Bok & bibliotek sin omtale av J.K. Rowling er mobbing

Dette er en meningsytring. Bok & bibliotek deler ikke nødvendigvis holdninger og meninger som kommer til uttrykk.

Jeg leser ikke Bok & bibliotek ofte, men kom nylig over artikkelen publisert 18. juni 2025. Den gjorde meg oppriktig opprørt – ikke bare på vegne av J.K. Rowling, men også språket og ytringsfriheten.

Artikkelen synes å være initiert etter en fersk dom i høyesterett i Skottland, hvor aksjonsgruppen Woman Scotland fikk medhold i sitt søksmål mot den skotske regjeringen. Dommen fastslo at begrepene «mann» og «kvinne» i lovverket må forstås som biologiske kjønn. Det burde være en viktig sak – ikke minst for kvinner, lesbiske og alle som tror at klarspråk er viktig, faktisk en bærebjelke for demokratier og rettssikkerhet.

Men i stedet for å gå i dybden på den prinsipielle betydningen av dommen bruker artikkelen anledningen til å gjenta og bygge på en velkjent og dokumentert hetskampanje mot forfatteren J.K. Rowling. Artikkelen forklarer og vinkler den suksessrike forfatterinnens reaksjon på seieren i høyesterett og underslår kampen hun har tatt for marginaliserte kvinner i en årrekke.

Bildet som brukes – Rowling på en yacht i Karibia – er ikke bare irrelevant, det er nedlatende. Det er også intellektuelt uredelig å fremstille podkasten The Witch Trials of J.K. Rowling som om den kun handler om anonyme diskusjoner i Harry Potter-forum. Det er ikke sant. Det handler om en organisert kampanje for å bringe henne til taushet og skade hennes renommé, boksalg og karriere.

Sitatbruken fra en anonym bibliotekar i artikkelen er særdeles urovekkende. Faktumet at hen er anonym, er problematisk i seg selv, samtidig får kilden slå fast: «J.K. Rowling har sikkert alltid vært transfob, det er ikke det. Men nå har hun tatt et aktivt valg, med postene sine på sosiale medier, og det synes jeg er ufint. Hun har såpass mye penger at hun trenger ikke mer oppmerksomhet. Hun kan være transfob bak lukkede dører.»

Det er ingenting jeg har lest om forfatteren av Harry Potter som tilsier at hun er transfob, men kommentaren får stå uimotsagt. Og nei, det er ikke greit å være transfob i lukkede rom heller.

Videre sier bibliotekaren om Rowling: «Jeg bare skjønner og begriper og fatter ikke at en person som har så høy status, eller hadde det, før hun begynte med de transfobiske greiene … Kan hun ikke slutte med det?»

Det er ikke journalistikk. Det er mobbing, som bare fortsetter tross nederlaget i Skottland for en totalitær ideologi som får folk sparket fra jobben, barn mishandlet og gjør kvinner utrygge. Å bruke en anonym kilde til å fremme slike karakteristikker, helt uten motstemme, bryter med grunnleggende presseetiske prinsipper.

Ord er viktige. Jeg er selv kvinne, sosialist og lesbisk. Jeg underviser barn i sjakk på en filial i Deichman. Jeg er ikke ansatt der, men jeg bryr meg om biblioteket som offentlig institusjon og felles arena for kunnskap og tankeutveksling. Derfor reagerer jeg sterkt på en artikkel som legitimerer og forsterker forfølgelsen av de som hevder at menn ikke kan være kvinner.

Men medfølelse og følt solidaritet kan ikke rettferdiggjøre liberal og dårlig politikk, eller en kultur som er altfor villig til å stemple motstandere og sette dem i bås. Enten det skjer for å legalisere surrogati, angripe sexkjøploven, eller de vil åpne trygge rom for kvinner som trenger å komme bort fra overgripere. Menns blikk har ofte den effekten. Det er ideologi som vil overstyre medisinske miljøer og starte inngripende og ødeleggende endringer på kropper. Gjerne barns kropper, så unge som 6 år. Samtidig som ideologien har fått forståelse i en velmenende majoritet, har barn med kjønnsdysfori økt merkbart. Resultatet fra økt liberalisering av helsetjenester i dette feltet er at de samme helseinstitusjonene som utfører inngrep, som å operere bort brystene på en fjortenåring, også må drive traumebehandling av dem som angrer på sitt kjønnsbytte. Spesielt ekspertisen på Rikshospitalet har vært i skuddlinjen, fordi de ganske riktig har påpekt at medisinsk behandling av barn har gått veldig galt i mange tilfeller. Landets faglige ekspertise har med sine erfaringer utviklet et forsiktighetsprinsipp, og de blir systematisk kritisert av miljøer villige til å akseptere større risiko. Jeg vil advare mot en overgrepskultur som er rettet mot en minoritet av unge mennesker.

Deichman-direktør Merete Lie retter litt på helhetsinntrykket når hun forsvarer utlån av Harry Potter-bøkene. Hun svarer på problemstillingen i slutten av artikkelen, som synes å komme etter at stemplingen av Rowling er etablert og klar for publisering.

Vi må våge å si fra, og alle som er enige, må tørre å si at J.K. Rowling forsvarer noe viktig. Kjønn betyr noe. Når ord mister betydning, mister vi også rettigheter og politisk retning. Å si at kjønn er biologisk, og at språk må gjenspeile erfart virkelighet, er verken ekstremt eller transfobt. Det er nødvendig.