden i dag brenner, både krig og klimakrise forutsetter at vi trenger ny kunnskap. Kunnskap om dyrking og reparasjon er helt nødvendig og det ser jeg at de samfunnsbevisste ansatte tar på alvor, og gir oss den kunnskapen på ulikt vis», skriv ho og understrekar at god litteraturformidling skjer heile tida i biblioteka ho besøker.

Powered by Labrador CMS