Helse Bergen oppgir 2,5 millioner i innsparing – men hvor er beregningen?

I artikkelen «Sykehus gjenoppliver pasientbibliotek» i Bok & bibliotek 3. november opplyser kommunikasjonsdirektør Erik Vigander at driften av Pasientbiblioteket kostet 2,7 millioner kroner i året, fordelt på internleie, driftskostnader og lønn.

Når det gjelder den årlige innsparingen, har Helse Bergen oppgitt 2,5 millioner kroner. Effekten for 2026 er anslått til én million kroner.

Disse beløpene gir inntrykk av at det ligger en grundig utregning til grunn, og Aksjonsgruppa har flere ganger henvendt seg til helseforetaket for å få innsyn i selve regnestykket. I sine svar har Helse Bergen vist til budsjettet for 2026, vedtatt 18. desember 2025, og forklart at «innsparinga er berekna etter same metodikk som andre økonomiske tiltak i føretaket».

Bibliotekarene er fortsatt ansatt

Budsjettvedtaket inneholder imidlertid ingen egen beregning for Pasientbiblioteket. Henvisningen til helseforetakets generelle økonomiske metodikk gir heller ikke svar på hvilke konkrete kostnader som er fjernet, eller hvordan innsparingen på 2,5 millioner kroner er kommet fram.

I forbindelse med en formell klage etter offentleglova § 32, som Aksjonsgruppa sendte 4. oktober, har Helse Bergen i brev av 30. oktober gitt et nytt og vesentlig svar:

«Det ligg ikkje føre ei eiga sak eller ei særskilt formalisert utrekning av innsparinga ved avviklinga av Pasientbiblioteket.»

Dette er første gang Helse Bergen så tydelig bekrefter at det ikke foreligger en særskilt beregning. Foretaket opplyser samtidig at innsparingen omfatter kostnader til 1,2 stillinger, lokaler og drift. De to ansatte er imidlertid fortsatt ansatt i Helse Bergen, men har gått inn i vakante stillinger andre steder i foretaket. Budsjettmidlene til de 1,2 stillingene ved Pasientbiblioteket er tatt ut.

Her oppstår det flere spørsmål.

Når de ansatte fortsatt mottar lønn fra Helse Bergen, hvordan er personalkostnadene da beregnet som en innsparing for hele foretaket? Er det snakk om at budsjettmidler er flyttet eller fjernet fra bibliotekets budsjett, eller er det slik at Helse Bergen faktisk får reduserte utgifter? Hvilken økonomisk effekt har det at medarbeiderne går inn i stillinger som tidligere var vakante? Og hva skjer med internleien? Dersom denne er en intern overføring mellom avdelinger i samme helseforetak, er det ikke gitt at beløpet representerer en tilsvarende reduksjon i foretakets samlede kostnader.

Tre konkrete spørsmål

Vi etterlyser ikke kompliserte økonomiske utredninger, men et enkelt og forståelig regnestykke som viser hva Helse Bergen faktisk sparer ved å legge ned et veletablert bemannet lavterskeltilbud som Pasientbiblioteket.

Aksjonsgruppa mener det er problematisk at budsjettvedtaket ikke inneholder en egen post for Pasientbiblioteket med en spesifisert oversikt over driftskostnader og innsparinger. Dette gjør det vanskelig for styret å etterprøve de økonomiske premissene for avviklingen og kontrollere beslutningsgrunnlaget i ettertid.

Vi har forståelse for at Helse Bergen står i en krevende økonomisk situasjon, og at sykehuset må gjøre prioriteringer. Men at Pasientbiblioteket, som har vært en del av pasientvelferden ved Haukeland siden 1950-tallet, ble avviklet uten at det ble lagt fram en særskilt økonomisk utredning som viste den faktiske gevinsten opp mot tapet av tilbudet, er etter vår mening både uforståelig og kritikkverdig.

Vi ber derfor Helse Bergen om å svare på tre enkle spørsmål:

1.    Hvordan er de 2,5 millionene i årlig innsparing konkret beregnet, fordelt på lønn, internleie og driftskostnader?

2.    Hvor stor del av beløpet representerer faktiske reduserte utgifter for Helse Bergen som foretak, og hvor stor del er budsjettmessige omfordelinger?

3.    Hvordan ble det vurdert om den økonomiske gevinsten sto i forhold til verdien av tilbudet for pasienter og pårørende?

Vi mener begrunnelsene for å avvikle et pasientrettet tilbud må være reelle, forståelige og mulige å kontrollere.

2300 underskrifter

Pasientbiblioteket har gjennom flere tiår vært en møteplass og frisone for pasienter og pårørende – et bemannet lavterskeltilbud som ikke bare handler om bøker, men også om tilgjengelighet, menneskelig kontakt, leseglede og et pusterom i en krevende sykehushverdag.

Til Bok & bibliotek uttaler kommunikasjonsdirektør Erik Vigander 3. november at Helse Bergen, utover henvendelser fra Aksjonsgruppa, ikke har opplevd at tilbudet har vært etterlyst. At det først og fremst er Aksjonsgruppa som har henvendt seg til sykehusledelsen, betyr imidlertid ikke at engasjementet er begrenset til gruppa. Bevaringsaksjonen har samlet over 2300 underskrifter, og saken har fått omtale i en lang rekke medieoppslag. Helse Bergen har også mottatt skriftlige henvendelser fra flere hold, blant annet fra bystyrepolitikere. Det har med andre ord pågått et omfattende arbeid for å bevare tilbudet, med støtte fra mange som mener Pasientbiblioteket har verdi.

Når et slikt tilbud legges ned, må det være rimelig å forvente at Helse Bergen kan dokumentere hvor innsparingen på 2,5 millioner kroner faktisk ligger, og hvordan den er beregnet. Og når nedleggingen i tillegg har skapt et så stort engasjement for å bevare tilbudet, er det rimelig å spørre: Har verdien av Pasientbiblioteket i sin helhet blitt vurdert? For sykehuset har neppe til hensikt å spare seg til fant.