ordskifte
Felles formidlingsløsning
Bibliotekenes formidling må kunne leve videre
Bok & bibliotek skrev 17. august at Biblioteksentralen skal utvikle den nye felles formidlingsløsningen for folkebibliotekene. Piloten er planlagt i Bergen i siste kvartal i år. Hva skjer med innholdet bibliotekene har laget i løsningene de bruker i dag?
Bibliotekansatte har lagt arbeid i omtaler, lesetips, temalister og arrangementstekster. Når et bibliotek går over til den nasjonale løsningen, bør det kunne ta med seg det som fortsatt er nyttig. En ny nettside bør ikke bety at ansatte må begynne på nytt med arbeid de allerede har gjort.
Jeg kjenner ikke detaljene i kontrakten eller planene for å overføre eksisterende innhold. Dette er derfor ikke en påstand om at noe er glemt, men et forslag til hva bibliotekene bør få se demonstrert før de går over.
Velg noen eksempler fra ulike lokale løsninger og prøv hele veien: Kan innholdet hentes ut, tas inn i den nye løsningen og brukes videre av de ansatte?
Det holder ikke nødvendigvis at selve teksten kommer med. En temaliste kan være knyttet til bestemte bøker. En omtale kan høre til en serie. Hvis disse koblingene forsvinner, må noen bygge dem opp igjen. Da er ikke jobben ferdig selv om alle tekstfilene er overført.
En slik prøve vil også vise hvor arbeidet ligger. Det kan være nødvendig å tilpasse gamle formater eller flytte noe manuelt. Biblioteket bør få vite hva som lar seg overføre, hvem som gjør jobben, og hva de ansatte må bidra med. Verken den gamle leverandørens eksportknapp eller den nye leverandørens importfunksjon er alene et svar på om overgangen fungerer.
Det kan være nødvendig å tilpasse gamle formater eller flytte noe manuelt. Biblioteket bør få vite hva som lar seg overføre, hvem som gjør jobben, og hva de ansatte må bidra med
Ikke alt gammelt trenger å bli med. Noe er utdatert, og noe vil biblioteket kanskje skrive på nytt. Men det bør være et bevisst valg, ikke en følge av at innholdet er vanskelig å få tak i.
Det samme hensynet gjelder når den nasjonale løsningen senere skal videreutvikles eller erstattes. Tekster, relevante metadata og koblinger bør kunne tas ut i en dokumentert struktur som også andre kan forstå. Det gjør ikke et systembytte til en ettklikksoperasjon, men kan spare bibliotekene for å rekonstruere sitt eget arbeid.
Rettigheter må følge med i vurderingen. Bibliotekets egne tekster er noe annet enn lisensiert innhold fra andre. Poenget er å kunne videreføre materiale man har rett til å bruke, ikke å samle inn eller beholde flere opplysninger om lånerne.
Jeg kommer fra utvikling av regnskapsprogramvare, ikke bibliotekfag. Der møter vi et beslektet problem når dokumenter og data skal beholde mening utenfor programmet som laget dem. Det har gjort meg opptatt av at overlevering må være noe man faktisk prøver.
En felles løsning kan gi bibliotekene bedre muligheter til å samarbeide. Da bør arbeidet de allerede har gjort, være et utgangspunkt å bygge videre på.
