ordskifte
Svar til Marie Alming om bibliotekenes retning
Styrken ligger i bredden
Gjennom nedproritering av bøkene og utviding av tilbudet har bibliotekene mistet retning, hevdet Marie Alming i et innlegg før helga. Ja, vi må ta vare på kjerneoppdraget, svarer Bodil B. Breivikås. Samtidig ligger folkebibliotekets styrke nettopp i bredden.
Marie Alming har et viktig poeng når hun advarer mot at litteraturen blir kulisser til alt annet som skjer i biblioteket. Og utviklingen har ikke skjedd tilfeldig. Bibliotekene har selv vært opptatt av å framstå som relevante i en tid der lesing konkurrerer med stadig flere medier og aktiviteter. I ønsket om å vise at vi er mer enn bøker, har vi kanskje også vært for opptatt av å fortelle om alt annet vi er. Derfor har bibliotekene blitt møteplasser, verksteder, debattarenaer og læringsarenaer.
Det er ikke nødvendigvis et problem. Men når bibliotekene gang på gang blir svaret på spørsmålet «Kan ikke bare biblioteket ta det?», bør vi stoppe opp. Ikke alle gode formål er bibliotekets ansvar. Vi må være tydelige på hva som faktisk hører hjemme i samfunnsoppdraget vårt, og tørre å si nei til oppgaver som trekker ressurser og oppmerksomhet bort fra kjerneoppdraget.
Å forklare sammenhenger
Et folkeverksted hører ikke hjemme i biblioteket fordi det er populært. Det hører hjemme i biblioteket dersom det gir mennesker tilgang til kunnskap, skaperglede, teknologi og læring. En debatt hører ikke hjemme i biblioteket bare fordi den trekker folk. Den hører hjemme der fordi biblioteket har et demokratisk samfunnsoppdrag.
Når vi ikke klarer å forklare sammenhengen mellom aktivitetene og samfunnsoppdraget vårt, kan det se ut som om biblioteket gjør ting bare for å skape aktivitet eller øke besøkstallene. Da undergraver vi legitimiteten vår.
Ikke en bokhandel
Løsningen ligger heller ikke nødvendigvis i mer spesialiserte eller særpregede bibliotekprofiler inspirert av bokhandlere, slik Alming foreslår i innlegget sitt. Folkebiblioteket er ikke en bokhandel. Oppdraget vårt er ikke å skille oss ut i markedet, men å favne bredt og være relevant for hele befolkningen.
Samlingen skal ikke først og fremst gjenspeile de ansattes interesser. Vi skal være allsidige, og vi skal være for alle. Målet bør derfor ikke være å gjøre samlingen smalere, men mer levende.
Løsningen er verken å gjøre bibliotekene mindre eller bli mer spesialiserte. Folkebibliotekets styrke ligger nettopp i bredden. Men vi må klare å knytte aktivitetene våre til samfunnsoppdraget, ellers kan de framstå som tilfeldige. Klarer vi det, blir det tydelig at biblioteket ikke er blitt noe annet enn det alltid har vært.
Vi trenger ikke å unnskylde at biblioteket er mer enn bøker, eller å glemme at bøkene fortsatt er kjernen i oppdraget vårt. Vi løser det samme oppdraget, bare med flere virkemidler enn før.
Innlegget ble først publisert som en kommentar på Facebook under Bok & bibliotek sin deling av Marie Almings innlegg.
Bidra til ordskiftet!
Har du meninger eller refleksjoner rundt tematikken? Send et innlegg til post@bokogbibliotek.no.